logo

Søk

Implementering av PALS i Sverige og likhetstrekk med Norge

NUBU har bistått med opplæring av skolemodellen PALS i Sverige, og en ny svensk studie har nå sett på hva som er viktig for ansatte i skolen for at implementeringen skal være vellykket.

PALS står for Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling, og er en godt evaluert tiltaksmodell for å fremme et positivt læringsmiljø og redusere problematferd i skolen. PALS-modellen er den norske versjonen av (School-Wide Positive Behavioral Intervention and Support) SWPBIS. Den svenske versjonen av modellen – IBIS (Inclusive Behavioral Support in Schools) – er i stor grad en tilpasning av den norske versjonen av PALS.

NUBU har hatt ansvaret for opplæring av de første PALS-veilederne i Uppsala (tre personer). De har deltatt i PALS-veilederopplæringen sammen med norske veiledere. Opplæringen foregår over fire opplæringsseminarer av totalt ni dager.

Frode Heiestad, spesialrådgiver ved NUBU, har vært ansvarlig for denne opplæringen. Han forteller at innholdet i opplæringen omhandler blant annet forskning og teori som modellen bygger på, PALS-modellen som rammeverk for læringsmiljøarbeid og organisasjonsutvikling, kjernekomponenter i modellen og implementering.

- Utdannelsen legger opp til aktive deltakere gjennom diskusjoner, refleksjon og ikke minst mange praktiske øvelser for å utvikle veilederferdigheter, sier Heiestad

Opplæringen har også være et samarbeid med PALS-miljøet i Gøteborg som har hatt ansvaret for veiledningen (tidligere lært opp av NUBU i Norge) av de svenske veilederne.

Avgjørende med god implementering

Tidligere forskning, både norsk og internasjonal, har vist gode effekter av PALS, både på positiv atferd, skolefaglige prestasjoner og på organisasjonsnivå.

Imidlertid vet vi at implementeringskvalitet er avgjørende for å få den ønskede effekten av modellen, og at den første, innledende implementeringsfasen er utfordrende og avgjørende.

Målet med denne studien var å utforske skolens implementerings teams oppfatninger av barrierer og muliggjørere i den første implementeringsfasen av SWPBIS ved ni svenske skoler, for å få en større forståelse av faktorer som hindrer eller fremmer implementering i skolene

Kapasitet, mulighet og motivasjon ekstra viktig

Resultatene fra denne studien er også relevante for norske forhold. Det er særlig de ansattes evne og motivasjon for PALS som viser seg å kunne veie opp for utfordringer i strukturer i skolen, og som særlig er gjeldende når skoler er i en innledende implementeringsfase.

Heiestad kjenner til dette fra sine erfaring med implementering av PALs i Norge.

- At skolen er motivert for å starte arbeidet og tror på at det kan føre til en bedre hverdag for lærere og elever gir mye drahjelp i starten, sier han.

Resultatene i studien avdekket flere komponenter innen tre viktige områder i implementeringsfasen; kapasitet, mulighet og motivasjon. Avgjørende komponenter var

- Fagpersonenes kunnskap og erfaring med liknende evidensbaserte programmer

- Grad av prosess- eller resultatfokus

- Tidsbruk

- Opplæringsmateriellets innhold

- Organisatoriske faktorer

- Hvor godt programmet samsvarer med personalets faglige synspunkter

- Hvor godt teamene fungerte sammen

- Implementeringsledelse

- Felles samling rundt programmets målsettinger

- Personalets forventninger

- Emosjonell forsterkning

Alle komponentene er gjenkjennelig fra norsk sammenheng også.

- Det vil være litt ulikt hva som er mest kritisk i ulike skoler. Erfaringsmessig vil jeg si at tidsbruk, sammen med implementeringsledelse er mest kritisk. Dersom skolen ikke lager gode implementeringsplaner for fellestid, trinn og teamtid vil det oppstå utfordringer, forteller Heiestad.

Behov for tilpasninger

Denne studien åpner for å se modellen i en ny kontekst for svenske skoler, og en ny tilnærming til forståelse av muligheter og hindringer i den første implementeringsfasen av SWPBS.

Studien avdekker behovet for tilpasninger i den første implementeringsfasen, og det etterlyses videre forskning for å finne ut hvilke faktorer som kan kompensere for spesielt vanskelige utfordringer.

Heiestad påpeker at det er viktig å ha kartlagt hva som kan hindre implementeringen i egen organisasjon.

- Dersom vi kartlegger dette vil det være mulig å løse de utfordringene som kommer, og det gjør at ansatte og ledelse er forberedt. Dersom vi ikke gjør denne kartleggingen vil mulige hindringer i verste fall stoppe hele implementeringsprosessen.

 

Referanse:

Nylén, K., Karlberg, M., Klang, N., & Ogden, T. (2021). Knowledge and will: An explorative study on the implementation of School-Wide Positive Behavior Support in Sweden. Frontiers in Psychology, 12, 266. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2021.618099

 

 

 

 

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Meld deg på vårt nyhetsbrev

Våre nettsteder

www.swis.no
www.pmto.no
www.barnssosialeutvikling.no

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2021 | Personvern