logo

Søk

Å bygge en god skolekultur tar tid

For at et tiltak skal virke og ha best mulig effekt må man følge opp og være tro mot den anbefalte måten å jobbe på. En ny studie har undersøkt hvilke faktorer som er viktigst for å sikre god etterlevelse og dermed effekt, av PALS-modellen over tid.

For at et tiltak skal virke som tenkt, så må man følge opp og være tro mot den anbefalte måten å jobbe på. Å etterleve anbefalt arbeidsmåte er altså en forutsetning for å oppnå best mulig effekt av tiltak.

Fagfolk kaller dette for «implementeringskvalitet», noe som det slett ikke er lett å få til å vare over lang tid i skolen.

Skal forebygge og redusere problematferd i skolen

I en ny studie har forsker Mari-Anne Sørlie ved NUBU undersøkt hvilke faktorer som er viktigst for å sikre god etterlevelse og dermed effekt, av PALS-modellen over tid.

PALS er en forkortelse for «positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling».

Bruk av PALS i skolen har som mål å utvikle en positiv skolekultur for å styrke elevenes skolefaglige og sosiale ferdigheter. Tiltaket skal også forebygge og redusere problematferd.

Alle elever og ansatte i 1.–10. klasse er i målgruppen for modellen der alle involveres i og utenom undervisningssituasjonen på alle skolens områder.

Sørlie har studert både strukturelle, kulturelle og undervisningsrelaterte forhold for å se hva som betyr mest for å «holde trykket oppe» over tid.

Vi snakker da om tiden etter at modellen er innført, når opplæring og ekstern oppfølging trappes betraktelig ned.

Testet 300 faktorer som kan påvirke

Sørlie forklarer at de fleste tidligere studier på effekter av skolebaserte tiltak har sett på faktorer som er viktige for høy implementeringskvalitet i den første fasen. Hva som har betydning for god etterlevelse og effekt over tid, er foreløpig lite undersøkt.

Forskere vet ikke om det er de samme faktorene som spiller inn i tidlig fase som etter fire–fem år.

Forskningen som hittil er gjort på effekter av modellen etter kort tid i USA, viser at følgende påvirker tiltakene: Tydelige retningslinjer, skolens organisering og kapasitet, god støtte fra skolens ledelse og god opplæring fra programtilbyderne, skolestørrelse og grad av stabilitet i ressurser og i personalet.

Sørlie har sett på 65 grunnskoler i Norge, fra 1.–7. klasse, som har implementert PALS-modellen over flere år.

Hun har analysert og testet ut over 300 ulike faktorer som kan påvirke etterlevelsen over tid.

Interne forhold var viktigst over tid

Dette hadde størst påvirkning: Interne forhold ved skolen, særlig lærernes undervisningspraksis og hvor godt modellen var implementert og gjennomført i tidlig fase.

– Den mest avgjørende faktoren for at skoler opprettholder trykket i PALS-arbeidet over tid, var hvorvidt de ansatte var positive eller negative til vitenskapelig utviklede programmer fra start, og om de opplevde at modellen passet inn i deres daglige praksis, forteller Sørlie.

Andre viktige faktorer for vellykket implementering over tid er hvorvidt læringsmiljøet for øvrig er preget av positive lærer-elev-relasjoner, hvor oppmerksomme elevene er i læringssituasjoner og hvor høy andel det er av elever med såkalte internaliserte problemer som angst og sosial vegring.

Det siste var noe overraskende for Sørlie, da PALS er rettet mot forebygging og reduksjon av det ekspertene kaller eksternalisert problematferd som bråk og uro i klassen, slåssing og trakassering.

Forklaringen kan være at skoler med mer komplekse utfordringer i utgangspunktet, også er de som tror de vil ha mest nytte av å implementere PALS.

Valgte å ignorere mindre problemer

Sørlie fant også at lærernes kollektive opplevelse av mestring hadde betydning for hvor god eller dårlig skolens etterlevelse av modellen var over tid.

De skolene hvor lærerne i utgangspunktet hadde liten tro på sine felles evner til å sikre alle elever gode læringsbetingelser og håndtere problematferd, utviklet seg til å bli de skolene som hadde høyest implementeringskvalitet etter fem år med PALS.

I skoler med god etterlevelse over tid viste det seg også at lærerne etter hvert gjerne valgte å benytte ignorering som en måte å takle mindre alvorlig problematferd på.

Det å overse problematferd ble begrunnet med at de på denne måten ville forsøke å forhindre at den utviklet seg.

Viktig at starten er god

Studien viser hvor viktig det er med god implementering og integrering allerede fra start og at nødvendige lokale tilpasninger gjøres uten å bryte de grunnleggende komponentene og prinsippene i PALS-modellen.

– Funnene fra denne studien gjør det mulig å tidlig identifisere hvilke skoler som vil trenge ekstra støtte og oppfølging under implementeringsprosessen for å kunne oppnå tilstrekkelig etterlevelse av metoden og effekter av PALS over tid, forteller Sørlie.

Studien viser at i skoler som ikke implementerer modellen godt fra starten av, vil ikke de ansatte oppleve de ønskede endringene hos elever eller i skolemiljøet. De kan dermed lett miste motivasjonen til å opprettholde arbeidet med PALS over tid.

Når modellen derimot er godt implementert, vil det føre til positive endringer i læringsmiljøet og elevenes atferd. Det vil igjen styrke de ansattes praksis og tro på sine evner til påvirkning.

 

Referanse:

Sørlie, M.-A. (2021). Structural, cultural and instructional predictors essential to sustained implementation fidelity in schools: The School-Wide Positive Behavior Support Model (SWPBS). International Journal of Educational Research Open. Volumes 2–2, 2021, 100082. https://doi.org/10.1016/j.ijedro.2021.100082

 

Denne artikkelen var først publisert på forskning.no

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Meld deg på vårt nyhetsbrev

Våre nettsteder

www.swis.no
www.pmto.no
www.barnssosialeutvikling.no

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2022 | Personvern