Forskningsnytt

Kvaliteten på norske leseprøver er for dårlig

Skolen benytter mange kartleggingsverktøy for å teste hvordan barna ligger an    i lesing, skriving og sosiale ferdigheter. Men verktøyene er ikke pålitelige.

Studien inngår i Anne Arnesens doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Oslo (UiO). Den tar for seg en rekke ulike kartleggings- og måleverktøy for leseferdigheter – som alle er i bruk i norsk skole. Jevnt over er de bekymringsfullt lite pålitelige.

Studien viser at når kartleggingsverktøy er tatt i bruk i norsk skole er ikke testenes reliabilitet eller validitet vurdert. Reliabilitet ser på hvor mange tilfeldige feil som statistisk sett oppstår, mens validitet tar for seg i hvilken grad testene måler det de er ment å måle.

Hvordan disse svakhetene skal håndteres, bør være høyt prioritert innenfor utdanningsforskning og utforming av skolepolitikk i årene framover.

Arnesen, A., Braeken, J., Ogden, T., & Melby-Lervåg, M. (2018). Assessing Children’s Social Functioning and Reading Proficiency: A Systematic Review of the Quality of Educational Assessment Instruments Used in Norwegian Elementary Schools. Scandinavian Journal of Educational Research, 1–26. doi.org/10.1080/00313831.2017.1420685.

Barnehagenes kvalitet vs. treåringenes kognitive utvikling

En studie – som omfatter hele åtte hundre barn – konkluderer med at den kognitive utviklingen ved treårsalder ikke er forbundet med kvaliteten på barne- hagen, uansett sosioøkonomisk bakgrunn.

I Norge har de fleste barn tilgang til barnehage fra de er små. En norsk studie har sett på forholdet mellom observert barnehagekvalitet og barns kognitive utvikling ved tre år.

Studien er basert på data fra prosjektet GoBan ved OsloMet, og omfattet åtte hundre barn, ved drøye åtti barnehager. Treåringene ble vurdert etter både verbale og ikke-verbale kognitive evner. Barnehagekvaliteten ble målt med ‘Infant / Tod- dler Environment Rating Scale (ITERS-R)’, og kognitive utfall ble målt med under- visnings- testene ‘Naming Vocabulary’ og ‘Picture Similarities av British Ability Scales III (BAS III)’.

Resultatene viste at treåringenes kognitive utvikling ikke var forbundet med barne- hagekvalitet; uansett sosioøkonomisk bakgrunn. Dette kan skyldes at målet for barnehagekvalitet ikke fanger opp de aspektene ved norske barnehager som er av betydning for barns kognititve utvikling.

Eliassen, E., Zachrisson, H. D., & Melhuish, E. (2018). Is cognitive development at three years of age associated with ECEC quality in Norway? European early Childhood Education Research Journal, 26, 97–110. doi.org/10.1080/1350293X.2018.1412050.

Strevsomt å være småbarnsforeldre

Foreldre til små barn rapporterer generelt mer depressive symptomer enn foreldre til voksne barn eller personer uten barn. Livet med små barn byr på betydelige stressfaktorer.

De fleste studier på depresjoner blant småbarnsforeldre har til nå sett på depresjoner hos mødrene. Ved hjelp av dataene fra den store longitudinelle studien Barns sosiale utvikling har en nå også fått studere mulige kjønnsforskjeller nærmere. Forskerne så på tre oppfølginger mens barna var i alderen tre til seks år.

Forskerne fant ingen kjønnsforskjeller i materialet.

Stressende livshendelser setter både mødre og fedre til små barn i fare for depresjon.

Flouri, E., Narayanan, M. K., Nærde, A. (2018). Stressful life events and depressive symptoms in mothers and fathers of young children. Journal of Affective Disorders, 230, 22–27. doi:10.1016/j. jad.2017.12.098.

Måleverktøy for barns sosiale kompetanse

Sosial kompetanse er et viktig element i barns utvikling, trivsel og læring. Følgelig kan det være nødvendig å sette inn tiltak på ulike alderstrinn og i ulike sammenhenger. 

Men før en tar stilling til tiltakene, kan det være nyttig med en kartlegging: Hvordan har egentlig barna det her i denne barnehagen? Hvordan ligger det egentlig an med den sosiale kompetansen?

Et kartleggingsverktøy er ‘Lamers skala for sosial kompetanse i førskolen’, forkortet til LSCIP. 

En norsk studie har sett på gyldigheten av denne LSCIP-skalaen, som er tilpasset den nordiske modellen for tidlig barndomspedagogikk.

Gjennom den store longitudinelle studien Barns sosiale utvikling kunne forskerne se på et utvalg med over elleve hundre barn, med rapporter fra barnehager (ved to-, tre- og fireårsalder), observasjoner fra mor (ved fire år) og fra far (ved tre år).

Studien viser at LSCIP-skalaen er et gyldig mål for sosial kompetanse i førskolealder.

Zachrisson, H. D., Janson, H., & Lamer, K. (2018). The Lamer Social Competence in Preschool (LSCIP) Scale: Structural Validity in a Large Norwegian Community Sample. Scandinavian Journal of Educational Research, doi: 10.1080/00313831.2017.1415963.

Selvregulering, skolefaglige prestasjoner og atferdsvansker – hvordan henger det sammen?

Forskerne har testet to teorier om hvordan barns tidlige evne til selvregulering, deres skolefaglige prestasjoner de første skoleårene og eventuelle atferds- vansker henger sammen. Forskerne fant delvis støtte for begge teoriene.

