logo

Søk

Slik kan du hjelpe smårollingen din med å utvikle matteferdigheter

Nye resultater fra NUBUs studie Barns sosiale utvikling: Når foreldre hjelper to-åringer med å legge puslespill kan barnet samtidig få hjelp til å mestre matematikkoppgaver i skolen fem år senere.

Se for deg følgende to scenarier:

Scenario 1: Det er søndag formiddag og den lille familien på tre har akkurat spist frokost. Mens far tar oppvasken tar mor tar fram puslespillet til lille Emma på 2 år. Mor setter seg ved siden av Emma som hun pleier, og forteller om former og viser hvilken form som passer hvor. Når Emma ikke får det til, så hjelper mor henne. De legger hele puslespillet sammen.

Scenario 2: Det er søndag formiddag og den lille familien på tre har akkurat spist frokost. Mens far tar oppvasken tar mor tar fram puslespillet til lille Emma på 2 år. Mor lar Emma pusle alene. Når Emma ikke får det til så mister hun interessen og finner en annen leke.

Forskjellen på søndagsbeskrivelsene ovenfor er åpenbar: om mor hjelper toåringen med puslespillet eller om hun lar toåringen klare det på egen hånd.

Denne forskjellen på hva mor velger å gjøre, i tillegg til på hvilken måte hun velger å hjelpe, vil kunne utgjøre en forskjell for Emma senere i livet, mener Henrik Zachrisson, tidligere forsker ved NUBU og nå professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo.

Sammen med flere forskere fra NUBU, samt internasjonale forskningskollegaer, har Zachrisson undersøkt om mødres oppmuntring av romfølelse hos to-åringer hadde sammenheng med resultater fra barnas  kartleggingsprøver i matematikk i andre klasse. Mødrene ble observert sammen med to-åringene sine under to lekeoppgaver med ulike konstruksjonsleker.

– Det å hjelpe barnet sitt med å pusle puslespill, gjennom å forklare rom, former og rotasjoner, viser seg å kunne forebygge problemer i matematikk de første årene på barneskolen, sier Zachrisson.

Konstruksjonsleker utvikler romfølelsen

Tidligere forskning viser at konstruksjonsleker, som puslespill, Lego, klosser og andre geometriske leker, utvikler barnets følelse for form og størrelse. Det er det som kalles romfølelse.

– Vi bruker romfølelsen daglig, uten å tenke over det. Når vi pakker ting i skolesekken eller i bilen. Og når vi deler pizzaen eller skal orientere oss etter et kart, forklarer Zachrisson videre.

Romfølelsen er også viktig for matematikkforståelsen, siden rom har å gjøre med bredde, dybde, lengde, avstander og størrelser.

– Siden vi vet at romfølelse er viktig for matematikkforståelsen ville vi undersøke om det å hjelpe og støtte smårollinger i konstruksjonslek ville ha en sammenheng med bedre matematikkresultater når de kommer i 2. klasse, fortsetter professoren.

Observasjon av samspill mellom mor og barn

Over 900 mødre deltok i studien sammen med sine to-åringer. Deltakerne var et delutvalg fra den større, longitudinelle studien Barns sosiale utvikling som gjennomføres ved NUBU.

Som en del av datainnsamlingen ble mødrene filmet sammen med barna sine mens de deltok i ulike lekeoppgaver, blant annet ble mødrene bedt om å hjelpe barna med to forskjellige konstruksjonsleker: Et puslespill med bilder fra en bondegård, og en form- og farge-oppgave der klosser med ulike former, farger og størrelser skulle plasseres på et brett med tilhørende hull.  

Puslespillet krever ferdigheter som har å gjøre med romfølelse. 

Form- og farge-oppgaven krever ferdigheter som har å gjøre med å kunne sortere klosser etter forskjellige former, farger og størrelser.

Mor og barn satt tre minutter med hver oppgave. Mor ble bedt om å hjelpe barnet så mye hun mente var nødvendig.

Kristin Berg Nordahl, forsker ved NUBU, var ansvarlig for at et trenet team av kodere skåret samspillene ut fra i hvor stor grad og på hvilken måte mødrene hjalp barna med å løse oppgavene. Høye skårer indikerte at mødrene hjalp barna med ord og gester slik at de kunne finne løsningen selv, mens lave skårer indikerte at mødrene enten ikke hjalp barna eller bare pekte på løsningen uten å forklare eller la barnet prøve selv.

