logo

Søk

PMTO og De utrolige årene: en sammenlikning

En omtale av en studie som sammenlikner PMTO og De utrolige årene førte med seg en del spørsmål og kommentarer. Nedenfor følger enkelte presiseringer av studiens begrensninger og praktiske implikasjoner.

Den kvasieksperimentelle studien omfattet barn opptil ni år. Studien sammenliknet foreldrenes vurdering av barnets eksternaliserende atferd etter endt behandling med det individuelt rettede behandlingsprogrammet PMTO og det gruppebaserte programmet De utrolige årene. Begge programmene er evidensbaserte.

Fagartikkelen var resultatet av et samarbeid mellom forskningsavdelingene ved henholdsvis Atferdssenteret, som tilbyr PMTO, og RKBU Nord, som tilbyr De utrolige årene (DUÅ). Studien ble publisert i Journal of Children’s Services.

Før – og etter – behandling

Dataene ble hentet fra to tidligere norske studier. Familiene ble sammenliknet før og etter behandling. Ettersom det bare var ett måleinstrument som var felles i de to foregående studiene, var muligheten for å sammenlikne behandlingsutfallet begrenset til foreldrenes rapportering av barnets eksternaliserende atferd.

Problemstillingen

I hvilken grad var det forskjeller i nedgang i foreldrerapportert aggressiv atferd hos barna etter behandling? Forskerne var spesielt opptatt av hvorvidt behandlingsformatet – individuell versus gruppebehandling – påvirket resultatene for barna og familiene med samtidig forekommende problemer som kan innebære større risiko for dårligere behandlingsresultat.

Funnene

Det var ingen signifikante forskjeller på hvordan foreldrene vurderte endring i barnets eksternaliserende atferd etter de to nevnte intervensjonene. Dette gjaldt også når en kontrollerte for barnets alder, internaliserende-, sosiale- og oppmerksomhetsproblemer, samt mors alder, utdanningsnivå og sivilstatus.

Studiens begrensninger og praktiske implikasjoner

Forskerne konkluderte med at én mulig praktisk implikasjon, var at foreldre bør kunne få velge behandlingsformat ut fra hva som best passer deres situasjon. Forskerne understreket imidlertid at en rekke potensielle feilkilder tilsier at en må være forsiktig med å trekke konklusjoner ut fra studien. De to studiene har bare ett felles utfallsmål, og en vet ikke noe om andre utfallsmål, som for eksempel endring i foreldreferdigheter. Barna i PMTO-studien var dessuten signifikant eldre, noe forskerne poengterte at kan ha påvirket resultatet i favør for DUÅ. En ytterligere feilkilde er at terapeutene jobbet under ulike omstendigheter og tjenestesteder. Dette kan ha påvirket resultatene i favør for gruppetilbudet. DUÅ-familier var rekruttert fra psykisk helsevern, mens mange PMTO-familier var rekruttert fra barnevernet.

Faktorer som er utelatt

Studien målte heller ikke forskjell mellom utvalgene i de to studiene på viktige faktorer som mors depresjon og stressnivå eller mål på sosioøkonomisk status, som inntektsnivå og yrkesstatus. Flere oversiktsstudier konkluderer med at nettopp disse faktorene er av stor betydning for valg av type og format på foreldretreningsprogram. På denne bakgrunn anbefales det spesielt at mødre som er deprimerte, har høyt stressnivå eller lav sosioøkonomisk status har mest utbytte av – og bør tilbys – individuell behandling.

Viktig med mer forskning

Mer forskning på hva som kan påvirke behandlingsutfallet er essensielt. Det trengs mer kunnskap om hvilket behandlingsformat som er å foretrekke for hvilke familier. Slike faktorer bør dessuten evalueres under strengere metodologisk kontroll, helst i en RCT (randomisert kontrollert studie). Ut fra tidligere studier ser både gruppebasert og individuelt rettet foreldretrening ut til å være effektivt for ulike familier. Det kan følgelig være en god strategi å tilby begge formatene, slik man gjør i Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR).


Illustrasjon: Journal of Children’s services

Fossum, S., Kjøbli, J., Drugli, M. B., Handegård, B. H., Mørch, W-T., & Ogden, T. (2014). Comparing two evidence-based parent training interventions for aggressive children. Journal of Children’s Services, 9, 319–329.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Essendrops gate 3
Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo

Tlf: 23 20 58 00
Epost: post@nubu.no

Organisasjonsnummer: 985.638.187.
Elektronisk faktura: Invoice.907386@vismabpo.no

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Nettredaktør: Ida Viksveen Larsen. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2022 | Personvern | Tilgjengelighetserklæring