En kortartikkel av Mari-Anne Sørlie, forsker NUBU.
Verken norske eller amerikanske studier på effekten av den skoleomfattende PALS-modellen (kalt SWPBS på engelsk, School-Wide Positive Behavior Support) gir tydelige konklusjoner. Internasjonalt er det bare gjennomført et lite knippe studier hvor SWPBSs mulige effekter på mobbing er undersøkt, og funnene er sprikende. I en fire-årig randomisert studie hvor 37 grunnskoler (12 334 elever) i Maryland (USA) deltok, rapporterte lærerne at barn i SWPBS-skoler (n = 21) opplevde mindre mobbing og avvisning fra jevnaldrende enn barn i skoler som ikke implementerte SWPBS (Waasdrop, Bradshaw & Leaf, 2012). I en annen studie ble mobbing (også via internett) blant 7. og 8. klassingene i en SWPBS-ungdomsskole i Philadelphia (USA) ble undersøkt etter henholdsvis ett og to års implementering. Det ble observert kun marginale endringer i mobbetallene (Layton, 2017).
Resultater fra en norsk effektstudie
I en norsk evalueringsstudie av PALS der 65 barneskoler og 12 050 elever og 3 695 skoleansatte bidro med data over fem skoleår ble det dokumentert en rekke positive effekter for så vel elever, lærere som skoler (Sørlie & Ogden, 2014, 2015; Sørlie, Ogden & Olseth, 2016; Sørlie, Idsoe, Ogden, Olseth & Torsheim, in press).
Det ble også funnet en markant positiv effekt på lærerrapportert omfang av verbal aggresjon mot andre så vel i som utenfor klasserommet (krenkende, fornærmende, truende kommentarer). Nedgangen over tid var større i PALS-skolene (implementerte fullversjonen eller en komprimert versjon av modellen kalt PPBS eller PC) enn i en gruppe kontrollskoler som gjennomførte andre forebyggende tiltak.
Det var også en noe mer positiv utviklingstendens i andelen elever som truet/plaget andre i PALS-skolene enn i kontrollskolene, men denne utviklingsforskjellen var ikke framtredende. Analyser (mulitlevel analyser) ble brukt for å undersøke PALSs mulige innvirkning på omfanget av trakassering/mobbing i skolen. Resultatene er nærmere skissert her: Effekt av PALS på trakassering.
En begrensing i denne studien var at trakassering/mobbing ikke utgjorde et spesifikt fokus, men inngikk som en av mange andre typer problematferd som ble undersøkt. Dermed var det få utfallsmål direkte relatert til mobbing/trakassering som kunne inkluderes i analysene.
En egen mobbe-modul utviklet
I 2009 presenterte Ross og Horner en egen mobbe-intervensjon (BP-PBS, Bully Prevention in Positive Behavior Support) utviklet for bruk i PALS/SWPBS-skoler som sliter med mye 
mobbing. Hovedfokuset i intervensjonen er på å lære elever å holde tilbake/stoppe sentrale sosiale forsterkere som opprettholder mobbing (f.eks. være vitne til og direkte/indirekte bifalle trakassering av andre). Fra 2011 har denne tilleggsmodulen vært tilgjengelig også for norske PALS-skoler. Ingen av skolene i den ovennevnte studien implementerte BP-PBS. Hvor mange skoler som per nå har implementert BP-PBS er ikke kjent. Effektene av denne tilleggsmodulen er ikke undersøkt i Norge.
I forbindelse med pilotperioden av BS-PBS i USA ble det imidlertid foretatt en liten evalueringsstudie (multiple baseline design) med seks elever fra tre forskjellige skoler. Elevene ble plukket ut av lærerne fordi de ble ansett som mobbere. Resultatene tydet på en nedgang i mobbing og sosial respons fra mobbeofre og medelever som var tilstede (Ross & Horne, 2009).
Noen år seinere ble det gjennomført en noe større studie av 483 tredje-, fjerde- og femteklassingers holdninger til mobbing, trakassering og trygghet i tre SWPBS-skoler (min. 80% implementeringsgrad) før og etter gjennomføringen av BP-PBS (Ross & Horner, 2014). Resultatene indikerte en positiv effekt på tredje-klassingers syn på selvhevdelse, akseptering av mobbing og verbal aggresjon. For femte-klassingene observerte man derimot en negativ utviklingstendens idet de rapporterte om mindre villighet til å stå opp mot mobbing etter tiltaket enn før. De rapporterte også om større aksept for mobbing, mindre sannsynlighet for å si stopp, gå vekk eller si fra til voksne om slik problematferd. Av denne grunn har flere skoler i USA gjort endringer i BS-PBS for å tilpasse intervensjonen bedre til eldre skolebarn. Hvorvidt disse endringene har medført mer positive effekter er ukjent da forskning mangler.
Referanser:
Layton, D. (2017). The implementation of a Positive Behavior Support Intervention and its influence on student perceptions of bullying and cyberbullying. Dissertation, Washington University.
Ross, S. W., & Horner, R. H. (2009). Bully prevention in Positive Behavior Support. Journal of Applied Behavior Analysis, 42(4), 747-759.
Ross, S. W., & Horner, R. H. (2014). Bully prevention in Positive Behavior Support: Preliminary evaluation of third-, fourth-, and fifth grade attitudes toward bullying. Journal of Emotional and Behavioral Disorders, 22(4), 225-236.
Sørlie, M-A. & Ogden, T. (2014). Reducing threats to validity by design in a nonrandomized experiment of a school-wide prevention model. International Journal of School & Educational Psychology, 4, 235-246. doi 10.1080/21683603.2014.881309.
Sørlie, M-A. & Ogden, T. (2015). School-Wide Positive Behavior Support - Norway: Impacts on problem behavior and classroom climate. International Journal of School & Educational Psychology, 00, 1–16.
Sørlie, M-A., Ogden, T. & Olseth, A. R. (2016). Sørlie, M-A., & Ogden, T., & Olseth, A. R. (2016). Examining teacher outcomes of the School-wide positive behavior support model in Norway. SAGE Open, 00, 1-13. 2158244016651914.
Sørlie, M-A, Idsoe, T., Ogden, T., Olseth, A. R., & Torsheim, T., in press). Behavioral Trajectories during Middle Childhood. Differential Effects of the School-Wide Positive Behavior Support Model. To be published in Prevention Science.
Waasdorp, T. E., Bradshaw, C. P., & Leaf, P. J. (2012). The impact of Schoolwide Positive Behavioral Interventions and Supports on bullying and peer rejection. A randomized controlled effectiveness trial. Arch. Pediatr. Adolesc. Med., 166 (2), 149-156.