Et typisk samspill mellom mor og barn hvor mor bidro på en måte som oppmuntret barnet til å prøve ut egne løsninger, kunne for eksempel være slik:

1. «Prøv og legg den ved siden av denne, nå er den opp- og ned, du trenger å vri den rundt, ja, så ja, supert!».

2. «Prøv ovenfor traktoren, den er opp og ned, prøv den andre veien». Barnet mislykkes, og mor snur pusselbiten og legger den ved siden av pusselspillet. Barnet kan nå legge den inn riktig i pusselspillet og mor roser barnet «Bra jobbet».

Barna ble testet i matematikk som 7-åringer

Fem år senere gikk de samme barna i 2. klasse, og de gjennomførte da kartleggingsprøver i matematikk.

– Hensikten med kartleggingsprøver på 2. trinn er å avdekke hvilke barn som strever i faget, for å kunne gi dem tilstrekkelig hjelp tidlig, slik at de ikke skal bli hengende etter, forklarer Zachrisson. 

Forskerne fikk tilgang til resultatene og analyserte dem i sammenheng med observasjonsdataene fra samspillet mellom mor og barn ved to år.

Puslespill med mor hjelper

– Vårt hovedfunn var at 2-åringer som fikk hjelp av mor med puslespill på en måte som støttet barnets egen utprøving og løsning, hadde færre matematikkvansker i andre klasse på kartlegningsprøven, sier Zachrisson

Forskerne fant derimot ingen slik sammenheng når det gjaldt mors hjelp og støtte i form- og farge-oppgaven. Dette kan skyldes at denne oppgaven aktiverer flere andre ferdigheter enn romfølelse. Sammenhengen mellom mors hjelp og støtte med puslespillet og senere matematikkferdigheter var robust selv når forskerne tok høyde for mødrenes utdannelse, generell kognitiv stimulering, og flere andre bakgrunnsvariabler.

Zachrisson forklarer forskjellen i funnene mellom de to oppgavene med at det å legge puslespill krever flere og mer komplekse ferdigheter enn å bare sortere etter form, farge eller størrelse. Du skal kunne se for deg hvilken form som hører til hvilken plass. Formen på en pusselbit er irregulær, det er ingen sirkel eller firkant. I tillegg er illustrasjonen på selve pusselbiten ikke en helhet, men bare en del av en illustrasjon. Dette krever at du må klare å forestille deg hvor delen av helheten hører hjemme. 

Zachrisson påpeker at deres funn bør tas i betraktning i foreldreveiledning i familier med barn som er i risikosonen for å utvikle matematikkvansker.

Både Nordahl og Zachrisson understreker at denne studien kun ser på sammenhenger, og at konklusjoner om årsak og virkning derfor ikke kan trekkes. 

Likevel, begge forskerne mener at funnene øker bevisstheten omkring potensialet for å stimulere barns romfølelse i hjemmet, og oppmuntrer foreldre til å legge til rette for utvikling av romforståelse under felles lek med puslespill.

Professorens matte-råd til småbarnsforeldre:

- Legg gode, gamle, puslespill (vi tror konstruksjons-apper kan fungere fint også, men har ikke testet dette)

- Vær med når barnet legger puslespill eller leker med iPad

- Hjelp barnet til å forstå romlige former (trekant, firkant, sirkel), og hvordan former kan dreies og flyttes på, gi barnet et språk for det de ser og gjør

- Støtt barnet i å løse oppgaven, heller enn å løse det for barnet

- Benytt situasjoner i hverdagen, som når dere er på butikken, på veien til barnehagen og ute i hagen, til å oppdage former, og størrelser sammen

 

Luisa A. Ribeiro, Beth Casey, Eric Dearing, Kristin Berg Nordahl, Cecilia Aguiar & Henrik Zachrisson (2020): Early Maternal Spatial Support for Toddlers and Math Skills in Second Grade. I: Journal of Cognition and Development, Online first.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på forskning.no i samarbeid med Marika Vartun og Elise Koppang Frøjd ved Universitetet i Oslo.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Meld deg på vårt nyhetsbrev

Våre nettsteder

www.swis.no
www.pmto.no
www.barnssosialeutvikling.no

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2020 | Personvern