Etter så mange år ønsket vi å ta en prat med henne for å høre om hennes tanker om tiden ved senteret.
Askeland begynner med å fortelle at hun i 1994 fikk i oppdrag av Barne og familie departementet (BFD) å
finne fram til faglig og forsvarlig behandling for ungdom med alvorlige atferdsvansker, i form av kriminalitet og vedvarende rusmisbruk.
Hun fikk oppdraget på bakgrunn av sin lange erfaring innen psykisk helsevern for barn og ungdom med atferdsvansker, og fra sitt arbeid med å omgjøre Aline fra et spedbarnshjem til et kompetansesenter for spedbarn og deres familier
- På Aline så jeg hva manglende omsorg gjør med barn. Jeg erfarte det enda sterkere da jeg over en periode på to år arbeidet på et russisk barnehjem på slutten av 1990-årene. Felles for det jeg erfarte på Aline og barnehjemmet var at barn trenger kjærlige, trygge og forutsigbare foreldre som gjør dem i stand til å utvikle potensialet sitt, forteller hun videre.
Økt kunnskap om atferdsvansker blant barn og unge
På bakgrunn av dette utredningsarbeidet tok Askeland, med BFD og HOD (Helse-og omsorgsdepartementet), initiativ til en ekspertkonferanse om barn og unge med atferdsvansker. Norges forskningsråd påtok seg å arrangere denne konferansen. Formålet med konferansen var å finne fram til systematisk og anvendelig kunnskap om årsaksforhold, forebygging og behandling.
Samtidig nedsatte Norges forskningsråd en ekspertgruppe som skulle foreta en redegjørelse om hvilke tilnærminger som kunne anbefales i forebygging og behandling for denne målgruppen. Ekspertgruppen bestod av anerkjente fagfolk på fagområdet, deriblant Terje Ogden, senere forskningsdirektør ved NUBU.
Begynnelsen til NUBU
På bakgrunn av ekspertuttalelsen som kom i kjølvannet av ekspertkonferansen i 1997, opprettet BFD det som ble kalt Atferdsprosjektet hvor Terje Ogden utpekte seg som en suveren kandidat til å lede dette arbeidet i 1998. Men raskt ble det tydelig at oppdraget ikke kunne realiseres uten flere medarbeidere. Det tok likevel nærmere to år før de fire fagpersonene som kom til å utgjøre ledelsen av senteret de neste 20 årene, var på plass.
Askeland fikk ansvar for utviklingsavdeling barn, Bernadette Christensen for utviklingsavdeling ungdom, Terje Ogden for forskningsavdelingen og Terje Christiansen for forskningsstøtte, økonomi og administrasjon.
Fagpersonene som kom til å utgjøre ledelsen av NUBU i 20 år: Fra venstre: Bernadette Christensen, Terje Christiansen og Terje Ogden.
De fikk også raskt Anne Arnesen inn i 2002 som gjorde et stort arbeid med skolemodellen PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling).
I 2003 ble prosjektet videreført til et permanent forskning- og utviklingssenter, og Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS ble etablert, som en del av Unirand AS. I 2017 endret senteret navn til Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge – NUBU. I dag er NUBU datterselskap til NORCE Research.
Innhenting av kompetanse fra internasjonale miljøer
Da avdeling barn ved NUBU skulle iverksette virksomheten med utvikling av forskningsbaserte tilnærminger tok de kontakt med internasjonalt anerkjente miljøer for å få den mest anerkjente kompetansen som var på feltet. De måtte også ha mulighet til å evaluere behandlingsmetoder utprøvet i norske familier som hadde vist seg virksomme i andre land. PMTO (Parent Management Training – Oregon) var en slik metode.
Med bakgrunn i kontakten som ble etablert på ekspertkonferansen, inviterte Askeland Gerald Patterson og Marion Forgatch til å gjennomføre opplæring av de 30 første norske terapeuter i PMTO. Begge var svært motivert og imøtekommende for å bistå med opplæring, utvikling og spredning av PMTO i Norge.
Gjensyn: Våren 2017 kom Marion Forgatch på besøk til Bergen. Forgatch var en av de som hjalp avdeling barn helt fra starten med PMTO. Foto: NUBU.
Askeland håndplukket 30 dyktige terapeuter fra BUP og det statlige barnevern, for å kunne sette sammen et kompetent team, og i 2001 hadde Norge sitt første kull (første generasjon) med PMTO terapeuter.
Deretter valgte hun ut nøkkelpersoner til å utgjøre de som kunne være med i et faglig nettverk for å bidra i det landsomfattende opplærings- og implementeringsarbeidet.
Disse terapeutene fikk raskt ansvar for egne regioner og etter hvert kommuner, som igjen ble til regionale opplæringsnettverk, som i dag består av veiledere, sertifisører og kvalitetssikrere.
Hentet inn dobbelkompetanse
Etter en stor innsats med å få på plass PMTO studien, var det viktig å innfri målsettingen om tidlig innsats og forebygging av atferdsproblemer, formulert av ekspertgruppen. Forebyggingsprogrammet Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) og senere MATCH (Modular Approach to Therapy for Children with Anxiety, Depression, Trauma and Conduct Problems), sistnevnte med fokus på angst, depresjon og traumer, ble to programmer som senteret har nedlagt et felles stort arbeid å få utprøvd.
Avdeling barn hadde omfattende kontakt med internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer i USA, Canada, Australia og Sverige for å hente inn nyvunnen kunnskap og kompetanse. I disse fagmiljøene hadde de ofte både klinisk ekspertise og forskningskompetanse hos én og samme person.
