logo

Søk

Hvem har størst utbytte av foreldreveiledningen «Parent Management Training»?

Ny studie viser at barn som fikk PMTO-behandling viste reduserte atferdsproblemer. Barna med de alvorligste atferdsproblemene endret seg mest etter behandlingen.

Et interessant funn var at forbedringer i foreldre­nes ferdigheter til å oppmuntre positiv oppførsel hos barnet var forbundet med at lærerne vurderte at det var blitt mindre problematferd hos barnet. Med andre ord, positive endringer i foreldreferdigheter ser ut til å ha en over­føringsverdi fra hjemmet til skolen eller barnehagen. Oppmuntring og ros fra foreldre var også forbun­det med mer positive vurderinger av barnas sosiale ferdigheter etter endt behandling.

Hvis barna selv tar del i behandlingen, viser denne studien at atferdsendringene blir større. Det samme gjaldt for fedre: Deltakelsen deres i behandlingen økte sannsynligheten for positive endringer for barna. Samtidig var fedrene langt mindre involvert i behandlingen enn mødrene, og barna deltok i enda færre av behand­lingstimene. Dette kan forklares på flere måter. For det første kan det bety at det generelt er positivt at fedre (når de er inne i bildet) og barn deltar i behand­lingen. I familier hvor også far er på banen, kan det være et uttrykk for at hele familien er mer engasjert i barna, og at det er gunstig for barnas utvikling. I så fall bør terapeuten forsøke å få til større deltakelse fra fedre. Det kan også være at terapeutene er dyktige til å vurdere når de bør involvere fedre og/eller barna i behandlin­gen, og at dette kan forklare den positive virkningen på barnas atferd.

Mors tilfredshet med behandling økte også sannsynligheten for større endringer i barnas atferd. Det gjorde også antall timer mor deltok i behandling med tanke på utagerende atferd hos barnet. Men den positive sammenhengen mellom behand­lingslengde og endringer hos barna så bare ut til å gjelde opptil et visst punkt.

Viktig funnKristine Amlund-Hagen er forsker ved NUBU

Det er Kristine Amlund Hagen og Terje Ogden, begge ved NUBU, som står bak studien. Resultatene fra studien er basert på vurderinger fra foreldre og lærere. Det ble også registrert økte sosiale ferdigheter, men endringene på dette området var noe mindre. Det var barna med de alvorligste atferdsproblemene som endret seg mest. Dette gjaldt jentene mer enn guttene. Terapeutenes vurdering av tilfredshet med behandlingen økte sannsynligheten for positive endringer betydelig.

Dette er et viktig funn, fordi det betyr at PMTO-terapeutene kan ha en god forståelse av hvor godt behandlingen virker på barna og familiene. Selv om de har begrenset kontakt med barnet selv, virker det som om deres vurdering av behandlingsutfall samsvarer godt med foreldrenes og lærernes vurderinger av barnas atferd når behandlingen avsluttes.

Virksom metodeForskningsdirektør ved NUBU, Terje Ogden

Trening i foreldreferdigheter er en intervensjon rettet mot foreldre som vil bidra til å redusere atferdsproblemer hos barna sine. Parent Management Training − Oregon - modellen (PMTO)1, er en av de mest virksomme me­todene for behandling av slike problemer hos barn, og positive utfall av metoden er dokumentert i flere kliniske studier, både internasjonalt og i Norge2.

PMTO er utviklet for å redusere gjensidig ne­gativ atferd mellom barn og foreldre gjennom å bryte opp i fastlåste samspillsmønstre og øke foreldrenes positive samhandling og engasjement3. Videre skal metoden øke foreldrenes positive involvering, ferdighetene deres til å løse konflikter sammen med barnet, samt å gi bar­net ros og oppmuntring. Foreldre får også veiledning i å gjøre hverdagen forutsigbar og trygg for sine barn, gjennom å etablere konsekvente regler kombinert med positive forventninger til barnas oppførsel.

Barn med størst utfordringer endret seg mest

Sammenliknet med familier som ikke fullførte be­handlingen, hadde familier som fullførte behand­lingen barn som scoret høyere på lærervurdert pro­blematferd ved inntak og fedre som deltok mer i behandlingen. Dette tyder på at foreldrene til barn med de alvorligste atferdsproblemene ved inntak i størst grad fullførte behandlingen, og barna som hadde sterkest symptomer endret seg også mest.

Hele artikkelen om studien er nylig publisert i Best Practice Psykiatri/Neurologi nr. 12 november 2017.

Artikkelen er vedlagt i PDF her etter tillatelse fra Best Practice.

Om deltakerutvalget:

Deltakerne i studien var 331 barn, 85 jenter (26 %) og 246 gutter og deres familier. Barna var i alderen 3 til 12 år (gjennomsnittlig 8,69 år). I etterundersøkelsen som ble foretatt ved endt behandling, deltok 239 familier (72,2 %). Det gjennomsnittlige inntekts− ­og utdanningsnivået la omtrent på gjennomsnittsni­vået i Norge. 38 % av foreldrene var eneforsørgere og 28 % av familiene mottok trygd.

Hagen, K. A., & Ogden, T. (2017). Hvilke barn og familier har størst utbytte av foreldreveiledningen «Parent Mangement Training»? Best Practice Psykiatri/Neurologi ,12, 33−35.

Referanser:

1. Patterson GR. Coercive family process. Castalia Publishing Company, 1982. 2. Ogden T, Hagen KA. Treatment effectiveness of Parent Management Training in Norway: a randomized controlled trial of children with conduct problems. Journal of Consulting and Clinical Psychology 2008;76(4):607-621. 3. Forgatch MS. Parenting through change: A programmed intervention curriculum for groups of single mothers. Eugene: Oregon Social Learning Center, 1994.

 

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Essendrops gate 3
Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo

Tlf: 23 20 58 00
Epost: post@nubu.no

Organisasjonsnummer: 985.638.187.
Elektronisk faktura: Invoice.907386@vismabpo.no

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Nettredaktør: Ida Viksveen Larsen. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2022 | Personvern | Tilgjengelighetserklæring