logo

Søk

BarnogUnge21 anbefaler økt satsing på implementering og forskning

BarnogUnge21 strategien ble nylig lansert. Betydningen av implementering og en styrket satsning på forskning blir løftet fram som særlig viktig når strategien skal omsettes til praksis.

Den 3. februar 2021 ble BarnogUnge21 strategien lansert og overlevert statsministeren og barne- og familieministeren. Strategien inneholder anbefalinger om hvordan forskning og kompetanse til det beste for utsatte barn og unge i det 21. århundre kan heves, organiseres og kvalitetssikres. 

Den peker på kunnskapshull og skal fremme kunnskapsbasert oppvekstpolitikk. Det er Barne- og familiedepartementet (BFD) som på vegne av regjeringen og andre involverte departement har tatt initiativ til strategien. Det har vært et omfattende arbeid som har pågått siden 2019.

Forskning, utvikling og innovasjon står som viktige pilarer i strategiarbeidet og i de påfølgende anbefalingene.

NUBU har vært involvert i dette arbeidet på flere måter. Terje Ogden, seniorforsker ved NUBU, har sittet i strategigruppen, administrerende direktør Kristine Amlund Hagen har deltatt i en av arbeidsgruppene, og flere fagpersoner i NUBU har bidratt til høringssvarene til delrapportene.

Grunnlaget for en trygg oppvekst

Som en samlebetegnelse defineres «utsatte barn og unge» som en gruppe som, ifølge forskning, har større behov for hjelp enn andre barn og unge.

Det er tre forhold som fremheves som legger grunnlaget for en trygg oppvekst og for mulighetene barnet har til å mestre livet som voksen:

1) gode og trygge relasjoner

2) beskyttelse mot kronisk og alvorlig stress

3) utvikling av ferdigheter

«Ut av blindsonen»

Strategien har fått tittelen «Ut av blindsonene» for å formidle at mange av årsakene til at vi ikke klarer å hjelpe utsatte barn og unge godt nok er at vi har mangler (eller operer i blindsoner) når det gjelder flere forhold:

- Helheten: Vi ser og hjelper kun deler av problemene barna og familiene står i mye fordi tjenestene, forvaltningen og kunnskap og kompetansesentrenes fokuserer stort sett på enkeltsider ved barns oppvekst.

- Kunnskap: Vi trenger mer kunnskap om og fra barna, de unge og deres familier, og om hva de trenger.

- Treffsikkerhet: Vi treffer ikke godt nok med tiltakene fordi vi kun ser deler av bildet.

God implementering er avgjørende

– NUBU ønsker strategien velkommen. At implementering, det å omsette forskningskunnskap til praksis, løftes frem så tydelig i strategien, er spesielt gledelig. Implementering er et fagfelt og en aktivitet NUBU er og har vært opptatt av i mange år, sier Kristine Amlund Hagen. 

NUBU har etter hvert opparbeidet seg mye kunnskap om og erfaring med implementering. Å forstå bedre hva som hemmer og fremmer god implementering av effektive tiltak er avgjørende for å forstå hvordan og hvor godt tiltaket blir tatt i bruk. Det er også avgjørende for å kunne bevege feltet fremover.

– Et tiltak kan være så effektivt og treffsikkert som bare det, men hvis det ikke blir tatt i bruk på en god måte i tjenestene, så uteblir også nytten for de barn og unge som kunne nytt godt av tiltaket, påpeker Hagen.

I strategien står det at metodene finnes, men at det mangler tydelige forventninger fra tjenestene. Det krever at tjenestene jobber systematisk med innovasjon, og henvender seg til forskningen og litteraturen for ikke «å finne opp hjulet på nytt».

Styrke satsningen på forskning

Hagen synes også det er svært gledelig å lese at det anbefales en styrket forskningssatsning som samler aktiviteten om og for utsatte barn og unge i en ny helhetlig satsning. Forskningen bør være av høy vitenskapelig kvalitet. Og det bør være med internasjonalt forskningssamarbeid og internasjonal fagfellevurdert publisering.

