Dette var bare én av de mange positive kommentarene som kom inn gjennom den store «rektorundersøkelsen» som Atferdssenteret gjennomførte sommeren 2012.
Vi har tidligere gjengitt en del av resultatene her på atferdssenteret.no. Nå er resultatene også publisert gjennom en fagartikkel i bladet «Spesialpedagogikk».
Spørreskjemaet som skulle kartlegge skoleledernes erfaringer med den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS, gikk ut til alle norske PALS-skoler med mer enn ett års erfaring med programmet, i alt 149. Av disse ble 143 besvart. Svarprosenten var følgelig tilfredsstillende.
Hvorfor denne spørreundersøkelsen?
Etter at det var blitt framsatt en del kritiske påstander om PALS-modellen, i media, i ulike fagmiljøer og av skolepolitiske myndigheter, fant en ved Atferdssenteret det betimelig å ta en realitetssjekk: Hvordan oppleves PALS på kroppen, der ute i skolehverdagen?
Hensikten med undersøkelsen var å få «hands-on»-kunnskap om skoleledernes erfaringer og vurderinger, siden de er de nærmeste til å ha oversikten over hva som foregår ved egne skoler.
Problemstillingene
Spørsmålene som ble stilt rektorene skulle favne disse problemstillingene:
- Egner PALS-modellen seg best for skoler med betydelige atferdsproblemer, eller har den også relevans for skoler som mer generelt arbeider for å fremme elevenes sosiale læring og læringsmiljøet ved skolen?
- Er PALS-modellen fleksibel i forhold til den enkelte skole, og til elevenes og lærernes forutsetninger og behov?
- Har skolens ledelse, ansatte og elever et eierforhold til arbeidet med modellen; støtter de at skolen tar den i bruk, og deltar de i utviklingsarbeidet knyttet til PALS?
- Bidrar PALS til at skolen når sine faglige mål og at skolen utvikler et godt sosialt miljø, med redusert problematferd og mobbing? Bidrar PALS til faglig videreutvikling for de ansatte?
- Kan «håndbøker» og bevisst bruk av motivasjonsfremmende tiltak virke uheldig på relasjonen mellom lærere og elever? Kan PALS redusere lærernes faglige autonomi? Kan den hindre eller bremse utviklingsarbeidet ved skolen?
Anonymt på questback
Utsagnene og spørsmålene var vekselvis positivt og negativt formulerte for å unngå systematiske svartendenser. I tillegg til å krysse av for utsagn, ble respondentene oppfordret til å gi utfyllende kommentarer i egne svarfelt.
Spørreskjemaene ble sendt via e-post, men returnert anonymt etter utfylling, gjennom questback.
− 100 % oppslutning
Svarene bekreftet det inntrykket Atferdssenterets medarbeidere hadde: Rektorene var gjennomgående fornøyde med å ha innført PALS-modellen ved sin skole. Én tilføyde: Vi opplever at de fleste som kritiserer PALS bare i svært liten grad vet noe om PALS selv.
Idet vi henviser til fagartikkelen i bladet Spesialpedagogikk, gjengir vi her bare én av de mange kommentarene som kom inn via det frivillige kommentarfeltet:
«PALS er et skoleomfattende program som gjør vår skole til en bedre skole. Samtidig med at det jobbes godt med PALS, har skolen utviklet en leseopplæringsplan i nettverk med andre skoler. Nå er vi i ferd med å lage en plan for regning. Etter fem år med PALS har vi hatt en intern spørreundersøkelse om hva personalet synes om PALS nå. Det er 100 % oppslutning om programmet. Vi har hatt besøk fra BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste), som har sendt tilbakemelding i etterkant og spurt hvorfor det ikke er flere PALS-skoler. Skoleåret 2011−2012 var skolen for første gang en praksisskole. Studentene trives godt med å ha praksis på en PALS-skole.».
Vedlegg: Rektorundersøkelsen 2012
Sørlie, M-A., Ogden, T., Arnesen, A., Olseth, A. R., & Meek-Hansen, W. (2014). Skoleledere om PALS. Spesialpedagogikk. 1−2014.
