Spesialrådgivere Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen ved Atferdssenteret og medforfatterne Morten Hendis, seniorrådgiver ved Torshov kompetansesenter, og Signe Kjelsrud, PALS-veileder i Oppland, skriver i kronikken at PALS verken er et lydighetsprogram eller en atferdsmetode, men har som målsetting å fremme elevenes sosiale og skolefaglige ferdigheter, med fokus på å utvikle et inkluderende og trygt læringsmiljø.
Elever som viser problemer trenger først og fremst utviklingsstøtte i et trygt og forutsigbart læringsfellesskap for å forbedre sine skolefaglige og sosiale ferdigheter. Uklar, ustrukturert og straffende undervisningsstil bidrar til å utvikle problemer og vanskeliggjøre læring.
Elevene med i utformingen
PALS-modellen tilrettelegger for å utvikle en strukturert og støttende undervisningsstil og tar elevene med i utformingen av hvordan man ønsker å ha det på skolen. De voksne involverer seg positivt og bygger gode relasjoner til elevene ved å støtte opp om lek og aktiviteter, løse konflikter på en respektfull måte og engasjere seg i elevenes interesser. Håndhevelse av regelbrudd skjer på en tilsvarende respektfull måte.
Problematferd i skolen er ofte «lønnsomt» fordi det gir synlig oppmerksomhet. Å snu negativ «lønnsomhet» gjennom sosial og konkret positiv bekreftelse som følge av forventet oppførsel, gjør at lærere og elever blir mer fokusert på den positive enn den negative atferden.
BRA-kort
Noen elever kan i tillegg til ros trenge mer håndfast bevis på lærerens anerkjennelse, og kan da få et lite kort hvor det står «BRA!», med en konkret tilbakemelding på hva som var bra. Men dette er på ingen måte kvintessensen i PALS. Derimot er det viktig at læreren spiller på mange strenger for å fremme respekt, ansvar, omsorg og trygghet i læringsmiljøet, avslutter kronikkforfatterne.
