Utredningen (NOU 2019:3) ble 4. februar levert til kunnskapsministeren på Eiksmarka skole i Bærum. Den overordnede utfordringen som utvalget har utredet er at gutter er overrepresentert på flere negative statistikker, for eksempel enkeltvedtak om spesialundervisning, frafall og dårligere skoleprestasjoner.
Ekspertutvalget bak rapporten har sett på årsaker til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp, samt hvilke tiltak som kan settes inn for å utjevne disse forskjellene. Terje Ogden ved NUBU, er et av medlemmene i utvalget.
Komplekse årsaker
Når det gjelder årsakene til kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner skriver utvalget i rappor
ten at «den viktigste konklusjonen i utredningen er at vi fremdeles ikke vet hva som er årsakene til kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Kunnskapsgrunnlaget er for svakt.»
Da Camilla Stoltenberg, leder for utvalget, la fram rapporten understreket hun at årsakene til kjønnsforskjeller i utdanning er komplekse. Hun påpekte at det vil kreve mer forskning og datagrunnlag for å kunne danne seg et klarere bilde.
Likevel er kunnskapsgrunnlaget som utvalget har gjennomgått omfattende. Rapporten viser til flere mulige årsaker til kjønnsforskjellene:
Individuelle
Familien
Arbeidsmarkedet
Barnehagen
Grunnopplæring
Derimot er det én myte utvalget kan avkrefte: «Kvinnedominansen blant lærere er ikke årsak til kjønnsforskjeller i skolen». Rapporten viser til flere forhold som avkrefter denne myten, blant annet at «kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner har vært tilstede lenge før kjønnsfordelingen blant lærere ble så skjev som den er i dag».
Fleksibel skolestart?
På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget som utvalget har samlet inn, har medlemmene foreslått tiltak for å påvirke kjønnsforskjellene og for å rette opp i allerede oppståtte kjønnsforskjeller. Tiltakene skal gjøre guttene bedre, men det skal ikke gå på bekostning av jentene. De skal bidra til å redusere de sosioøkonomiske forskjellene og de skal være kunnskapsbaserte.
Utvalget har lagt vekt på at tiltakene skal rette seg inn mot tidlig og tilpasset innsats. Medlemmene stiller seg samlet bak de fleste av forslagene til tiltak, med unntak av ett. Fem av utvalgets medlemmer, deriblant Terje Ogden og Camilla Stoltenberg, anbefaler at fleksibel skolestart skal utredes videre. De resterende seks medlemmene mener at dagens ordning for seksåringer bør videreføres.
På NRK Ytring skriver medlemmene som støtter fleksibel skolestart at det er systematiske ulikheter mellom jenter og gutter allerede i tidlig barneårene, og at fleksibel skolestart kan være et virkemiddel for å utjevne kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og videre utdanningsløp. «En klok utforming av fleksibel skolestart vil ivareta prinsippet om inkludering og mangfold i skolen, og kan bidra til å redusere kjønnsforskjeller og sosioøkonomiske forskjeller i skoleprestasjoner».
Her kan du lese hele rapporten «Nye sjanser - bedre læring» (NOU 2019:3).
