Å være på vakt

Denne tilgjengeligheten er helt avgjørende for å kunne gjøre et godt og grundig arbeid med metodenes målgrupper.

– Dette er familier med høy risiko, som går igjennom kriser. Vi ber dem om å gjennomføre et omfattende og krevende endringsarbeid for seg og barna sine. Mulighet for å kunne følge opp og støtte familiene i endringsarbeidet døgnet rundt er en forutsetning for å arbeide hjemmebasert med disse store utfordringene, sier Ani Elise Pilavian Vik, leder og veileder innenfor MST–CAN i Bærum kommune.

Hun støttes av Kharim Lekhal, behandlingsleder i TFCO–Sandvika i Bufetat Region Øst.

– Mange utfordrende situasjoner skjer ikke innenfor normalarbeidstid, sier han, og opplever det helt nødvendig at familiene får hjelp til å håndtere vanskelige situasjoner når de oppstår. Da kan man avverge at en vanskelig situasjon utarter til en krise.

Både Vik og Lekhal formidler at tilgjengeligheten ofte brukes til planlagt oppfølging, slik at de kan være i forkant av situasjoner som kan oppstå. Det legges ofte opp til telefonsamtaler med familien før de skal inn i vanskelige situasjoner, og dermed økes sannsynligheten for at de lykkes. Også faste sjekkpunkter med familiene og/ eller ungdommen kan være nyttig i perioder, og bidra til å skape trygghet.

Vaktordningene i MST

har terapeutene en ordning hvor alle terapeuter er tilgjengelige for «sine» familier fra klokka åtte om morgenen til klokka åtte på kvelden i ukedagene. De har i tillegg en vaktordning hvor terapeutene bytter på å være tilgjengelig for alle familiene fra åtte på kvelden til åtte om morgenen i ukedagene, og i helger. Veileder i teamet er alltid tilgjengelig for terapeutene.

I TFCO er terapeutene og behandlingsleder alltid tilgjengelig for ungdommen, familien, behandlingshjemmet og andre involverte personer og systemer.

Terapeutene er gjennom denne vaktordningen unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Ordningen er forankret i en avtale mellom partene i arbeidslivet, med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10-12 (4). Avtalen gir terapeuter og veiledere kompensasjon for tilgjengeligheten.

Oppleves viktig

I begge metodene formidler familiene at tilgjengeligheten oppleves som viktig.

– Når vi evaluerer behandlingen, trekker nesten alle familier fram viktigheten av å kunne få tak i en terapeut til alle døgnets tider. Det gjelder også de familiene som i liten grad har benyttet seg av ordningen. Vissheten om at de har mulighet til å få støtte av noen de kjenner og som vil dem vel, synes viktig i seg selv, og kan bidra til at de våger å stå i behandlingen, framholder Vik.

Som ledere og veiledere i sine behandlingsteam, er både Vik og Lekhal tilgjengelige for terapeutene i sine team døgnet rundt. Dette innebærer at også terapeutene har støtte i krevende situasjoner, og alltid har noen å drøfte vanskelige spørsmål med, og flere gir uttrykk for at de opplever dette som en sikkerhetsventil.

De opplever det sjelden som belastende å være tilgjengelig. Vik formidler at det generelt er lite «turn-over» av ansatte i disse metodene, og mener det er en indikasjon på at tilgjengeligheten ikke oppleves mer belastende enn at det oppveies av den kompensasjonen man mottar. Det legges også vekt på fleksibilitet innad i teamet, slik at man har lav terskel for å overta for hverandre om det trengs.

Meningsfullt

– Å arbeide på denne måten oppleves meningsfylt, sier Lekhal. Det er givende å kunne veilede familier og behandlingshjem i en konkret situasjon, og se raske resultater av arbeidet. Både Lekhal og Vik uttrykker at beredskapen er noe de er stolte av. Dette er å gi hjelp på klientenes premisser, når de trenger det, sier Vik. Terapeutene seg imellom har lav terskel for å overta for hverandre om det trengs.

Kharim Lekhal synes det helt fint å være tilgjengelig, selv med tre barn. Han opplever at klienter tåler godt å høre lyd fra en fotballkamp eller gråtende barn i bakgrunnen når de ringer på kveldstid.

– Jeg tror det at klientene hører at vi står i dagligdagse situasjoner når de snakker med oss, kan bidra til å alminneliggjøre terapeutene og bryte ned avstanden mellom terapeut og klient.

Ani Elise Pilavian Vik forteller at innad i teamene omtales tilgjengeligheten ofte som «å være på vakt».

– Jeg synes det er noe vakkert i ordene «å være på vakt». Vi er der for dem og våker over dem i det vanskelige som de prøver å få en endring på.