− Vi kan ikke fjerne oss fra å studere atferd i psykologien, sier Elisabeth Askeland i et intervju med Tidsskriftet.
Elisabeth Askeland er fagdirektør ved utviklingsavdeling barn og mener at begrepet atferd jo i utgangspunktet er et nøytralt begrep, som egentlig omfatter alle former for atferd, også positiv atferd, som emosjonsuttrykk og tanker.
Hun sier videre i intervjuet at en alltid må se på hva som ligger bak atferden, og at det blir feil om relasjons- og samspillsperspektivet blir utelatt. I den grad barn knytter ordet atferd til en måte de er blitt møtt på, der de ikke er blitt spurt om følelser, mener hun det er snakk om mangelfull behandling.
– For å hjelpe disse barna, må vi selvsagt vite hva som ligger bak den negative atferden. I våre metoder jobber vi primært med omgivelsene, med de voksne, med foreldre, barnehageansatte og lærere. Målet er at omgivelsene skal endre seg og møte barnet på en annen måte. Det er feil å si at vi bare jobber med atferd, vi må alltid jobbe med barnets helhetlige psykologiske fungering, inklusive følelser og tanker, deres relasjoner i kontekst og i lys av dets oppveksthistorie. Vi jobber med ulike perspektiver og ut fra flere teorier, blant annet læringsteori, samspillsteori, emosjonsteori, kognitiv teori og familieteori.
Traumeteori?
Mye av kritikken mot atferdsbegrepet kommer fra kretser som er opptatt av traumeteori, og Psykologtidsskriftet ber da også Askeland kommentere dette.
– Jeg er positiv til at psykologer nå har skarpere fokus på traumebehandling. Mange av barna vi snakker om, har vært utsatt for traumer, og man burde alltid kartlegge om det ligger et traume til grunn i barnas historie eller i nåtid.
Hva sier forskningen?
Elisabeth Askeland viser til metastudier som fortsatt sier at foreldretilnærminger er de beste for barn med atferdsvansker. Her er foreldrene barnas viktigste hjelpere.
– Vi må ikke gå tilbake til utelukkende å tilby en individrettet behandling uten å endre barns omgivelser. Det gjelder også der barna har traumer, angst og depresjon.
Mulig navneskifte
Siden atferdsbegrepet synes å ha kommet i miskreditt i enkelte miljøer, undres Tidsskriftet på om det er på tide at Atferdssenteret skifter navn.
− Navneskifte har vi snakket om i flere år, fordi navnet formidler en begrenset forståelse av hva vi jobber med på senteret. Hvis navnet hindrer barn som lider i å få god hjelp fordi det vekker feil assosiasjoner, så er det viktig å gjøre noe med det, sier Elisabeth Askeland til Tidsskriftet, og viser til en kommende styrebehandling av denne saken.
– Hvis navnet vårt hindrer at barn og unge med atferdsvansker skal få den best dokumenterte hjelpen, så vil vi absolutt bytte navn. For vi vet at tusenvis av barn og ungdom og familier har fått et bedre liv med hjelp av våre metoder.
Å gjenoppbygge gode foreldreskap
Fagdirektøren i utviklingsavdeling barn framhever at de metodene Atferdssenteret har satset på primært baserer seg på hvordan å forebygge negative samspill gjennom å etablere positive relasjoner. En kan ikke hjelpe et barn til å utvikle seg om en først og fremst jobber med negative konsekvenser.
– Da har du tapt som foreldre og som behandler. Alt er innrettet mot å gjenoppbygge gode foreldreskap – med forutsigbare, kjærlige og interesserte foreldre, som har klare rammer med god oppføling av barnet, sier hun til Tidsskrift for Norsk psykologforening.
– Barnet skal føle seg ivaretatt, elsket og forstått. Vårt mål er at barna skal ta i bruk sine iboende ressurser. Vi må vite hva vi gjør, og bruke den til enhver tid beste dokumenterte kunnskapen.
Foto Elisabeth Askeland: Atferdssenteret
