logo

Søk

Hva bidrar til god skolefungering hos ungdommer som mottar MST?

Hvilke faktorer kan medvirke til god skolefungering for ungdom med atferdsvansker? Dette er ett av spørsmålene i en hovedoppgave fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Ungdom som utfører alvorlige normbrudd risikerer langvarig marginalisering og utenforskap. I dagliglivet er skolen en viktig arena for både inkludering og læring. I behandling av ungdom med atferdsvansker er det derfor viktig å hjelpe ungdommen, familien og skolen med å legge til rette et skoletilbud som ungdommen både møter opp til og lykkes med i rimelig grad. 
 

Bedre skolehverdag etter MST-behandling?

I en ny hovedoppgave fra Universitetet i Oslo har Signe Ødegård Eide og Julie Birgitte Solberg undersøkt behandlingsdata for 3.969 ungdommer og familier som mottok MST (Multisystemisk terapi) i perioden 2013-2020. MST er en familie- og nærmiljøbasert behandling for ungdom, i alderen 12–18 år, med alvorlige atferdsproblemer. Det kan dreie seg om ungdom som er voldelig eller aggressiv, som har problemer på skolen, som ruser seg, eller som har venner som har uheldig innflytelse på dem.


Eide og Solberg har analysert i hvilken grad endring i individuelle og systemiske forhold hadde betydning for hvor godt ungdommene fungerte på skolen ved endt behandling. Skolefungering handler i denne sammenheng både om deltakelse, prestasjoner og relasjoner.

I tillegg til demografiske opplysninger og behandlingsdata brukte de data fra YLS/CMI (Youth Level of Service/Case Management Inventory) (Hoge & Andrews, 2002). Dette er et verktøy behandlingsteamene benytter for å kartlegge fremtidig risiko for alvorlige atferdsvansker. Det omhandler både statiske og dynamiske (foranderlige) risikofaktorer ved ungdommen selv og de systemiske arenaene ungdommene lever i til hverdags.
 

Både individuelle og systemiske endringer viktig

I hovedoppgaven fant de at:

- Ungdommene fikk betydelig bedre skolefungering i løpet av MST-behandlingen

- De familiene som fullførte hele behandlingsforløpet oppnådde best resultater

- Endring både i systemfaktorer rundt ungdommen og forhold ved ungdommen selv bidro til endring i skolefungering. Det dreier seg både om familieforhold, venner, fritidsaktiviteter, bruk av rusmidler og individuelle vansker, holdninger og atferd.

Verken kjønn eller innvandrerbakgrunn virket inn på hvor godt utbytte ungdommene fikk av behandlingen med hensyn til skolefungering.

Det var heller ikke slik at alder hadde stor betydning for behandlingsutbyttet, med ett unntak: for eldre ungdommer økte viktigheten av å endre faktorer knyttet til ungdommen selv, som oppmerksomhetsvansker, frustrasjonstoleranse og aggressivitet.
 

Bedre relasjoner, prestasjoner og deltakelse i skolen

Resultatene fra studien viser at MST bedrer ungdommers skolefungering, målt ved relasjonelle aspekter, prestasjoner og skoledeltagelse. Videre belyser resultatene at fullføring av behandlingen slik den er tiltenkt betyr mye for denne bedringen. Funnene underbygger også viktigheten av å både fokusere på ungdommens individuelle behov og systemene rundt ungdommen i behandlingen, og støtter en multisystemisk endringsforståelse for å bedre skolefungering hos ungdom med atferdsvansker.

 

Professor Annika Melinder ved Psykologisk institutt har vært hovedveileder for oppgaven.

 

Referanse: Eide, S.Ø. & Solberg, J.B. (2021). Skolefungering hos ungdom med atferdsvansker etter mottatt Multisystemisk terapi (MST). Hovedoppgave ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

 

Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Meld deg på vårt nyhetsbrev

Våre nettsteder

www.swis.no
www.pmto.no
www.barnssosialeutvikling.no

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2022 | Personvern