logo

Søk

Foreldre som bryr seg bidrar til at barn lykkes på skolen

Å mestre skolen er en sterk beskyttende faktor for barn som kommer fra vanskelige familieforhold. Forskere fra RBUP Øst og Sør og NUBU har sett på hvilke tiltak som gir best resultat for disse elevene og familiene.

Noen barn har større risiko enn sine jevnaldrende for å gjøre det faglig dårlig på skolen. På sikt kan de falle ut av skoleløpet, som i sin tur kan føre til en vanskelig framtid for barna.

Mange av disse barna er i familier med dårlig økonomi. De opplever ustabile familieforhold, manglende involvering fra foreldre og Å mestre skolen er en sterk beskyttende faktor for barn som kommer fra vanskelige familieforhold: Forskere fra RBUP ØSt og Sør og NUBU har sett på hvilke tiltak som gir best resultat for disse elevene og familiene. Foto: Illustrasjonsbilde Colourbox.tiltak fra barnevernet.

Forskere fra RBUP Øst og Sør (Regionssenter for barn og unges psykiske helse) og NUBU har i en ny studie undersøkt hvordan tiltak som er rettet mot skole kan støtte barna og familiene på best mulig måte.

De har blant annet analysert 50 tidligere studier som har undersøkt effekten av tiltak for skolestøtte.

Barn som lever med disse risikofaktorene – og som likevel mestrer skolen – har langt mindre sannsynlighet for å begynne med rusmidler, havne på en kriminell rullebane eller bli avhengig av velferdstjenester.

Med andre ord: Skolemestring er en sterk beskyttende faktor mot å falle utenfor samfunnet som voksen.

Skolestøttetiltak kan derfor være en viktig investering i barns framtid.

Å mestre skolen gir barn en bedre framtid

Skolestøttetiltak er tiltak som settes inn for å hjelpe barn som er i risiko med å mestre skolen bedre.

Kristine Amlund Hagen, NUBU, er medforfatter av studien. Hun forklarer at forskerne blant annet har sett på kjennetegn ved tiltak som virker. Foto: Moment studio.Kristine Amlund Hagen, NUBU, er medforfatter av studien. Hun forklarer at forskerne blant annet har sett på kjennetegn ved tiltak som virker.

De har undersøkt innholdet som tiltaket består av og prosessen eller måten tiltaket blir gitt på. De har også analysert implementeringen av tiltaket, det vil si det som er nødvendig for at en metode skal virke slik den er ment, også over tid.

– Disse tre forholdene består igjen av ulike deler. En komponent kan for eksempel være at foreldre støtter og oppmuntrer skolearbeid hjemme. Vi har forsøkt å identifisere de viktigste delene som har vist seg å gi best og oftest effekt, sier Hagen.

Ved å finne det som er felles for de mest effektive tiltakene, kan forskerne bidra til å utvikle tiltak som er enda mer effektive og bedre tilpasset barna og familiene.

Dette kan de gjøre ved å kombinere de delene av tiltakene som flere studier kan bekrefte god effekt av.

Viktig at foreldre bryr seg om skolearbeidet

Involvering av foreldrene ga gjennomgående den beste effekten, viser studien.

Dette gjelder der familieveiledere gir foreldre råd om hvordan de kan involvere seg aktivt i skolearbeidet hjemme. Hvordan best hjelpe til med lekser? Hvilken effekt har positiv forsterkning som ros og oppmuntring?

Funnet støtter opp om tidligere forskning. Foreldres involvering og støtte er svært viktig for hvordan barn gjør det faglig på skolen. Og dette har særlig god effekt:

Positive forventninger fra foreldrene
Aktiviteter hjemme for å stimulere til læring

– Foreldre som tidlig hjelper sitt barn med å lære seg gode rutiner og struktur for skolearbeid, gir også barnet et bedre utgangspunkt for å tilegne seg kunnskap. Trening er også viktig. Jo mer barn øver på lesing og matte, desto flinkere blir de, sier Hagen.

Den mest effektive kombinasjonen

Forskerne fant at også dette hadde god effekt: Når profesjonelle veiledere samarbeider med foreldre om involvering i skolearbeidet hjemme .

– Familiene får hjelp av familieveiledere til å konkretisere hva det vil si å vise engasjement og involvering i barnas skolegang. Veilederne følger opp familiene, motiverer og løser problemer sammen med dem, forklarer Hagen.

Veilederne på sin side får også oppfølging og veiledning. Slik kan de være sikre på at de hjelper barna og foreldrene ved å nettopp bruke de tiltakene som gir mest nytte og best effekt, ifølge forskningen og den nye kunnskapen.

Studien viser hva som er det mest viktige for å unngå at barn tidlig utvikler hull i kunnskapen og senere faller ut av skolen:

Det viktigste foreldre kan gjøre er å engasjerer seg, fremme struktur og rutine rundt skolearbeid, vise positive forventninger og å oppmuntre barnet.

– Og det viktigste ansatte i barnevernet kan gjøre for verne om barns fremtid, er å støtte og veilede foreldrene i denne oppgaven på kunnskapsbaserte måter, sier Kristine Amlund Hagen.

Referanse:

Engell, T., Kirkøen, B., Hammerstrøm, K. T., Kornør, H., Ludvigsen, K. H. & Hagen, K. A. (2020) Common Elements of Practice, Process and Implementation in Out-of-School-Time Academic Interventions for At-risk Children: a Systematic Review. Prevention Science, 2020. Doi.org/10.1007/s11121-020-01091-w.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på forskning.no.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Meld deg på vårt nyhetsbrev

Våre nettsteder

www.swis.no
www.pmto.no
www.barnssosialeutvikling.no

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2020 | Personvern