Den ene teorien sier at barn som har bedre selvregulering i førskolealderen vil ha mindre atferdsvansker og dermed også bedre relasjoner til andre barn på skolen, noe som videre kan føre til bedre skoleprestasjoner. Den andre teorien hevder at ulike former for selvregulering, såkalt varm (hot) og kald (cool) selvregulering, har forskjellig betydning for henholdsvis skoleprestasjoner og atferdsvansker.

Begrepet kald selvregulering omhandler rent kognitive selvreguleringsferdigheter, og er ifølge teorien særlig relatert til barns skolefaglige prestasjoner. Varm selvregule- ring omhandler barns evne til å regulere seg selv i situasjoner som er emosjonelt betingede, og antas å være mer relatert til atferdsvansker.

Forskerne fant at det var bare barnas evne til varm selvregulering, altså den emos- jonelle formen, som påvirket utagerende atferd, mens både varm og kald selvregul- ering hadde betydning for barnas skolefaglige prestasjoner. De fant også noe støtte for at varm selvregulering hadde en indirekte effekt på de skolefaglige prestasjonene via utagerende atferd. Det vil si at bedre varm (men ikke kald) selvregulering førte til lavere nivåer av utagerende atferd, som igjen førte til bedre skoleprestasjoner.

Backer-Grøndahl, A., Nærde, A. & Idsøe, T. (2018). Hot and Cool Self-Regulation, Academic Compe- tence, and Maladjustment: Mediating and Differential Relations. Child Development. doi.org/10.1111/ cdev.13104.

Effekt av gruppebasert kognitiv atferdsterapi for ungdom med depresjon

Gjennom en metastudie har forskerne undersøkt kort- og langtidseffektene av gruppebasert kognitiv atferdsterapi (CBT) for ungdom med depresjons- symptomer.

Studien er en sammenstilling av tidligere randomiserte kontrollstudier av gruppe- baserte intervensjoner for ungdom mellom 13 og 18 år, publisert før januar 2017.

Samlet sett viser sammenstillingen at gruppebasert CBT har effekt på behandling av depresjon blant ungdom både ved behandlingsslutt og etter opptil seks måned- ers oppfølging. Effekten var størst i studier der kontrollgruppen ikke mottok andre former for behandling.

Gitt den høye forekomsten av depresjon blant ungdom, og med tanke på kostnads- effektive tilnærminger, bør gruppebasert CBT vurderes som et gunstig og lav- terskelbasert behandlingstilbud for denne målgruppen.

Keles, S. & Idsøe, T. (2018). A meta-analysis of group Cognitive Behavioral Therapy (CBT) interven- tions for adolescents with depression. Journal of Adolescence. 67, 129–139. https://doi.org/10.1016/j. adolescence.2018.05.011.

Gode prestasjoner i barneskolen kan gi bedre psykisk helse

Det er en sammenheng mellom psykiske utfordringer og skoleprestasjoner, og forebyggende innsatser i skolen bør derfor ha fokus på både psykososiale forhold og på skolefaglige ferdigheter for å være effektive.

Forskere ved NUBU har undersøkt sammenhengen mellom psykisk helse og skoleprestasjoner blant 4458 barn i Norge gjennom en treårsperiode.

Barna som presterte faglig godt på skolen utviklet mindre symptomer på psykiske utfordringer over tid. Gode skoleprestasjoner i barneskolealderen kan derfor ha en positiv effekt på barnas psykiske helse i påfølgende år.

Studien viser at symptomene på psykiske utfordringer hos barna holdt seg uendret over tid i gjennomsnitt. Dette gjaldt både for barn av etnisk norske foreldre og barn av innvandrerforeldre. Barn av innvandrerforeldre hadde et lavere nivå på skoleprestasjoner enn de andre barna til å begynne med. I løpet av undersøkelsen ble denne forskjellen utjevnet. Samtidig ble symptomene hos barna som slet mer med psykiske utfordringer, færre.

Resultatene støtter tidligere funn om at det er en sammenheng mellom psykiske utfordringer og skoleprestasjoner, men viser at det først og fremst er svake skole- prestasjoner i tidlig grunnskolealder som kan føre til senere psykiske utfordringer.

Keles S., Olseth A. R., Idsøe T., & Sørlie M.-A. (2018). The longitudinal association between internalizing symptoms and academic achievement among immigrant and non-immigrant children in Norway. Scandinavian Journal of Psychology. doi.org/10.1111/sjop.12454.

Den krevende barndommen

Om barndom, sosialisering og politikk for barn.

Boka Den krevende barndommen tegner opp grunntrekkene i barndom og ungdom i kompetansesamfunnet – en oppvekst som er både mulighetsrik og krevende.

Kombinasjonen av muligheter og risiko skaper et nytt oppvekstlandskap, som ut- vikler grupper av høyt utdannet eliteungdom så vel som dropouts. Boka er delt i tre deler. Del 1 tegner et bilde av grunnleggende trekk ved barndom og sosialisering i kompetansesamfunnet. Del 2 beskriver utviklingen på barndommens sentrale aren- aer, som barnehagen, skolen, familien, kameratene og de digitale arenaer, mens del 3 legger vekt på strategier i politikk og tiltak for barn. Bokas grunnleggende pers- pektiv hviler på barnekonvensjonen; hvordan sikre barns rett til utvikling.

Frønes, I. (2018). Den krevende barndommen. Om barndom, sosialisering og politikk for barn. Cappelen Damm Akademisk. ISBN/EAN 9788202595494. 176 s.