«Hadde vi bare fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes». Dette var tittelen på rapporten fra Barneombudet i mars 2018. Den tok for seg erfaringer fra barn og unge som hadde vært utsatt for overgrep. Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke, Helse- og omsorgsdepartementet, refererte til den da hun åpnet Barn & Unge-kongressen 2018.
− Vold og overgrep mot barn er fortsatt tabubelagt. Men vi må tørre å spørre, tørre å se, og tørre å høre svarene, sa statssekretæren.
Barns utvikling og betydningen av tidlig innsats
Hvor stor innvirkning tidlige erfaringer har på utviklingen av barnehjernen var temaet for fellesforedraget til Phil Fisher, professor ved University of Oregon. Hva gjør langvarig, negativt stress med den utviklende hjernen til barn?
Negativt stress ødelegger den sunne utviklingen av hjernen. Fravær av omsorgsfulle reksjoner fra voksne, kan også gi langvarige skader. Negativt stress kan derimot reduseres om vi sørger for gode omsorgsfulle miljøer for barn. Det er ulike nivåer av stress, og disse deles gjerne inn i tre nivåer; Positivt, tolerabelt, og negativt stress. Å bli helt beskyttet for stress gir ikke barn mulighet til å utvikle evnen til å håndtere motgang. Fisher understreker at stress først blir negativt når barn ikke blir møtt med omsorgsfulle voksne som hjelper dem å bearbeide hendelsen, når behov ikke blir møtt, og omsorg mangler.
Ettersom evnen hjernen har til å endre seg reduseres jo eldre man blir, bør tiltak settes inn tidligst mulig. Den største effekten av tiltak kommer i de tidlige barneårene. Det er også mer kostnadseffektivt sammenlignet med tiltak satt inn senere.
Virksomt og effektivt
Et tiltak som har vist seg å være både virksomt og kostnadseffektivt er MST−CAN (Mulitsystemic Therapy – Child Abuse and Neglect). Bernadette Christensen, fagdirektør ved utviklingsavdeling ungdom NUBU, holdt foredrag om metoden sammen med leder for MST−CAN Bærum, Audun Formo Hay.
Den fullsatte salen vitnet om stor interesse for denne metoden. MST−CAN er en klinisk tilpasning av MST (Multisystemisk terapi). I MST−CAN er det foreldrenes omsorgsevne som er i fokus, ikke barnas umiddelbare atferd. Innenfor metoden jobber de med foreldre som har pågående volds- og omsorgssviktssaker knyttet til seg. Derfor er sikkerhetsplanlegging det aller, aller viktigste arbeidet. Barna skal alltid være trygge under behandling
− Barnas trygghet er vår første prioritet, sa Christensen.
Når sikkerheten er ivaretatt, er det foreldrenes problemer som står i veien for deres foreldreskap som det blir jobbet med. Foreldrene skal hjelpes til å ta ansvar for det de har påført barna, og barna skal fritas for følelser av skyld og skam.
Når behandlingen er fullført, avsluttes den med en seremoni som barna får bestemme hvordan skal tilrettelegges. Her leser foreldrene opp et brev til barna hvor de tar på seg ansvaret for sine handlinger og ber om unnskyldning til barna sine.
Som en mor og far skrev til sine barn:
«Vi har skrevet dette brevet om hva vi har gjort feil, slik at dere skal vite hva som er inne i hjertene vår. Dere må vite at dere er det viktigste for oss, og vi elsker dere mer enn dere kan tro.»
Tillit tar tid
Barn som blir hørt lærer at det nytter å si fra. Det var budskapet til Vilde Adolfsen, leder for Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB).
Hun understreket hvor viktig medvirkning var å huske på for alle som jobber med barn. Medvirkning betyr ikke at barnet alltid skal få bestemme, men barn skal få lov til å ha en mening. Særlig når det er livene deres det handler om. Barn skal vite at de har lov til å ta en plass i verden, men Adolfsen påpekte at det tar tid for relasjonsskadete barn å tro at de har rett til en mening, rett til en plass.
