logo

Søk

Virksom behandling for ungdom med utagerende atferd

Terapeuten er tilgjengelig hele døgnet. En ny studie fra NUBU viser at de positive endringene fortsatte for de fleste ungdommene som fullførte behandlingsmetoden MST.

Multisystemisk terapi (MST) er rettet mot ungdommer i alderen 12–18 år med alvorlig normbrytende atferd. Det kan dreie seg om ungdom som viser voldelig eller aggressiv atferd, som har problemer på skolen, som ruser seg eller som har venner som har uheldig innflytelse på dem.

Terapiformen har vist gode resultater i Norge og internasjonalt, og flere tidligere studier har vist at behandlingsmetoden er effektiv for denne målgruppen. 

Variasjoner blant ungdommer som får MST

Forskere har imidlertid behov for å undersøke variasjoner blant ungdommers utbytte av MST for bedre å forstå hvordan behandlingen fungerer og for hvem.

– Et viktig poeng for oss i denne metoden, målet vi alltid må ha for øye, er at barn, unge og familiers beste alltid skal være førende for behandlingen, sier spesialrådgiver Knut Taraldsen ved NUBU. 

Han er en av forfatterne bak en ny studie hvor forskere har undersøkt om minoritetsbakgrunn, kjønn og alder kan forutsi hvor godt behandlingsmetoden virker over tid.

Studien begrenset seg til de 88 prosent av familiene som fullførte hele behandlingsforløpet.

Tilgjengelig terapeut 24/7

I MST møter terapeuten familien hjemme på tidspunkter som passer familien. Behandlingstilbudet skreddersys den enkelte familie. Familien har mulighet til å ta kontakt med terapeuten hvis de har behov for det 24 timer i døgnet, syv dager i uken.

Behandlingen varer vanligvis fra tre til fem måneder, men avsluttes tidligere hvis målene er nådd.

Målet for behandlingen er at ungdommen og familien skal fungere godt – og uten alvorlige utfordringer.

Har vurdert behandlingen ved fem tidspunkt

Utfall av behandlingen ved bruk av MST blir målt etter om ungdommen:

- Unngår plassering utenfor hjemmet

- Går på skole eller er i arbeid

- Ikke er i konflikt med loven

- Ikke misbruker rusmidler

- Ikke bruker vold eller trusler

Resultater av behandlingen ble vurdert ved fem ulike tidspunkt: ved inntak, ved fullført behandling og ved oppfølging seks, 12 og 18 måneder etter avslutning.

– Til forskjell fra internasjonale data inkluderer norske MST-data resultater som ikke bare er målt ved utskrivelse, men også ved inntak og oppfølging. Det ga oss muligheten til å utforske forløpet av behandlingsresultat for de ulike undergruppene blant ungdom som mottok MST-behandling i Norge, sier tidligere forsker ved NUBU, Serap Keles. 

Hun er nå førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning på Universitetet i Stavanger.

Fordi ikke alle ungdommer reagerer likt på MST, vil studier som ser på individuelle forskjeller blant dem kunne bidra til å gjøre behandlingsformen enda mer målrettet og effektivt for de som viser alvorlig normbrytende atferd.

Funn fra analysene av behandlingsresultater:

- Verken kjønn, alder eller minoritetsbakgrunn kunne forutsi hvorvidt ungdommen bor hjemme etter endt behandling. Her var det jevnt gode resultater for alle ungdommene.

- Alder viste seg å kunne forutsi i hvilken grad ungdommen gikk på skole eller kom i arbeid. Yngre ungdommer hadde størst sannsynlighet for å vise varig forbedring her.

- Når det gjaldt å unngå konflikt med loven, var det særlig jenter som viste de mest varige forbedringene.

- Det var også en større representasjon av jenter når det gjaldt å unngå rusmisbruk. Det samme gjaldt yngre ungdommer.

- Jenter hadde dessuten best resultater når det gjaldt å unngå utøvelse av vold, og her hadde de eldre ungdommene størst sannsynlighet for å vise varig bedring.

Minoritetsbakgrunn kunne ikke forutsi resultatet

For de aller fleste ungdommene viste resultatene en høy og vedvarende grad av forbedring. 

Det var en lavere andel av familiene med minoritetsbakgrunn som fullførte hele behandlingsforløpet – prosentvis 81 prosent kontra 88 prosent for familier uten minoritetsbakgrunn.

– Hvorfor det er en lavere prosentandel minoritetsfamilier som fullfører, er noe vi trenger å analysere nærmere, for å se om det er elementer i eller rundt behandlingen som kan bidra til at disse familiene får nyttiggjort seg av hele behandlingsforløpet, kommenterer Taraldsen.

Men for de familiene som fullførte behandlingen, viste studien at minoritetsbakgrunn ikke hadde noen innvirkning på resultatene over tid.

– Dette viser at MST kan fungere like bra for minoritetsungdom som for ungdom uten minoritetsbakgrunn. Det henger trolig sammen med fleksibiliteten i metoden, hvor det å skreddersy behandlingen etter behovene til hver enkelt ungdom og familie er et grunnleggende prinsipp, sier Keles.

Kan være individuelle forskjeller

Men på grunn av det lave utvalget av ungdom med minoritetsbakgrunn i studien, så har ikke forskerne sett nærmere på eventuelle individuelle variasjoner blant denne gruppen.

