I forfatterteamet finner vi også Henrik Daae Zachrisson, forsker ved NUBU.
Barn i førskolealder deltar i økende grad i organiserte læringsaktiviteter, som barnehage. Dette kan være positivt for barns utvikling, spesielt for barn over ett år, og for barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Det siste peker mot at det er mulig å kunne redusere sosioøkonomiske forskjeller hos små barn.
Mange vestlige land har en politikk som oppmuntrer kvinner til å delta i arbeidslivet, og som legger til rette for barnehager – spesielt for barn fra ressursfattige familier. Likevel har få studier til nå undersøkt sosial ulikhet i barnehagebruk i et internasjonalt perspektiv.
Studien bygger på data fra over tjue tusen barn i fem vestlige høyinntektsland; Storbritannia, USA, Nederland, Canada og Norge. Barna var i alderen 5–9 måneder og 36–41 måneder.
-
Der hvor foreldrene hadde tilgang til minst 6 måneders betalt foreldrepermisjon, så de en lavere barnehagedeltakelse i den yngste aldersgruppen, men høyere deltakelse i den andre (36–41), altså fra treårsalderen.
-
Høyere deltakelser ble også knyttet til universelle subsidier.
-
Familier med lav inntekt, med lav utdanning hos mor, og med flere enn ett barn, brukte barnehage i mindre grad enn andre familier i alle landene.
-
Lav inntekt og antall barn var i mindre grad knyttet til barnehagebruk i land med allmenne subsidier.
-
De fleste sosioøkonomiske utvalgseffekter ble redusert i Norge; det eneste landet som avsetter mer enn én prosent av statsbudsjettet til tidlig barndom.
Samlet sett tyder denne komparative studien på store variasjoner i barnehagebruk, samt at den peker mot politiske grep som kan redusere sosioøkonomiske forskjeller blant barn i barnehage.