logo

Søk

Hvordan opplever ungdommer selv MST?

En ny hovedoppgave fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) har undersøkt hva som kjennetegner ungdommers opplevelse av Multisystemisk terapi (MST). Alle ungdommene forteller at de har det bedre i dag enn ved oppstart av MST.

«Jeg likte vel egentlig måten de jobbet. Jeg føler MST hører mer på ungdommen, hører deres meninger. (…) Jeg føler at MST er: hva er det du ønsker, hvordan er det du vil vi skal jobbe, hva er det du vil forbedre?»

Utsagnet er fra Maiken (16), som er en av seks ungdommer som ble intervjuet i studien. MST er en familie- og nærmiljøbasert behandling for ungdom, i alderen 12–18 år, med alvorlige atferdsproblemer. Målet for behandlingen er at ungdommen og familien skal fungere godt – og uten alvorlige utfordringer. Ungdommene opplevde å bli hørt: Alle ungdommene i studien opplevde å bli hørt og tatt hensyn til under MST-behandlingen. Foto: Colourbox.

MST har vist gode resultater i Norge og internasjonalt, men det finnes fortsatt få studier som har undersøkt hvordan behandlingen oppleves av mottakerne.

Det er Rannveig Strømsvåg og Mathilde Breen som står bak den nye studien fra UiO. Studien har sett på ungdomsperspektiver i en norsk kontekst, og er et selvstendig forskningsprosjekt i samarbeid med NUBU.

Alle var skeptiske til MST

Ungdommene som ble intervjuet hadde det alle vanskelig i livet på ulike måter da behandlingen startet. Erik (17) og Maiken hadde det «helt jævlig» og Lisa (17) var «på bånn» i livet. Anine (15) snakket ikke med foreldrene sine og stakk hjemmefra. Fredrik (21) hadde mange konflikter med foreldre og søsken, og Espen (14) utagerte, ruset seg og skulket skolen.

Alle var skeptiske til at MST skulle inn i familiene deres. Flere hadde dårlige erfaringer med tidligere hjelpetiltak eller opplevde at for mange tiltak var involvert samtidig.

I dag forteller alle ungdommene at de har det bedre enn ved oppstart av MST. De går på skole eller jobber og har fått det bedre i familien. Erik er nå rusfri og forteller at han har fått selvtilliten og viljestyrken tilbake. Han har fått et bedre forhold til foreldrene sine, og det er nå lettere å være glad i hverandre i familien. Espen har færre utageringer, er tilbake på skolen og har kuttet ned på sitt rusbruk. Både Maiken, Erik, Fredrik, Anine og Lisa forteller om mindre krangling, nærere relasjoner og bedre samhold hjemme.

Jeg fikk være med å bestemme

Studien har undersøkt hvordan MST kan ha bidratt til at de er kommet dit, og hvordan ungdommene beskriver erfaringene sine.

Tre temaer reflekter ungdommenes generelle tilfredshet med MST: 1) Jeg fikk være med å bestemme, 2) Jeg fikk det bedre da omgivelsene støttet og forstod meg, og 3) Jeg likte terapeuten.

Alle ungdommene forteller at de ble spurt om hvilke ønsker de hadde for behandlingen. Dette opplevde de som positivt og betydningsfullt. I intervjuene var det en gjennomgående positiv opplevelse av selv å kunne bestemme graden av involvering i behandlingen.

«Jeg følte at når ting var vanskelig, og hvis jeg ikke ville snakke om no’, så sa han ‘greit’.» Dette forteller Anine, og hun opplevde denne måten terapeuten tok hensyn på som betydningsfull.

Ungdommene opplevde økt støtte og forståelse fra foreldre og skole

Konflikter, misnøye med de voksnes grensesetting og opplevelsen å ikke bli forstått, var gjennomgående for ungdommene da de begynte med MST. For mange av ungdommene var ikke hjemmet et godt sted å være.

Arbeid med omgivelsene var derfor sentralt for bedring, og flere av ungdommene opplevde at endringer i omgivelsene hjalp. Det var særlig endring i form av økt forståelse og støtte fra hovedsakelig foreldre og skole som betydde mye.

Lisa forteller at «jeg føler mamma har fått mer tillitt til meg etter det her». Hun tok selv initiativ til å involvere helsesøster i skolemøte der MST var med:

«Hun (helsesøster) er liksom skolemammaen min, da. Det er hun jeg liksom snakker med på skolen. Så hun var jo med på skolemøtet, og det følte jeg var veldig viktig for meg (…).»

Ungdommene opplevde også terapeuten som trygg og tilgjengelig, kul og tilpasningsdyktig, og en som ga dem hjelp til å fly på egne vinger.

Studiens begrensinger

Strømsvåg og Breen skriver i hovedoppgaven at studien har flere begrensinger. Dette gjelder særlig hvilke opplevelser av MST de har hatt tilgang til. Utvalget er relativt lite. Funnene kan dermed ikke generaliseres med tanke på hvorvidt utvalget er representativt.

Samtidig har de grundig undersøkt ungdommenes opplevelser av MST og gått i dybden til erfaringene til ungdommene.

Det bør forskes videre på opplevelser av MST

Forfatterne påpeker at det bør forskes videre på hvilke faktorer som bidrar til å utvikle og styrke alliansen mellom ungdom og terapeut i MST-behandling.

Det vil også være nyttig med flere kvalitative studier som inkluderer et større utvalg av ungdommer som har mottatt MST.

Strømsvåg, R. & Breen, M. (2019) Ungdomsperspektiver på MST. En intervjustudie av ungdommers opplevelser med Multisystemisk terapi. Hovedoppgave ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Meld deg på vårt nyhetsbrev

Våre nettsteder

www.swis.no
www.pmto.no
www.barnssosialeutvikling.no

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Terje Christiansen. ©2019 | Personvern