– Minoritetsungdom er også en mangfoldig gruppe, med ulik kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn. Derfor kan det å sammenligne ungdommer uten minoritetsbakgrunn med ulike minoritetsungdom skjule store forskjeller blant minoriteter og føre til overtolkning av forskjellene mellom minoritetsungdom og ungdom uten minoritetsbakgrunn, forklarer Keles.

Viktig å gripe inn tidlig

Denne studien viser dermed at lavere alder til en viss grad forutsier mer positiv endring i forhold til skole, arbeid og rusbruk.

Dette peker på betydningen av tidlig inngripen og hvor viktig det er å få satt i gang behandlingen på et mest mulig tidlig stadium hos ungdommer som viser alvorlig normbrytende atferd.

– Jo lenger disse problemene får utvikle seg, jo alvorligere kan de bli og jo mer kan de spre seg til ungdommens ulike livsarenaer. Derfor, om familier får hjelp tidlig mens vanskene er relativt begrenset, vil det være mindre komplekst å hjelpe familiene og ungdommene til å bryte negative spiraler og komme inn i positive utviklingsløp, forklarer Taraldsen.

Involvere eldre ungdommer

Eldre ungdommer kan ha vansker knyttet til skolegang og rusbruk som har utviklet seg over lengre tid, og som dermed er vanskeligere å endre.

Dermed kan det være behov for å involvere ungdommen ytterligere i arbeidet med familien enn det som er tilfelle for de yngre.

– MST-terapeutene tilstreber alltid å involvere ungdommen i behandlingen. Men etter hvert som ungdom blir eldre, er det ofte behov for å involvere dem i enda større grad. De har større grad av autonomi, og foreldrenes innflytelse er ofte mindre overfor eldre ungdom, fortsetter han.

På den andre siden viste studien at eldre ungdommer hadde en større sannsynlighet for reduksjon i bruk av vold. Studien kan ikke si noe om årsakene til dette, men en mulig hypotese er økt modenhet i hjernens utvikling, noe som påvirker blant annet evnen til selvregulering.

Jenter mindre utagerende enn gutter

Jentene og guttene hadde like resultater når det gjelder å bo hjemme og gå på skolen eller være i arbeid.

Jentene hadde lavere sannsynlighet for å være i konflikt med loven og for rusmisbruk og utøvelse av vold i etterkant av behandlingen.

Disse tre utfallene henger sammen med utagerende atferd, og litteraturen på området tyder på at jenter generelt sett viser mindre utagerende oppførsel enn gutter.

– Det er en tendens til at gutter i større grad utagerer på vansker, mens jenter har en tendens til å «innagere» gjennom emosjonelle vansker. Det kan også henge sammen med kulturelle forventninger for jenter kontra gutter, sier Taraldsen.

Han forklarer videre at de negative sosiale konsekvensene av normbrytende atferd kan være større for jenter, og de positive konsekvensene ved forbedret atferd kan dermed også være enda sterkere for jenter, fordi de er mer i tråd med de kulturelle forventningene knyttet til kjønn.

– Dette er hypoteser vi kan ha, uten at denne studien gir svar på akkurat dette, sier han.

Keles understreker at selv om de har hatt et stort utvalg av ungdommer i studien, så er det viktig å huske på at resultatene ikke nødvendigvis er generaliserbare, og at det er behov for flere studier for bedre å forstå hvordan og for hvem MST fungerer i Norge.

Likevel, denne studien gir verdifull informasjon og kunnskap om hvordan ungdommens alder, kjønn og minoritetsstatus forutsier utfall av behandling.

Flere studier som ser på variasjoner blant ungdom, vil kunne bidra til å gjøre MST enda mer effektiv og målrettet.

– Hovedfunnet i denne studien er at for de fleste som fullførte MST fortsatte de positive endringene over tid. De forskjellene vi likevel finner, må vi studere nærmere for å identifisere hvilke faktorer som virker inn, og hvilke grep vi kan ta for å styrke behandlingsutbyttet ytterligere for ungdommene og familiene det gjelder, sier Taraldsen.

Om studien

Data til denne studien kommer fra data som er samlet inn i den kontinuerlige kvalitetssikringen av MST i Norge.

Deltakerne i studien bestod av:

- 1674 ungdommer og familier som hadde gjennomført behandling

- 60,7 prosent av deltakerne gutter og 39,3 prosent jenter

- 87,3 prosent hadde ikke minoritetsbakgrunn

- 12,7 prosent var enten første- eller andregenerasjons innvandrere

- Ungdommene med minoritetsbakgrunn hadde hovedsakelig bakgrunn fra Asia (36,6 prosent), Europa (30 prosent) eller Afrika (13,6 prosent).

Referanse:

Serap Keles, S., Taraldsen, K. & Olseth, A.R. (2021) Identification of Multisystemic Therapy (MST) subgroups with distinct trajectories on ultimate outcomes in NorwayResearch on Child and Adolescent Psychopathology, volume 49, pages 429-442 , 2021. Doi.org/10.1007/s10802-020-00735-3).

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på forskning.no.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Meld deg på vårt nyhetsbrev

Våre nettsteder

www.swis.no
www.pmto.no
www.barnssosialeutvikling.no

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2021 | Personvern