logo

Søk

Den gode mestringsfølelsen

Vi vet at mange elever har utbytte av skolemodellen PALS. Men også skolens personale gir positive tilbakemeldinger, blant annet om økt mestringsopplevelse i skolehverdagen.

Det finnes ganske lite forskning på lærernes utbytte av PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling). Men den tredje resultatartikkelen fra PALS-studien, publisert i Sage Open, har vektlagt nettopp det.

Studien tar for seg hvordan skolen håndterer problematferd, samt individuell og kollektiv mestringsfølelse hos lærere og andre ansatte.

Spørreskjema gjennom fire år

Ansatte og elever, fra fjerde til sjuende klasse, ved tjue PALS-skoler og like mange sammenlikningsskoler fylte årlig ut et spørreskjema. Resultatene viste økt bruk av positive undervisningsstrategier som ros og oppmuntring, samt en tydelig økning av de ansattes kollektive og individuelle mestringsopplevelse ved PALS-skolene sammenliknet med de andre skolene.

Elevenes vurderinger var riktignok ikke like positive som de voksnes rapporteringer, noe som også drøftes i artikkelen.

Et gjennomgående problem

– En viktig delforklaring ligger nok i den måten vi har målt elevenes opplevelse av lærernes praksis på, sier Mari-Anne Sørlie, førsteforfatter og forsker ved Atferdssenteret.

– Å spørre ti–tolvåringer om hvor ofte de har fått ros av lærer den siste måneden, om det er én, fire, ti eller tjue ganger, er problematisk. Enten husker de ikke så godt, eller så er de kanskje ikke så opptatt av antallet, men mer av den følelsen de får når de får ros. En annen forklaring kan ligge i at lærerne faktisk overrapporterer eller overvurderer hvor ofte de roser. Dette er noe som ikke kan utelukkes, og noe som ikke bare gjelder lærere ved PALS-skoler, men også ved andre skoler, sier Sørlie.

Hun forteller at den type «feil» er noe som går igjen i en rekke undersøkelser hvor lærere og elever er involvert. Det er ikke rimelig å tro at lærere og elever har den samme oppfatningen. Undersøkelser som stiller samme spørsmål til lærere og elever, vil alltid få sprikende svar.

– Så hvordan bøte på det?

– Gjennom å velge en metode med deltakende observasjon. Det ville være det aller beste. Og det hadde vært kjempefint om andre forskere kunne ta opp den hansken.

Hva sier tidligere forskning?

Tidligere studier har vist at det er en sammenheng mellom læreres atferd og mestringsopplevelse på den ene siden og elevenes læring og oppførsel på den andre (f. eks. Oliver, Wehby & Reschly, 2011; Sørlie & Torsheim, 2011). Lite problematferd, god klasseledelse og et positivt skolemiljø fører til at lærerne har det bedre og mestrer bedre, noe som bidrar til at elevene lærer bedre, både skolefaglig og sosialt.

En kan også snu på det (Brouwers & Tomic, 2000): Lærere som strever med å holde ro og orden i klassen, rapporterer ofte om et høyt stressnivå og lav mestring.

Nøkkelprioriteringer innenfor PALS

I en fagartikkel omtales PALS som «en lovende tilnærming i arbeidet med å hindre og mestre uønsket elevatferd» (Sprague & Walker, 2005), og følgende prioriteringer framheves:

  • Å fremme mestringsfølelsen blant de ansatte
  • Å etablere mer systematiske og skoleomfattende (kollektive) tilnærminger
  • Å utvikle et mer inkluderende og støttende læringsmiljø

PALS i Norge

Siden 2002 er PALS blitt tatt i bruk ved mer enn to hundre skoler, noe som tilsvarer sju og en halv prosent av skolene i Norge.

Å implementere PALS er et både langsiktig og krevende prosjekt, og vedlikehold av lærernes motivasjon og lojalitet til modellen er helt vesentlig for at både store og små skal ha et positivt utbytte.

Forsker Mari-Anne Sørlie synes at nettopp det at en her retter oppmerksomheten mot lærerne gjør denne studien spesiell.

– Det er vel og bra å være opptatt av elevenes ve og vel, men at også lærerne, som har denne utrolig viktige og utrolig kompliserte jobben, kan få det bedre er en fin ting. Og ikke bare at én og én kan få det bedre, men at de også kollektivt kan få en økt mestringsfølelse. Her er det to saker som gjelder: Både det at lærerne vil kunne holde ut i jobben – og ikke forsvinner ut av skolen – men også det at de får gitt best mulig undervisning til elevene.


Referanser: Oliver, Wehby & Reschly, 2011; Sørlie & Torsheim, 2011, Brouwers & Tomic, 2000, Sprague & Walker, 2005.
Illustrasjoner
: Colourbox og Atferdssenteret

Sørlie, M-A., Ogden, T., & Olseth, A. R. (2016). Examining Teacher Outcomes of the School-Wide Positive Behavior Support Model in Norway: Perceived Efficacy and Behavior Management. Sage Open April–June 2016, 1–13. DOI: 10.1177/2158244016651914.

En omtale publisert på forskning.no, finner du her.

 

 

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Meld deg på vårt nyhetsbrev

Våre nettsteder

www.swis.no
www.pmto.no
www.barnssosialeutvikling.no

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2021 | Personvern