25. oktober 13.00 - 14.30
1.1 Kvalitetssikring, et nødvendig gode! Belyst gjennom skolemodellen PALS og behandlingsmodellen PMTO. Anne Arnesen, og Elisabeth Askeland, Atferdssenteret.
Implementering av evidensbaserte programmer krever en struktur for kvalitetssikring. I denne presentasjonen vil vi gi en oversikt over hvordan vi sikrer kompetanse med høy kvalitet i opplæring, veiledning og vedlikehold/oppfølging av henholdsvis skolemodellen PALS og behandlingsmodellen PMTO. Vi vil gjennomgå systemer for både implementeringskvalitet og opprettholdelse av metodeintegritet. For å dra nytte av denne presentasjonen, er det en fordel at deltakerne har en viss kjennskap til modellene
1.2 Behandling av ungdom i tidlig ruskarrierer – kunnskapsstatus 2011. Per Holth og Terje Ogden, Atferdssenteret.
1.3 SMART: Forebygging av emosjonelle problemer hos ungdom. Simon-Peter Neumer, RBUP Øst og Sør.
SMART er basert på kognitive og atferdsterapeutiske teorier, og består av en veiledningsbok til fagpersoner og en arbeidsbok til ungdom. Gjennom åtte gruppesamlinger kan ungdom i samarbeid med gruppeleder lære hvordan tanker, følelser, atferd og kroppslige reaksjoner henger sammen. På den måten får ungdommene relevant informasjon om emosjonelle problemer, samt forskjellige oppgaver som hjelper dem med å ta den nye kunnskapen i bruk. SMART er dermed interessant for alle som vil bli flinkere til å håndtere sine følelser, og særlig nyttig for ungdom som er engstelige, usikre eller triste.
1.4 Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - en nysatsning for å styrke kunnskapsutvikling og samarbeidet om barnevern og barn og unges psykiske helse. Reidar Jakobsen, RKBU Vest.
Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Vest) og Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet (BUS-V) blir denne sommeren sammenslått til ett felles regionalt kunnskapssenter for barn og unge på vestlandet. Dette er gledelig med tanke på at to tradisjonelt ulike fagfelt, som psykisk helsevern og barnevern, nå skal videreutvikle kunnskap på tvers av fagområdene, etatsgrenser og sektorer – til beste for barn og unge. Forhåpentligvis vil denne historisk begivenhet også få positive ringvirkninger i praksisfeltet, så vel som på direktorats- og departementsnivå. I seminaret vil bakgrunnen for sammenslåingen, mulige veivalg og utfordringer bli presentert og drøftet.
1.5 Små barn med ADHD-kliniske erfaringer med De utrolige årenes behandlingsprogram. Kari Walmsnes og Siri Gammelsæter, BUP Trondheim.
Carolyn Webster-Strattons De utrolige årene (DUÅ) er en forebyggings- og behandlingstilnærming for barn med atferdsproblemer i alderen 0 til 12 år.
Ved Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk ved St Olavs hospital i Trondheim har DUÅ i en 10 års periode vært brukt som behandlingstilbud i forhold til små barn med atferdsvansker og ADHD.
Workshopen vil inneholde en presentasjon av komponentene i De Utrolige årenes foreldre- og barneprogram, som er spesielt egnet i forhold til behandling av barn med ADHD.
1.6 Tidlig utvikling av fysisk utfordrende atferd - betydningen av familie og barnehage. Ane Nærde og Henrik Daae Zachrisson, Atferdssenteret.
Fysisk utfordrende atferd er en del av normalutviklingen hos små barn.
Samtidig er det grunn til å tenke at forhold i barnets oppvekstmiljø kan henge sammen med at noen barn er mer fysisk utfordrende enn andre. Ved hjelp av data fra Atferdssenterets studie "Barns sosiale utvikling" vil vi beskrive normalutvikling av fysisk utfordrende atferd opp til to års alder.
Vi vil også vise hvordan familiefaktorer som bla foreldres utdannelse og psykiske helse, og barnehagefaktorer som alder ved oppstart og kvalitet i barnehagen, påvirker utviklingen av fysisk utfordrende atferd.
1.7 Behandlingsfosterhjem (Multidimensional Treatment Foster Care - MTFC) – en introduksjon. Kyrre Lønnum, Atferdssenteret og Kharim Lekhal, Bufetat.
