I en ny studie har forskere sett på effekten av en intervensjonsmodell i skolen som skal skape et mer positivt miljø. 
Denne modellen kalles PALS og står for «Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen». Mer enn 240 norske barneskoler har allerede innført tiltaksmodellen. Den skal blant annet forebygge problematferd og skape en bedre kultur for læring på første til sjuende trinn.
Eksempler på tiltak er at lærere skal bli flinkere til å støtte og anerkjenne elevene, elevene undervises i forventet oppførsel, og at brudd på god oppførsel får konsekvenser som på forhånd er klargjort med elevene.
PALS er en norsk tilpasning av en amerikansk modell. Den er videreutviklet og tilpasset norske forhold av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU).
Resultater fra tidligere evalueringsstudier har vist at PALS har positive effekter etter tre års innføring på atferdsproblemer, inkludering, klassemiljø, samt på lærernes daglige praksis og opplevelse av mestring.
Så på effekten i 7. og 8.klasse
Nå har forskere fra Frischsenteret i Oslo, NUBU, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Universitetet i Oslo brukt nasjonale registerdata for å undersøke om PALS også kan ha effekter på andre faktorer.
Alle grunnskoler (med unntak av ungdomsskoler) i Norge inngår i studien, inkluderte alle som hadde innført PALS på barneskolen i perioden 2002-2012. Dette gjaldt 9 prosent av skolene. De første resultatene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Psychology.
I denne artikkelen så forskerne på om det var mulig å spore noen virkninger av PALS etter at elevene hadde flyttet over til ungdomsskolen. Faktorene de så på var:
- Utbredelse av bråk i klasserommet og mobbing
- Skolefaglige prestasjoner (nasjonale prøver i 8.klasse) og trivsel på skolen
- Andel elever som får hele/deler av undervisningen utenfor ordinær klasse
Mindre bråk og uro
Problematferd i skoler kan ha skadelige kort- og langtidsinnvirkninger på både elevers sosiale fungering, trivsel og skoleprestasjoner.
– Vi fant at det var noe mindre bråk og uro i 7. klasser som hadde elever i PALS-skoler enn på barneskoler som ikke har implementert PALS. Resultatene understøtter derfor tidligere forskning på PALS, forteller medforfatter og forsker ved NUBU, Mari-Anne Sørlie. 
Det ble ikke funnet andre signifikante effekter. Det betyr at det ikke ble funnet klare forskjeller i skoleprestasjoner, trivsel eller mobbing mellom elever fra PALS-skoler og elever som hadde gått på andre barneskoler. Men dette var heller ikke å forvente klare effekter ut fra modellens målsetting, innhold og strategier, eller ut fra tidligere forskning, forklarer Sørlie.
Viktige erfaringer
Studien er den aller første landsdekkende registerstudien med fokus på effekter av et skolebasert intervensjonsprogram. Slik er det et eksperiment i seg selv, som kan gi viktige erfaringer for fremtidig tiltaksforskning, ifølge forskerne.
– Men samtidig erfarte vi at tilgangen på relevante variabler i registerdataene er høyst begrenset. De matsjer i liten grad hva PALS-modellen har som uttalte målsettinger, nemlig å redusere omfanget av problematferd. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor sensitive for endring de få, aktuelle problematferdsvariablene er.
Supplerer tidligere forskning
Studien benytter seg av det såkalte DiD-designet (difference-in-difference). DiD har ikke tidligere vært brukt til å evaluere PALS. DiD har imidlertid blitt en nøkkelmetode i evalueringsstudier innen det sosialøkonomiske fagfeltet. Det er fordi det blant annet gjør det mulig å kontrollere for seleksjonsskjevheter og trender som er felles for alle skoler. Skjevhet i seleksjonen er for eksempel at de skolene som velger PALS i utgangspunktet er forskjellige fra andre skoler.
– De begrensede effektene kan skyldes at mange av kontrollskolene innførte andre forebyggende programmer, som også hadde en viss effekt, og at PALS bare ble implementert tilstrekkelig i 30% av barneskolene.
Uten høy kvalitet og troskap til modellen i implementeringsarbeidet, vet man fra tidligere forskning at effektene i beste fall blir små og kortvarige.
– Den nylig publiserte artikkelen er for øvrig den første som presenterer resultater knyttet til mulige effekter av PALS på skoleprestasjoner og mobbing i Norge, avslutter Sørlie.
Referanser:
Denne artikkelen har tidligere vært publisert på forskning.no.
