– Målet med å utvikle en grunnmodell for hjelpetiltak er å sikre at barn og ungdom får kunnskapsbasert, tilpasset og riktig hjelp til rett tid, uansett hvor i landet de bor, og uansett om de bor i en stor eller liten kommune, sier Kristin Berg Nordahl, prosjektleder og forsker ved NUBU. 
Grunnmodellen skal bidra til dette gjennom å styrke kvalitet, forutsigbarhet og likeverdighet i barnevernets hjelpetiltaksarbeid. I første omgang er de to prioriterte målgruppene familier med barn fra 4 til 12 år og unge voksne som trenger bistand fra barnevernet etter fylte 18 år.
Bufdir har, på vegne av Barne- og familiedepartementet, gitt oppdraget med å utvikle og prøve ut en grunnmodell for hjelpetiltak sammen med utvalgte barneverntjenester til NUBU, RKBU Vest (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – NORCE) og RBUP Øst og Sør (Regionssenter for barn og unges psykiske helse).
Kristin Berg Nordahl (NUBU) leder prosjektarbeidet i nært samarbeid med Andreas Høstmælingen (fagpolitisk direktør ved RBUP Øst og sør) og Øivin Christiansen (forsker ved RKBU Vest).
Store forskjeller i arbeidet med hjelpetiltak i barnevernet
Bakgrunnen for oppdraget er en rekke tilsyns- og forskningsrapporter som peker på at det ofte er vanskelig å se sammenhengen mellom de problemer som er identifisert i undersøkelsesfasen og de hjelpetiltak som settes inn. Det finnes dessuten liten forskningsbasert kunnskap om virkningen av de fleste hjelpetiltakene som blir gitt.
«Råd og veiledning» er det klart vanligste hjelpetiltaket, men innholdet i dette tiltaket er svært varierende og det er svært usikkert om det treffer barna og familienes behov.
Utvikling sammen med brukerorganisasjoner
For å sikre at hjelpetiltakene treffer de som trenger hjelp fra barnevernet, vil kompetansesentrene både innhente kunnskap fra og samarbeide med relevante brukerorganisasjoner, forteller Nordahl.
Det er allerede etablert kontakt med noen av organisasjonene, og flere vil bli kontaktet med forespørsel om å delta.
Grunnmodellen skal
bygge på beste tilgjengelige kunnskap fra forskning og praksis,
tydeliggjøre hvordan barn, unge voksne og foreldre systematisk skal høres og medvirke,
kunne tilpasses barn og familier med minoritetsbakgrunn og ulike kulturelle kontekster,
kunne tilpasses kommuner av ulik størrelse og med varierende ressurser.
Mange barnevernstjenester ønsker å være med
Når det gjelder pilotkommuner er det ingen tvil om at utviklingen og utprøvingen av grunnmodellen vekker interesse og vitner om et behov hos tjenestene i kommunene, sier Nordahl. 
Blant mer enn 30 søknader har Bufdir, med innspill fra kompetansesentrene, plukket ut 10 tjenester som får være med å utvikle og prøve ut grunnmodellen.
– Det er gledelig at så mange barneverntjenester er interesserte i å være med. Tjenestene som har søkt har ulik motivasjon for interessen, men felles for alle er at de ønsker å bidra til bedre kvalitet og mer treffsikkerhet i barnevernets hjelpetiltaksarbeid. Vi ser fram til å samarbeide med tjenestene, og til å prøve ut grunnmodellen i det ordinære tjenesteapparatet.
Faglig innhold, implementering og evaluering
Oppstarten av dette prosjektet har, som mye annet de siste månedene, gått noe saktere enn forventet grunnet koronakrisen.
Nordahl forteller de imidlertid er i gang med å innhente kunnskap som grunnlag for utvikling av modellen, både fra forskning, praksisfeltet og brukerorganisasjonene.
Det overordnete oppdraget som skal gi et grunnlag for en helhetlig tilnærming og samarbeid med familiene består av tre deloppdrag:
1. Utvikling av faglig innhold i en helhetlig grunnmodell for hjelpetiltak for de prioriterte målgruppene med tilhørende planer for utprøving tjenestene.
2. Utprøving av grunnmodellen i samarbeid med tjenestene og implementeringsstøtte underveis i utprøvingsperioden.
3. Evaluering og justering av modellen underveis ut fra erfaringer innhentet fra barnevernstjeneste og barna, ungdommene og familiene som deltar i piloten.
Samarbeidet med utvalgte barneverntjenester vil etter planen komme i gang for alvor etter sommerferien. Utover høsten vil et utkast til en grunnmodell som kan prøves ut i de kommunale barneverntjenestene, gradvis se dagens lys.
