NFP-programmet ble utviklet av David Olds i USA på 1970-tallet. Målsettingen med programmet er å forebygge alvorlig omsorgssvikt og forbedre barns oppvekst og utviklingsvilkår gjennom tidlig innsats. Målgruppen er unge og sårbare førstegangsfødende mødre. Programmet bygger på tilknytningsteori (Bowlby, 1969), teori om self-efficacy (Bandura, 1977), og human-økologisk teori i forhold til systemer rundt mor og barn (Bronfenbrenner, 1979).
Atferdssenterets oppdrag var å gi en utredning om målgrupper, inklusjonskriterier og forskningsdesing for utprøving av Nurse-Family Partnership i Norge.
Unge førstegangsfødende
NFP-programmet retter seg mot risiko- og beskyttende faktorer innenfor tre områder: prenatal helserelatert atferd, sensitiv og kompetent omsorg for barnet, samt tidlig foreldreskap. Målgruppen var gjennomgående utsatte, unge førstegangsfødende kvinner med lav inntekt og som ble fulgt opp med hjemmebesøk gjennom graviditet og fram til barnet var to år. Deltakerne kunne rekrutteres fra 16. svangerskapsuke, men ikke seinere enn 28. uke.
Positive resultater
Fra 1996 har NFP-programmet blitt replikert i flere land i samsvar med programutviklerens mål og retningslinjer (Miller, 2015). I alle utprøvingene er målgruppen førstegangsfødende mødre som deltar frivillig og som rekrutteres innen 28. svangerskapsuke.
En systematisk forskningsgjennomgang (Miller 2015), i årene 1996–2013, konkluderte positivt med at NFP, på tvers av en rekke studier, nådde de fleste av sine mål. Programmet var særlig utbytterikt for mødre med lav inntekt og deres barn. Det bidro til reduksjoner i partnervold, barnemishandling, ungdomskriminalitet og rusmisbruk, økte deltakernes selvstendighet og sparte både penger og liv.
I første omgang: En studie over to år
Tidligere evalueringer av NFP viser at oppgaven er både komplisert og omfattende, noe som kan indikere at det kan være en fordel å utføre forskningen som flere delprosjekter.
Siden NFP har som mål å skape langvarige endringer som skal vare helt fram til ungdomstid og voksenliv, foreslås det i Atferdssenterets rapport at en norsk studie følger opp deltakerne helt opp til de blir voksne. Dette siden det forventes at barn som har mottatt NFP har bedre skoleresultater, er mindre avhengige av sosial stønad og at de tilegner seg gode yrkesferdigheter.
Ut fra praktiske hensyn foreslås likevel at en i denne tidlige fasen vil kunne legge opp til et design som vil kunne avdekke eventuelle positive effekter ved avslutning av NFP, det vil si to år etter barnets fødsel.