Gi oss tid, sa hun. Fortsett, stå i det, mas, så vil det til slutt skape tillit. Å skape tillit er avgjørende for ethvert endringsarbeid.
Adolfsen var også svært tydelig på at vi voksne må huske på at barnehjernen ikke har kommet like langt i utviklingen som vår. Engasjert understreket hun at det er vanskelig å ta avgjørelser om ting som påvirker hele livet. Får ikke barn nok tid til å tenke gjennom alternativer, er det et altfor stort ansvar å legge på dem.
Og til det, hadde hun bare én ting å si:
− Det får dere f… meg ikke gjøre! Gi oss tid til å finne nye løsninger. Snakk med meg, ikke til meg.
Betydningen av familie
Hovedkonferansen strakk seg over tre dager og var fylt av spennende foredrag og seminarer med godt, faglig innnhold. Foruten tidlig innsats, var betydningen av å involvere familien et gjennomgående tema. Barn og unge og deres problemer og atferd kan ikke tas tak i, uten å bli satt i sammenheng med familien.
Tore Andreassen ved Bufdir snakket om terapeutisk institusjonsomsorg. Han framhevet at fokus alltid må være på hvordan ungdommen kan opprettholde bånd mellom ungdom og familie og hvordan han/hun kan returnere til familien og samfunnet.
− Virksomme tiltak og humane tiltak sees best som en støtte til familier som sliter, mer enn som en erstatning for familier som har mislykkes. Mantra bør være ingenting om oss uten oss, sa han.
På samme linje ble betydningen av skole og barnehage hentet frem som viktig for barn og unge, for å unngå «institusjonsbobla», som Adolfsen i LFB kalte det.
Barns psykiske helse
NUBU hadde en framtredende rolle på kongressen, og bidro med mange foredrag og seminarer. Ved siden av MST−CAN, holdt medarbeidere fra NUBU innlegg om FFT (Funksjonell familieterapi), PMTO (Parent Management Training − Oregon) og PMTO for minoriteter.
Ane Nærde, prosjektleder for den longitudinelle studien Barns sosiale utvikling, holdt innlegg under forskerforum. Foredraget tok for seg erfaringer fra Barns sosiale utvikling når det gjelder hvordan å hindre lav deltakelse og høyt frafall i longitudinelle utviklingsstudier. Forskere fra Folkehelseinstituttet og RBUP Øst og Sør bidro også inn i forumet.
Første premien for beste forskningsposter, på 20 000 kroner, gikk til Ane Nærde i samarbeid med Agathe Backer-Grøndah. Backer-Grøndahl har tidligere arbeidet ved NUBU og jobber nå ved RBUP. Også her ble det benyttet data fra Barns sosiale utvikling. Tittelen på forskningsposteren var «Is preschool self-regulation indirectly related to internalizing behavior in 2nd grade 1st peer exclusion?»
Henrik Daae Zachrisson fra NUBU debatterte temaet barnehage og psykisk helse sammen med representanter fra Læringsmiljøsenteret, RKBU Midt-Norge, Oslo Met, Universitetet i Oslo, og Folkehelseinstituttet. I debatten presiserte Arne Holte at det er fåfengt å snakke om kvalitet i barnehagen hvis vi ikke tar for oss barns psykiske helse som en del av tilbudet.
Barns psykiske helse var også temaet for avslutningsforedraget på hovedkonferansen. Det ble holdt av Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet. Tittelen var «Barn og unge for harde livet», og det var en treffende oppsummering av kongressen i sin helhet.
For det er et hardt liv for mange, og særlig barn og unge, når enten voksne eller jevnaldrende svikter eller forgriper seg. Skal vi kunne forebygge, fremme og beskytte dem, slik Stoltenberg og bidragsytere og deltakere ved kongressen arbeider for, må vi ikke bare være modige på vegne av barn, men vi må også sørge for at vi har rett kunnskap til å hjelpe dem.
Som Stoltenberg avsluttet kongressen med:
− Vi må ha kunnskap. Mer, bedre og raskere. På tvers, gjennom livsløpet, over generasjoner.