Multidimensional Treatment Foster Care (MTFC) er en evidensbasert metode for behandling av ungdom med alvorlige atferdsproblemer, og deres familie. Ungdom som mottar behandlingen plassert i et høyt spesialisert fosterhjem med tett oppfølging av et behandlingsteam. Det arbeides aktivt både individuelt med ungdommen, familien, skole, venner og andre relevante systemer/miljø rundt ungdommen. Seminaret gir en innføring i metoden og sentrale komponenter i behandlingen. Sentral forskning på metoden presenteres summarisk.
26. oktober 12.30 – 13.45
2.1 Circle of security. Kari Slinning, RBUP Øst og Sør.
2.2 Effekter av PALS komprimert. Mari-Anne Sørlie, Atferdssenteret.
PALS Komprimert (PC) er et kortvarig, praksisrettet og skoleomfattende opplæringsprogram der målet er etablering av mer resultatgivende forebygging og mestring av problematferd i skolen. PC er utviklet av Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen ved Atferdssenteret og bygger på de samme prinsipper og strategier som PALS-modellen. PC innebærer et 30 timers lokalt organisert kurs for hele personalgrupper (inkl.rektor og SFO-ansatte) fordelt på 4 dager over ett skoleår. PC er for første gang prøvd ut og under evaluering i 17 skoler i Drammen, Bærum, Nordre Land og Tromsø. Utviklingen i PC-skolene følges over en 4-års periode og vil bli sammenholdt med utviklingen bl.a. i et utvalg skoler som driver "business-as-usual". Mari-Anne Sørlie (hovedansvarlig forsker) presenterer foreløpige resultater om PC-programmets kortidseffekter og skolenes tilbakemeldinger
2.3 PMTO foreldregrupper: Bakgrunn og resultater. Ragnhild Pettersen og John Kjøbli, Atferdssenteret.
Prinsippene og bakgrunnen for utviklingen av PMTO-foreldregruppe vil bli presentert. Denne intervensjonen inngår i Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR). I tillegg vil foreløpige funn av kortidseffekter av intervensjonen bli lagt frem.
Presentasjonen er beregnet på praktikere som har interesse av intervensjonene i TIBIR, samt forskere med interesse for intervensjonsforskning.
2.4 Veiledningsprinsipper i evidensbaserte metoder. Anett Apeland og Mona Duckert, Atferdssenteret.
Veiledningsoppgaven i evidensbaserte metoder er tydelig definert med klare kriterier for hva som er god terapeututøvelse og hva som er utilstrekkelig. Kriteriene operasjonaliseres gjennom de ulike metodenes kvalitestsikringsprosedyrer og definisjoner av metodeintegritet. Kvalitetssikringsinstrumentene gir et konkret felles utgangspunkt for veiledning uavhengig av om de er basert på spørreskjemaer, sjekklister, lydopptak eller videoopptak. Eksemplene i seminaret er hentet fra en veilederopplæring utviklet for PMTO-terapeuter. Opplæringen veksler mellom å fokusere på hva som skjer i terapirommet og hva som skjer i veiledningsrommet. Vi vil diskutere hvordan veiledningen av evidensbaserte metoder skiller seg fra metodeuspesifikk klinisk veiledning.
2.5 Forgjengere for ulike typer aggresjon hos ungdom med alvorlige atferdsproblemer. Gunnar Bjørnebekk, Atferdssenteret.
Det opereres ofte med to typer aggresjonsproblematikk. Den første er en eksplosiv type karakterisert ved å være impulsiv, fiendtlig defensiv og preget av sinne, mens den andre er kjennetegnet ved å være kald instrumentell, offensiv og proaktiv. Eksplosiv aggresjon tenderer mot å utvikle seg i familier hvor foreldre bruker fysisk avstraffelse som virkemiddel i barneoppdragelsen og hvor det mangler intime relasjoner mellom familiemedlemmene. Kald instrumentell aggresjon tendere mot å være lært gjennom forsterkere i barnets miljø ved at et barn med et temperament knyttet til lav sensitivitet over for negative konsekvenser lærer å kontrollere sine omgivelser ved bruke aggresjon. I to senere studier har vi imidlertid funnet resultater som indikerer at det kan være hensiktsmessig og også dele aggresjonsformene inn i en hevngjerrig og en spenningssøkende type. Den førstnevnte er karakterisert av å være målrettet og planlagt. I motsetning til målrettet kald aggresjon, er den imidlertid drevet av sterke negative følelser (som hevngjerrighet / hevnlyst, sjalusi). I den spenningssøkende er målet ikke å påføre andre skade og lidelse. Drivkraften er heller selve spenningen, aggresjonen kommer som et produkt av denne. Jeg vil i presentasjonen drøfte hvordan de fire ulike typene av aggresjon utvikles og hva vi vet om deres livsløpskonsekvenser og responderbarhet på ulike typer behandling.
