logo
Vi har tatt en prat med Mona Engebretsen som er kontaktlærer for en 6. klasse ved Blakstad skole. Mona har lang erfaring med PALS-modellen gjennom sitt arbeid som lærer i to ulike PALS-skoler i Asker. Vi ønsket å snakke med henne om hvilken betydning implementeringen av PALS har hatt for henne som lærer og for skolene hun har jobbet ved.

Anerkjennelse og involvering

Kjernekomponenten i PALS som tar for seg anerkjennelse og oppmuntring er viktig, og Mona forteller at dette har hatt spesielt stor betydning i oppstarten av implemen- teringen.

– Det var helt magisk for meg i begynnelsen, og fortsatt i dag kan jeg merke hvor magisk det er. Det kan være hektisk eller jeg har en dårlig dag, og så havner jeg litt bakpå, men så tar man seg i det og tenker: «nå skal jeg være i forkant, og jeg skal være positiv», og så skjer det magi! Elevene samarbeider, situasjoner løser seg og arbeidsroen senker seg.

Refleksjon og praksis er tett vevet sammen, noe som er betydningsfullt for både egen utvikling som ansatt i skolen, og ikke minst for elevene.

Elevene er selv involvert i arbeidet med å skape et godt miljø, og Mona forteller at når klassen skal på foreldredrevet overnattingstur til uka, har elevene selv laget reglene for overnattingen, øvd på dem, og informert foreldrene.

– Elevene har fått være med å bestemme, og de er helt klare på hvordan de vil ha det.

Rollespill og øving

Selv syv år etter at de implementerte PALS-modellen i skolen der Mona jobber er PALS fremdeles svært viktig i arbeidet med å skape et trygt og godt skolemiljø. Det er viktig å øve på regler og sosiale ferdigheter til enhver tid, for å skape forutsigbar- het og trygghet for elevene. Så hvordan gjøres dette i praksis?

– Vi øver til stadighet gjennom små drypp, men hver fredag samler vi trinnet. Da står ulike sosiale ferdigheter og inkludering på timeplanen og elevene rollespiller og diskuterer. Da øver vi med elevene, for eksempel på hvordan vi skal responde- re på en negativ melding på nettet, og hvordan vi kan stå opp for hverandre.

Viktig å ha skolelederne med på laget

Men hvordan klarer skolen å holde «trykket oppe» etter å ha arbeidet med modellen i så mange år? Kan du si litt om det?

– Vi har det oppe jevnlig på personalmøter, både på skolen og SFO. PALS-teamet lager økter til fellestiden hvor vi jobber med et utvalgt tema som er sentralt for å skape et godt læringsmiljø. Vi bruker hvert år en sjekkliste for status på implementering av PALS-modellen som hele personalet svarer på, og ser dette sammen med resultater fra elevundersøkelsen for å se hva vi må jobbe mer med. Beslut- ningene forankres dermed hele tiden i personalet, men det er selvsagt avhengig av at man har en ledelse som prioriterer og setter av tid til dette arbeidet.

PALS-modellen


Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling, eller PALS-modellen som den vanligvis omtales som, har eksistert i norsk skole siden 2002 og cirka 230 barne- og ungdomskoler arbeider med modellen nå. PALS-modellen har som målsetning å skape trygt og godt skole- miljø gjennom et systematisk, langsiktig og skoleomfattende arbeid.

PALS-modellen passer godt inn i den daglige jobben som lærer, selv om det av og til krever litt tid. Mona understreker at dette blir lettere når ledelsen aktivt støtter opp og legger til rette for bruk av modellen.

– Det handler nok litt om at vi må ha støtte til å sette av den tiden det tar, til for eksempel å øve på sosiale ferdigheter med elevene.

Mona mener likevel at det blir mer tid til det skolefaglige gjennom å bruke tid på PALS-modellen. Et miljø preget av sosial trygghet og forutsigbarhet gir mer tid til det faglige og større rom for læring.

– Man får gjort utrolig mye når god struktur og klasseledelse ligger i bunnen. Det gir mange pedagogiske muligheter og jeg kan sjonglere med ulike metoder uten at det oppstår kaos. Elevene får mer frihet i arbeidsformer, oppgaver og organ- isering. De tar det lettere når de vet hva som gjelder og har øvd på det.

PALS-teamet er navet

Endringsarbeid er ofte krevende, men Mona mener at PALS-modellen har en imple- menteringsmodell som gjør at det er stor sjanse for å lykkes. Hun trekker særlig fram viktigheten av PALS-teamet som er satt sammen av ledelse, lærere og SFO leder:

– PALS-teamet er selve navet i implementeringen. Dette teamet mottar opplæring i PALS-modellen av en ekstern veileder og har ansvaret for å koordinere, lære opp, lede refleksjonsoppgaver og øve inn nye ferdigheter med resten av perso- nalet. På denne måten blir skolen selv «eiere» av modellen. Andre viktige fak- torer er PALS-håndboka som ble brukt spesielt mye i starten, og den eksterne veilederen vår som fulgte oss tett de første årene. Begge deler støtter skolen i å utvikle gode systemer for å utvikle skolemiljøet og holde trykket oppe etter den første implementeringsfasen.