– Dette har NUBU god erfaring med og kan derfor bidra med også fremover. Det trekkes fram i strategien at forskningen bør vektlegge tiltaks- og effektforskning med gode design, for å kunne si noe om virkning og nytte. Dette vet mye NUBU mye om. Det er i hovedsak dette NUBU har holdt på med i den tiden vi har eksistert.

Terje Ogden påpeker at «kunnskapstriangelet» som handler om at både forskning, utdanning og praksis skal følge det samme kunnskapssporet er et viktig aspekt her. Han mener de i dag stort sett kjører sine egne løp og prioriterer hva de selv vil legge vekt på uten å skjele så mye til hva som foregår på de andre områdene. 

– Det er derfor et sentralt poeng i strategien at forskning, utdanning, og innovativ praksis knyttes tettere sammen, og gjennom tverrfaglige og tverrsektorielle løsninger bidra til samordnede og helhetlige tjenester for barn og unge og familier. Et mer forpliktende samarbeid og sterkere allianser mellom forskning, utdanning og praksis er nødvendig for å møte de store utfordringene, sier Ogden.

Rollen til kunnskap og kompetansesentrene

Kunnskap og kompetansesentrenes rolle i oppvekstfeltet vies mye oppmerksomhet i strategien. De fremheves som viktige aktører i arbeidet for utsatte barn og unge. De har en rolle som kunnskapsformidlere, rådgivere og samarbeidspartnere for praksisfeltet. Noen, som NUBU, har i tillegg både forsknings- og utdanningsoppgaver.

Det pekes likevel på noen svakheter ved dagens organisering:

- De er mange. Det er 34, nasjonale og regionale, i tillegg til alle Statped sentrene (statlig spesialpedagogisk tjeneste), og med delvis overlappende fokusområder. Det kan derfor være vanskelig å navigere i landskapet, og å vite hvem man skal henvende seg til for faglig støtte.

- Det stilles spørsmål ved hvorvidt alle fagområder er dekket, og om alle barn og unge får et likeverdig, trygt og effektivt tilbud uavhengig av geografi.

- Det er uklart per nå hvordan den omfattende kunnskapen og kompetansen i sentrene kan bli utnyttet bedre i grunn-, videre- og etterutdanningene.

- Det er ikke klart hvilken rolle og hvilke oppgaver kunnskap- og kompetansesentrene skal eller bør ha opp mot tjenestene. Her er det mange ulike ordninger for de ulike sentrene.

På bakgrunn av dette anbefaler forfatterne bak strategien at det blir foretatt en sektorovergripende analyse av kunnskap- og kompetansesentrenes rolle og oppgaveløsning, både vis à vis barnehager, skoler, kommunale tjenester og mot utdanningene rettet mot sårbare barn og unge.

Bør levere på forskning, utvikling og implementering

Hagen synes en gjennomgang er bra.

– Det bør satses på de sentrene som i størst grad svarer opp utfordringene i oppvekstfeltet og som kan levere både forskning, utvikling og implementering. Dette er viktig siden disse aktivitetene får størst kraft når de utføres sammen, og siden kvaliteten på det ene avhenger av de andre for å nå målet: Å kunne tilby gode, trygge, likeverdige og nyttige tiltak til utsatte barn og unge her og nå.

Videre er de to andre forhold som diskuteres i flere sammenhenger i strategien. Den ene er partnerskap, det vil si forpliktende samarbeid mellom tjenester, kunnskap- og kompetansesentre, forvaltningen og kommuner osv. På den måten kan det bli mulig med samskaping i prosessen med å utvikle gode og effektive tiltak.

Det andre som tas opp er brukermedvirkning. Det anbefales at brukermedvirkning får større plass, både fra sluttbrukere (barn, unge, foreldre), men også fra praktikere, og i alle ledd av kunnskapsutviklingen.

– Involvering av brukere, både barn og familier og praktikere, i utvikling av metoder har NUBU erfaring med, og er noe NUBU vil fortsette å videreutvikle. Brukermedvirkning er et viktig aspekt, og det er flott at det også løftes fram i strategien, avslutter Hagen.

Hele strategien kan leses her.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Meld deg på vårt nyhetsbrev

Våre nettsteder

www.swis.no
www.pmto.no
www.barnssosialeutvikling.no

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2021 | Personvern