Boka gir leseren en samlet framstilling av åtte intervensjoner som alle har vist dokumentert effekt, hvorav to omfattes av pågående studier ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). Disse er henholdsvis Mestringskurs for ungdom, med Thormod Idsøe som hovedforsker, og MATCH, med forsker Kristine Amlund Hagen i spissen for studien.
Øvrige metoder som alle får sine kapitler i boka er
-
Cool Kids / Chilled
-
FRIENDS-programmet
-
Mestringskatten
-
Dialektisk atferdsterapi for ungdom
-
Traume-fokusert kognitiv atferdsterapi
- AART
Et avsluttende kapittel tar dessuten inn omtaler av andre individrettede metoder, deriblant Læringsbasert rusbehandling, en integrert del av alle NUBUs ungdomsprogrammer (det vil si MST, FFT og TFCO).
Systematisk hjelp
Å hjelpe barn med emosjonelle, atferdsmessige eller sosiale problemer har alltid vært et anliggende for voksne – og en kilde til bekymring. Men det var først på femtitallet at forskerne grep fatt i problematikken. De siste to tiårene har forskningen på systematisk hjelp og intervensjon for barn og unge skutt fart.
Forfatterne har valgt å bruke begrepet intervensjon framfor behandling, og begrunner dette med at intervensjon er et bredere begrep som kan omfatte både kortere og forebyggende innsatser, og som ikke forutsetter at det foreligger en diagnose i forkant.
Depresjon og angst
Intervensjonene nevnt over retter seg i stor grad mot internaliserte – indre – problemer, som depresjon og angst. Bare én av dem – ART (eller AART) – retter seg hovedsakelig mot eksternaliserte – ytre – problemer, som aggresjon og sinne. Den type problemer adresseres som oftest gjennom foreldretrening, som for eksempel De Utrolige Årene eller PMTO (Parent Management Training – Oregon). Mens internaliserte problemer best behandles gjennom individuelt rettet behandling av det enkelte barn eller den enkelte ungdom.
Ofte er bildet dessuten mer sammensatt enn som så. Norske studier har vist at komorbiditet (sammensatte vansker) kan være mer normen enn unntaket, blant barn med psykiske problemer. Dette er en virkelighet som NUBU nå over tid har nærmet seg gjennom programmet MATCH (Modulbasert behandling for barn og unge med angst, depresjon, traumatisk stress og atferdsproblemer), behørig beskrevet gjennom et helt kapittel i boka.
Boka inngår i serien Intervensjon og evidens. Serie om systematiske tiltak for å støtte barns utvikling.
De fremste på feltet
Redaktørene John Kjøbli (nå RBUP), Helene Eng (RKBU Nord, redaksjonssjef for tidsskriftet Ungsinn), Sigrun K. Ertesvåg (Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger) og Ivar Frønes (professor emeritus, UiO, og seniorforsker ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge – NUBU) har knyttet til seg fagfolk fra øverste hylle.
Langt de fleste kapitlene er signert hele forfattergrupper, mens enkelte, som Tine K. Jensen, alene tar for seg behandling av traumatiserte barn og ungdommer.
Utvalgskriterier
I likhet med de tre foregående bøkene i serien, har en også i arbeidet med boka «Å mestre det vanskelige. Individrettede intervensjoner for barn og unge», lagt en del vesentlige krav til grunn for utvalget av intervensjoner.
Intervensjonene skal
-
være tilgjengelige for praksisfeltet i Norge
-
ha identifisert klare mål for endring
-
være utviklet med en tydelig forankring i sentrale teoretiske perspektiver for de typene vansker intervensjonen er rettet mot
-
ha en god implementeringsstrategi, forankret i teori om hvordan man skaper endring på det aktuelle feltet
-
være evaluert med et forskningsdesign som kan avdekke effekter, fortrinnsvis i Norge
-
ha resultater som er publisert i puliseringskanaler med fagfelleordning, fortrinnsvis i internasjonale vitenskapelige tidsskrift.
Illustrasjon: Forsiden av boka «Å mestre det vanskelige». Gyldendal Akademisk.