FFT, MST og TFCO har alle noen felles grunnleggende prinsipper i arbeidet. Alle metodene tar utgangspunkt i at familier og ungdom med store og sammensatte problemer trenger:
Relasjonelt fokus: Problemene til ungdom som viser alvorlig og utfordrende atferd må ikke forstås som noe som ligger «i ungdommen». Forskning og teori tilsier at problemene utvikles og opprettholdes av en rekke faktorer i ungdommens omliggende kontekst, som bla. familien, på skole og blant venner/fritidsaktiviteter, og forhold ved nabolaget. Behandling må dermed rette seg mot å endre relasjonene og konteksten ungdommen er en del av. F.eks. er det i alle metodene viktig å arbeide for å bedre relasjonene, problemløsningsferdighetene og måtene familien og ungdommen er sammen på.
Gjør det som trengs for den enkelte familie: Hver enkelte familie må forstås og gis behandling ut fra sine individuelle behov. Terapeutene må være fleksible og gjøre det som trengs for at den enkelte familie skal kunne få hjelp.
Det haster: Behandlingen skal være intensiv, og det haster å gi familien og ungdommen hjelp.
Stå-på-mot: Behandling av denne målgruppen er krevende. Det krever stå-på-mot både fra ungdommen, familien og behandlere.
Systematisk arbeid: Arbeid med familiene krever betydelig systematikk i arbeidet.
