Det er en sammenheng mellom utfordringer barn i barnevernet ofte opplever og skolevansker. Årsakene til at mange barn med erfaring fra barnevernet strever på skolen, er mange og sammensatte.
Faktorer som påvirker skolemestring
Individuelle faktorer
Læring og mestring på skolen avhenger av flere typer ferdigheter. Barn som strever med å regulere sine følelser, oppførsel og konsentrasjon har større risiko for å havne «bakpå» når det gjelder skoleprestasjoner.
Som gruppe har barn med tiltak i barnevernet også oftere psykologiske eller sosiale vansker sammenlignet med jevnaldrende. Sett i sammenheng med at psykisk helse gir en pekepinn på skolemestring, kan det være en av flere forklaringer på hvorfor barn med erfaring fra barnevernet oftere strever med skolen. Det er samtidig viktig å poengtere at selv om det er en økt frekvens av psykiske og sosiale vansker blant barn og unge med tiltak fra barnevernet, er det ikke slik at alle unge som har kontakt med barnevernet har psykiske eller sosiale vansker, eller strever på skolen.
Faktorer i barnets miljø
Foreldre er de viktigste bidragsyterne til barns skolemestring. Men i familier som opplever mye stress og mange utfordringer kan oppmuntring, oppfølging og involvering i barnas skolehverdag bli en mangelvare i det daglige fordi dette gjerne krever overskudd.
Studier viser at voksne har lavere forventninger til skoleprestasjonene til barn som får tiltak i barnevernet enn andre barn. Samtidig vet vi at barn som det stilles høye, men realistiske forventninger til, presterer bedre sammenlignet med barn det stilles lavere forventninger til. Lave forventninger påvirker også barnas selvoppfatning og sannsynligvis også senere utdanningsvalg.
Samspill mellom barnet og miljøet
Barns utvikling utfolder seg ofte i det som beskrives som «kaskader» (eller snøballeffekter), ikke minst når det gjelder problemer eller vansker. For eksempel, hvis et barn strever med leseferdigheter tidlig i sin skolegang vil disse vanskene over tid vokse seg større, og etter hvert også spille over på ferdigheter i andre fag, som biologi eller matematikk. Slik kan det balle på seg i en slags «problemkaskade».
Barn med erfaring fra barnevernet har ofte en del kjennetegn som plasserer dem i risiko for å havne i slike problemkaskader. En god forståelse for hvordan slike spiraler utvikler seg, øker sannsynligheten for å klare å bryte dem.
Faktorer knyttet til barnevernet
Når barnevernet blir involvert i familien oppstår en mulighet for å bryte de negative spiralene. Konkrete tiltak kan settes inn med sikte på å snu det negative samspillet.
Det er naturlig å tenke at man ønsker å belaste barnet så lite som mulig gjennom en vanskelig periode i livet, men dersom fokus på barnets skolegang blir tilsidesatt av behov for kun å arbeide med psykososiale forhold, kan vi gjøre barnet en bjørnetjeneste.
Hvorvidt barnet får hjelp til å bryte en uheldig utviklingsspiral kan ha store betydninger for deres liv som unge voksne.
Unge voksne med erfaring fra barnevernet har høyere risiko for utenforskap
Det som kjennetegner barn med barnevernserfaring og som klarer seg godt i voksenlivet er ofte at de har mestret skolen. Skolemestring er en sterk beskyttende faktor. Når barnevernet vil verne om barna og deres fremtid, må det derfor verne om barnas skolegang.
Opplevd mestring øker troen på egne evner til å håndtere utfordringer og stress, noe som beskytter mot psykiske vansker, gir styrke til å håndtere nye situasjoner og kan fremme motstandsdyktighet. Skolemestring gir også tilgang til ressurser og sosial status og hindrer at en faller utenfor.
Kunnskapshull: hvordan kan vi øke skolemestring?
Det finnes få studier som har undersøkt hvilke tiltak som kan bidra til å øke skolemestring i denne gruppen med barn, og om slike tiltak har effekt.
Selv om vi vet lite om konkrete tiltak for å øke skolemestring hos barn i barnevernet finnes det en del kunnskap om hvilke områder tiltakene bør rette seg mot.
En stor mengde studier peker på foreldres betydning, og særlig viktigheten av positiv foreldreinvolvering i barnets skolehverdag og forutsigbare rutiner i familien. Barnevernet er i en unik posisjon til å hjelpe foreldre med å styrke nettopp disse forholdene. Men først må vi få god kunnskap om hva som er effektiv skolestøtte for barn i barnevernet.