2.6 Implementering med kvalitet. Erfaringer fra Fjell kommune. Margunn Landro og Irene Solem Hansen, Fjell kommune.
De utrolige årene er et forebyggings -/og behandlingsprogram i forhold til små barn og atferdsvansker. Programmene bygger på sosial læringsteori, og er en metode for å hjelpe foreldre og skole-/og barnehagepersonale til hvordan de kan fremme sosial og faglig kompetanse hos barn, og derved redusere atferdsproblem.
Programmet er utviklet av psykolog Carolyn Webster-Stratton ved Universitetet i Seattle, USA og er blant de best dokumenterte programmene for behandling av atferdsvansker hos barn. Det legges stor vekt på at grunnlaget for å lykkes med å endre barns atferd fra negativ til positiv, ligger i bygging av relasjoner mellom voksne og barn. Utvikling av barns sosiale kompetanse og følelsesmessige trivsel er av like stor betydning for evnen til å lære som utviklingen av kognitive ferdigheter.
Fjell kommune har siden 2007 drevet flere program innen De utrolige årene.
26. oktober 14.15 – 15.30
3.1 Hvordan få tiltak til å virke? - implementering i teori, praksis og forskning. John Kjøbli og Terje Ogden, Atferdssenteret.
3.2 Effekter og erfaringer med Zippy's venner - et universelt skoleprogram for å lære barn å mestre dagliglivets utfordringer. Solveig Holen, R-BUP Øst og Sør, Nina Grindheim i Voksne for Barn.
Zippys venner er et universelt, helsefremmende skoleprogram for barn fra 6 til 8 år. Programmet har til hensikt å styrke barnas sosiale – og emosjonelle ferdigheter og utvide deres mestringsrepertoar slik at de kan takle problemer og utfordringer i hverdagen på en bedre måte. Zippy’s venner bygger på teori og empiri om sammenhengen mellom negative livshendelser, mestring og psykisk helse. Programmet er internasjonalt, og er i dag implementert i 19 land over hele verden. Voksne for Barn er programeiere i Norge, og har siden 2004 hatt ansvar for implementering, spredning, opplæring og oppfølging av programmet. Programmet er en del av satsningen ”Psykisk helse i skolen” og er finansiert av Helsedirektoratet. Zippy’s venner er tidligere evaluert i Danmark og Litauen med positivt resultat, og er nå under evaluering i Norge. Nina Grindheim vil si noe om erfaringen med programmet, mens Solveig Holen vil presentere foreløpige resultater fra effektevalueringen.
3.3 Behandlingslinje for barn med ADHD. Geir Øgrim, Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk.
En behandlingslinje er en konkret beskrivelse av hva som i tråd med beste praksis bør skje fra en sak starter og til den eventuelt avsluttes. Ansvar og metoder skal tydeliggjøres. I behandlingslinja for ADHD i Østfold er prosessen delt opp i fire faser: Oppfanging – henvisning – utredning / diagnostisering og behandling / tiltak. Det er utarbeidet manualer for i alt sju aktører (Foreldre, helsestasjon, barnehage / skole, barnevern, PPT, fastlege og BUPP). Disse finnes tilgjengelig både i papirutgave, på CD og på Internett (www.adhd-behandlingslinje.no ). Her beskrives aktørenes roller i forhold til de ulike fasene. Fastlegen kan for eksempel klikke seg inn på ”utredning” og få en konkret beskrivelse av hva oppgavene består i. En prosjektgruppe arbeider i 2011 med evaluering.
3.4 Rusbehandling i MST. Therese Sandvik, Grethe Elin Larsen og Erlend Eidsaa, BUFdir.
En praktisk innføring i hvordan vi jobber med ungdom som ruser seg i MST. Dette innebærer hvordan vi kartlegger rusbruk og hvordan vi samarbeider med familien og familiens økologi for å stoppe rusbruken. Dette vil vi illustrere ved å bruke et sakseksempel.
3.5 Parterapi med et barneperspektiv i familier med vold i nære relasjoner. Jon Middelborg og Dimitrij Samoilow. Enerhaugen familievernkontor.
3.6 Funksjonell familieterapi (FFT) - en introduksjon. Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Atferdssenteret.
Dette er en introduksjon til metoden FFT. Foredraget er lagt opp for de som ikke kjenner metoden, men som ønsker å vite noe om den.