Det ble mange spennende og givende fagturer. De besøkte igjen Gerald Patterson og Marion Forgatch ved Oregon Social Learning Center (OSLC). Og de besøkte Child Developmental Institute i Toronto i Canada for å lære av de som utviklet Stop Now And Plan (SNAP).
De utrolige årene: Carolyn Webster Stratton og Elisabeth Askeland i Seattle i 2002. Foto: NUBU.
De besøkte også Carolyn Webster Stratton i Seattle som hadde utviklet De utrolige årene, og videre var de i Brisbane, Australia, for å møte Matt Sanders og hans miljø, utvikleren av Triple P – Positive Parenting Program.
Senere har de også besøkt John Weisz, utvikleren av MATCH.
- De begynte som våre mentorer, og ble etter hvert våre faglige kollegaer, sier hun.
Måten Askeland beskriver disse turene på gjør det tydelig at fagpersonene de møtte og samarbeidet med hadde stor påvirkning på det videre utviklingsarbeidet.
- Denne omfattende internasjonale utvekslingen både innenfor utvikling, implementering og forskning medførte at mange av disse fagmiljøene også ble representert i form av forelesere på NUBUs nasjonale fagkonferanser gjennom årene, noe som kom hele fagfeltet til gode.
Viktig å vite hva som virker og for hvem
Avdeling barn har alltid hatt et omfattende samarbeid med forskningsavdelingen ved NUBU både under planlegging av forskningsstudiene og hvordan anvende de ulike resultatene i videreutviklingen av klinisk praksis
Som et eksempel på dette nevner Askeland den nye intervensjonen Støtte til mestring. Hun sier intervensjonen er sammensatt av alt avdeling barn har gjort de siste 20 årene. Her har de tatt med seg den viktigste kunnskapen fra PMTO, forebyggingsprogrammet TIBIR, PALS, Triple P, SNAP, De utrolige årene, Marte Meo, International Child Development Programme (ICDP) og Tuning into kids, samt betydningen av å komme tidligst mulig inn i familien.
I denne forbindelse besøkte de professor Phil Fisher i Eugene, Oregon.
Innhenting av kunnskap: Elisabeth Askeland og Truls Tømmerås, forsker ved NUBU, på besøk til OSLC i 2019 under utviklingen av Støtte til mestring. Her sammen med professor Phil Fisher. Foto: NUBU.
- Det er både veldig spennende og krevende å forske på denne metoden, men det er veldig viktig å få kunnskap om hva som virker for hvem, når, hvordan og under hvilke betingelser, understreker hun.
Ildsjeler
Men å evaluere og foredle metoder er ingen enkel sak.
- Vi hadde aldri kommet dit vi er nå uten alle de dyktige menneskene som kom til underveis, både alle som har vært og de som fortsatt er en del av senteret. Vi har jevnt over hatt en utrolig stabil, høykompetent og arbeidsom gruppe ansatte, forteller Askeland tydelig stolt.
PMTO i Norge: Elisabeth Askeland i en paneldebatt under Global Implementation Conference (GIC) i Skottland i 2019. Her med et oversiktsbilde over noen av nøklepersonene involvert i PMTO i Norge. (Sammensetningen av regionskoordinatorer har endret seg noe siden 2019). Foto: NUBU.
Askeland forteller også om stor entusiasme og støtte fra BFD gjennom alle år.
- Uten den støtten hadde vi ikke vært der vi er i dag. BFD videreførte den økonomiske støtten, og denne støtten har vært avgjørende for at senteret har kunnet gjøre det arbeidet vi gjør.
Askeland mener det viktigste vi kan gjøre for barn og unge er å sikre dem trygge foreldre og inkludere dem og ha økt toleranse for det som er annerledes. Denne annerledesheten, den kan endre seg.
- Vi er ikke statiske. Og vi må aldri miste troen på barns endringsmuligheter. Med gode, støttende foreldre og trygge hjem, kan barn tåle mange snubletråder underveis. Har du gode støttespillere og hjelpere rundt deg som foreldre, lærere og nærmiljø, kan skjevutvikling forebygges og skape endring i et vanskelig livsløp.
PMTO-nettverk: Elisabeth Askeland og Anett Apeland, nåværende fagdirektør avdeling barn NUBU, på Island i 2014 med det europeiske PMTO-nettverket. Foto.NUBU.
Stolt og glad
Det er mye Askeland er stolt over etter å ha jobbet på NUBU i snart 22 år. Først og fremst er hun stolt over at senteret som helhet lyktes med en nasjonal implementering av forskningsbasert praksis som er kommet tusenvis av barn, ungdom og deres familier til gode.
- Vi har vært med å skape større åpenhet for forskningsbasert klinisk arbeid, og vi har et eksplisitt fokus på kompleksiteten bak utfordringene som barn og unge med atferdsvansker møter. Vi har også vært med å skape et familiefokus hvor entusiasme og mestring hos foreldre og barn er noe som foreldrenes uttrykker i studier av brukerfornøydhet, noe som viser seg å være spesiell høy blant familier som har mottatt senterets tilnærminger.
GIC 2019: Elisabeth Askeland sammen med Terje Christiansen, Anett Apeland og fagpersoner fra det europeiske PMTO-nettverket under en internasjonal implementeringskonferanse i Glasgow, Skottland.
Sist, men ikke minst er hun utrolig stolt over sine medarbeidere.
- Jeg vil gjerne få benytte anledningen til å fremheve en helt spesiell fagperson som har vært ved min høyre hånd i nesten 20 år, Anett Apeland. At hun tok stafettpinnen etter meg har gjort at jeg kan lene meg tilbake, vel vitende at NUBU har fått en arvtaker med uvanlig høy faglig integritet, arbeidsvilje og med bred kompetanse som vil sikre kompetent hjelp til sårbare barn og deres familier også i årene fremover.
