logo

Søk

Effekter av PALS undersøkt i nasjonal registerstudie

Resultater fra en nasjonal registerstudie tyder på at bruk av den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS i barneskoler kan ha en effekt på problematferd i 7.klasse.

I en ny studie har forskere sett på effekten av en intervensjonsmodell i skolen som skal skape et mer positivt miljø. Foto: Illustrasjonsbilde Colourbox.

Denne modellen kalles PALS og står for «Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen». Mer enn 240 norske barneskoler har allerede innført tiltaksmodellen. Den skal blant annet forebygge problematferd og skape en bedre kultur for læring på første til sjuende trinn. 

Eksempler på tiltak er at lærere skal bli flinkere til å støtte og anerkjenne elevene, elevene undervises i forventet oppførsel, og at brudd på god oppførsel får konsekvenser som på forhånd er klargjort med elevene.

PALS er en norsk tilpasning av en amerikansk modell. Den er videreutviklet og tilpasset norske forhold av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU).

Resultater fra tidligere evalueringsstudier har vist at PALS har positive effekter etter tre års innføring på atferdsproblemer, inkludering, klassemiljø, samt på lærernes daglige praksis og opplevelse av mestring.

Så på effekten i 7. og 8.klasse

Nå har forskere fra Frischsenteret i Oslo, NUBU, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Universitetet i Oslo brukt nasjonale registerdata for å undersøke om PALS også kan ha effekter på andre faktorer.

 Alle grunnskoler (med unntak av ungdomsskoler) i Norge inngår i studien, inkluderte alle som hadde innført PALS på barneskolen i perioden 2002-2012. Dette gjaldt 9 prosent av skolene. De første resultatene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Psychology.

I denne artikkelen så forskerne på om det var mulig å spore noen virkninger av PALS etter at elevene hadde flyttet over til ungdomsskolen. Faktorene de så på var:

- Utbredelse av bråk i klasserommet og mobbing

- Skolefaglige prestasjoner (nasjonale prøver i 8.klasse) og trivsel på skolen

- Andel elever som får hele/deler av undervisningen utenfor ordinær klasse

Mindre bråk og uro

Problematferd i skoler kan ha skadelige kort- og langtidsinnvirkninger på både elevers sosiale fungering, trivsel og skoleprestasjoner.

– Vi fant at det var noe mindre bråk og uro i 7. klasser som hadde elever i PALS-skoler enn på barneskoler som ikke har implementert PALS. Resultatene understøtter derfor tidligere forskning på PALS, forteller medforfatter og forsker ved NUBU, Mari-Anne Sørlie. Langtidseffekter av PALS: Mari-Anne Sørlie er forsker ved NUBU og medforfatter bak den nye studien. Foto: Moment Studio.

Det ble ikke funnet andre signifikante effekter. Det betyr at det ikke ble funnet klare forskjeller i skoleprestasjoner, trivsel eller mobbing mellom elever fra PALS-skoler og elever som hadde gått på andre barneskoler. Men dette var heller ikke å forvente klare effekter ut fra modellens målsetting, innhold og strategier, eller ut fra tidligere forskning, forklarer Sørlie.

Viktige erfaringer

Studien er den aller første landsdekkende registerstudien med fokus på effekter av et skolebasert intervensjonsprogram. Slik er det et eksperiment i seg selv, som kan gi viktige erfaringer for fremtidig tiltaksforskning, ifølge forskerne.

– Men samtidig erfarte vi at tilgangen på relevante variabler i registerdataene er høyst begrenset. De matsjer i liten grad hva PALS-modellen har som uttalte målsettinger, nemlig å redusere omfanget av problematferd. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor sensitive for endring de få, aktuelle problematferdsvariablene er.

Supplerer tidligere forskning

Studien benytter seg av det såkalte DiD-designet (difference-in-difference). DiD har ikke tidligere vært brukt til å evaluere PALS. DiD har imidlertid blitt en nøkkelmetode i evalueringsstudier innen det sosialøkonomiske fagfeltet. Det er fordi det blant annet gjør det mulig å kontrollere for seleksjonsskjevheter og trender som er felles for alle skoler. Skjevhet i seleksjonen er for eksempel at de skolene som velger PALS i utgangspunktet er forskjellige fra andre skoler.

– De begrensede effektene kan skyldes at mange av kontrollskolene innførte andre forebyggende programmer, som også hadde en viss effekt, og at PALS bare ble implementert tilstrekkelig i 30% av barneskolene.

Uten høy kvalitet og troskap til modellen i implementeringsarbeidet, vet man fra tidligere forskning at effektene i beste fall blir små og kortvarige.

– Den nylig publiserte artikkelen er for øvrig den første som presenterer resultater knyttet til mulige effekter av PALS på skoleprestasjoner og mobbing i Norge, avslutter Sørlie.

Referanser:

Borgen, N. T., Kirkebøen, K. J., Ogden, T., Raaum, O., & Sørlie, M-A. (2019). "Impacts of school-wide positive behaviour support: Results from National Longitudinal Register Data." International Journal of Psychology, 08. april 2019.

Sørlie, M-A., Ogden, T., & Olseth, A. R. (2016). Examining Teacher Outcomes of the School-Wide Positive Behavior Support Model in Norway: Perceived Efficacy and Behavior Management. Sage Open, April–June 2016, 1–13. doi:10.1177/2158244016651914.

Sørlie, M-A., & Ogden, T. (2015). School-Wide Positive Behavior Support – Norway. Impacts on problem behavior and classroom climate. International Journal of School & Educational Psychology, 3, 202−217. doi:10.1080/21683603.2015.1060912.

 

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på forskning.no.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Meld deg på vårt nyhetsbrev

Våre nettsteder

www.swis.no
www.pmto.no
www.barnssosialeutvikling.no

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2020 | Personvern