Relasjonsbygging framfor strenge regler

PALS-modellen møter av og til skepsis og kritikk. Noen hevder at modellen er instrumentalistisk, det vil si at skolen blir for opptatt av regler, belønning og kon- sekvenser, uten å se den enkelte elevs behov. Hva tenker du om dette, Mona?

– PALS-modellen er ikke instrumentalistisk, men den kan jo gjøres instrumental- istisk. Fokuset kan havne et sted det ikke skal være, nemlig på regler og kon- sekvenser. Jeg tror mange skoler kunne ha godt av å se gjennom regelmatrisene sine, kutte noen regler og heller fokusere mer på relasjonsbygging. Arbeidet med relasjoner mellom ansatte og elever har jo vært en del av modellen hele tiden, men det er fint at det nå har blitt løftet fram som en kjernekomponent og fått et eget kapittel i PALS-håndboka, noe som kan forhindre at enkelte skoler blir litt for instrumentalistiske.

Så hvordan jobber dere med relasjonsbygging ved Blakstad skole?

– Vi har et verktøy til relasjonsbygging ved vår skole som ikke alle skoler har, og det er uteskole. Det må jeg si er en fantastisk arena for relasjonsbygging. Vi har så mye tid med elevene når vi går fra sted til sted når vi har uteskole. Vi går og prater med eleven på andre arenaer enn inne i klasserommet, og det er veldig lett å komme i kontakt med dem. Jeg føler at jeg kjenner dem.

Bak atferden

Noen hevder at den enkelte elevens behov forsvinner litt i systemtenkningen. Synes du det er rom for å se den enkelte elev i PALS?

– For at man skal få rom til å se og forstå bakenforliggende årsaker for atferd hos elevene så må du få orden på det kollektive. Med det mener jeg regler og ruti- ner, gode arbeidsforhold og trygghet i gruppa. Jeg mener at PALS-modellen gir meg nyttige verktøy til å holde orden på det kollektive, og da får jeg bedre tid til å se og finne ut hva som er årsaken til atferden jeg ser hos enkeltelever. Når det «koker» i en klasse har du hvert fall ikke tid til å tenke «er det fordi han ikke har spist frokost i dag?

Ros og inkludering

I PALS-modellen legges det vekt på at de ansatte i skole og SFO skal øke frekvensen av positive tilbakemeldinger og anerkjennelse av alle elever. Et av virkemidlene i dette kan være BRA-kort. Kortene er ikke en belønning, men et synlig tegn på at man har gjort noe positivt. Skolene velger selv om de vil bruke BRA-kort. Noen er skeptiske til bruk av BRA-kort, og mener de kan skape et skolemiljø preget av «ytre motivasjon» og «øyentjenere». Hva tenker du om det?

– Det tenker jeg at det kan du godt skape med BRA-kort om du vil. På den andre siden, alle elever gjør jo ikke det de skal hele tiden. BRA-kortene kan fungere som en ekstra motivasjon på veien for noen. Alt handler om hvor grundig du er når du innfører det og at alle vet hvordan de skal bruke det. Det er viktig å fremheve at det også finnes andre gode måter å vise anerkjennelse på. Jeg har for eksempel blitt mye mer bevisst på å fortelle klassen at «er dere klar over hvor bra dere er – dette er det ikke mange 6. klassinger som får til!». Hvis de vet at «vi er gode, vi!», da tåler de det mye bedre dersom det er noen som ikke får det helt til. Det blir lettere å inkludere alle elevene.

Trygt og godt skolemiljø

I 2017 fikk vi en ny lovtekst i opplæringsloven §9A. Lovendringen innebar en skjerp- ing av kravet til skolene om å sørge for at alle elever har et trygt og godt skolemiljø. Kan PALS-modellen være til hjelp for skoler i dette arbeidet?

– Ja, det kan den! En utrolig viktig forebyggende komponent i PALS er aktivt tilsyn og veiledning av elevene i alle situasjoner gjennom skoledagen. Tilsyn er også veldig viktig for relasjonsbygging. Vi bruker det særlig hvis foreldre melder beky- mring om at en elev ikke føler seg trygg eller har det så bra på skolen. Da har vi det sånn at noen følger med elevene det gjelder til enhver tid og er i nærheten, så vi kan fange opp, følge med og gripe inn hvis det er nødvendig.

Mona er engasjert i å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever og mener at alle skoler kan ha nytte av PALS. Hun trekker fram systematikken i modellen som årsaken til dette.

Jeg tror det øker sjansen for å lykkes betraktelig, sier Mona før hun til slutt legger til: – Jeg vet jo at jeg har blitt en bedre lærer av PALS.

  • Vis referanser