Selv om tidligere forskning på skolebaserte intervensjoner alt i alt viser gode resultater på et overordnet nivå, er det relativt få studier som har sett på effekter av intervensjonene for spesifikke elevgrupper. Dette har imidlertid forskere ved NUBU gjort i en ny studie, der over 3000 elever ble fulgt over tid.
Fordel med en kombinert tiltaksmodell
Siden forekomsten av alvorlige atferdsproblemer i skolen generelt er lav, mens forekomsten av atferd som er mindre alvorlig, men som forstyrrer læring og undervisning er høy, er det en utbredt oppfatning at skolenes forebyggingsarbeid bør rettes mot alle elevene (universelle tiltak). En vet imidlertid at en mindre gruppe elever (2-15%) er i moderat til høy risiko for å utvikle alvorlige atferdsforstyrrelser. Disse elevene kan det være utfordrende å integrere i ordinær undervisning og vanskelig å tilby gode nok opplærings- og hjelpetilbud. Det er derfor anbefalt å ha en tiltaksmodell som kombinerer universelle tiltak for alle elever og individuelle tiltak for elever som viser bekymringsfullt mye utagerende atferd, slik skolemodellen PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) er et eksempel på.
Mer treffsikker hjelp til de som trenger det mest
PALS-modellen er i utgangspunktet en såkalt universell modell, men de evidensbaserte forebyggende innsatsene er delt inn i tre nivåer, henholdsvis universelt, selektert og indikert nivå. Innholdskomponentene på universelt, forebyggende nivå retter seg mot alle elever. På selektert og indikert nivå har modellen mer intense, målrettede innsatser. På selektert nivå er tiltak rettet mot en mindre gruppe elever (8-15 %) som ikke har tilfredsstillende utbytte av tiltak på universelt nivå, og som er i moderat risiko for alvorlige atferdsproblemer. På indikert nivå «skreddersys» tiltak for eventuelle høyrisikoelever (ca. 2–4 % av elevene).
I den nylig publiserte studien fant forskerne at elevene i høyrisikogruppen, altså de som faller inn under såkalt indikert nivå, er de som har aller best effekt av PALS over tid. Sammenlignet med elever i samme risikogruppe som ikke fikk intervensjonen, hadde disse elevene en markant mer positiv endring i sin atferd.
– Funnene tyder på at utbyttet av PALS for elevene med størst atferdsproblemer er svært lovende, og dette bør være en gladnyhet for skolene. Det innebærer jo at en hvilken som helst skole kan evne å hjelpe og støtte disse elevene på en mer treffsikker måte enn tidligere – uten dyre og segregerende innsatser, sier forsker Mari-Anne Sørlie.
Viktig med tidlig identifisering
Sørlie tilføyer at resultatene også tyder på at man i det videre arbeidet med PALS bør være mer oppmerksom på elever som viser moderate atferdsproblemer på barnetrinnet. Uten tidlig identifisering og evidensbasert målrettet støtte, vil deres atferdsproblemer lett forverres over tid. Hun understreker også at det er viktig at disse resultatene gjentas i fremtidige studier før en kan trekke noen endelige konklusjoner om effektene av PALS for ulike elevgrupper.