God informasjonsflyt mellom barnehage og skole fremmer barnas sosiale tilpasning ved skolestart
I en ny studie har forskerne sett nærmere på om grad av informasjonsdeling mellom barnehage og skole kan bidra til bedre faglig og sosial tilpasning ved skolestart.
Forskerne undersøkte om grad av informasjonsdeling kan påvirke sosial og faglig tilpasning i første skoleår for et utvalg av små barn i Norge, hvor barnehagen er tilnærmet universell. Halvparten av førsteklasselærere i studien rapporterte ingen kontakt med barnehage/førskole; Omtrent en fjerdedel kontaktet barnehager og mottok både generell informasjon om førskolen og spesifikk informasjon om barnet, og en mindre andel kontaktet barnehagene og mottok informasjon om læreplanen eller spesifikk informasjon om barn. Resultatene tyder på at når lærerne mottok begge typer informasjon fra barnehagen, var det langt mer sannsynlig at barnet ble vurdert som å ha positiv sosial tilpasning ved skolestart sammenlignet med andre barn.
Cook, K.D., Dearing, E., & Zachrisson, H.D. (2018 - Accepted). Is Parent-Teacher Cooperation in the First Year of School Associated with Children’s Academic Skills and Behavioral Functioning? International Journal of Early Childhood.
Et universelt barnehagetilbud fører til bedre språkutvikling hos barn
Forskerne har i denne studien sammenlignet barnehagetilbudet i USA versus i Norge, og sett nærmere på hvordan et universelt barnehagetilbud kan påvirke barns språkutvikling
Mens de fleste ECEC-programmer (Early Childhood Education and Care) iverksatt i USA har vært rettet mot sosialt utsatte familier med barn i alderen 3 til 5-år, har vi i Norge et offentlig og universelt barnehagetilbud til alle barn fra 1 år. I denne studien har forskerne undersøkt hva et universelt barnehagetilbud kan bety for barns tidlige språkkunnskaper, sammenlignet med land som ikke har et slikt universelt tilbud.
Resultatene viser at den norske barnehagepolitikken, med universelt barnehagetilbud til alle, har ført til klart bedre språkutvikling hos barn, særlig for barn i lavinntektsfamilier.
Forskningsprotokoll: Kunnskapsoverføring i barnevernet (KOBA)
KOBA-prosjektet baserer seg på kunnskapsoppsummeringer og analyser av hva tidligere forskning tyder på er effektive tiltak for å bedre skoleprestasjoner. På bakgrunn av dette vil forskerne utvikle lokalt tilpasset praksis som skal implementeres i barneverntjenester og prøves ut med familier som har hjelpetiltak fra barnevernet, samt har barn i grunnskolealder. Tiltakene vil både rette seg mot foreldre og barn og foregå utenfor skoletiden og i hjemmet.
Studien er en hybrid mellom intervensjons- og implementeringsforskning, fordi den både tar i bruk og evaluerer en innovativ implementeringsmodell for overføring av kunnskap fra forskning til kunnskapsbasert praksis, i tillegg til å teste effekten av tiltak gjennom en randomisert og kontrollert studie. Tjenestene selv, samt ungdom og foresatte med erfaring fra barnevernet har vært med på utvikling og lokal tilpasning av tiltakene, samtidig som kjerneinnholdet i tiltakene har sterk støtte fra forskning. Dette gjør at tiltakene sannsynligvis vil oppleves som nyttige, bli en del av tjenestenes praksis, og styrke mestring av skolen for barn og familier som mottar tiltak fra tjenesten.
Livskvalitet kan måles pålitelig hos barn og unge med foreldre som er syke eller rusavhengige
I en ny studie ble måleinstrumentet KIDSCREEN brukt til å vurdere selvrapportert livskvalitet hos barn og ungdom med foreldre som enten er fysisk eller psykisk syke eller rusavhengige.
Sykdom hos foreldre påvirker særlig barn, siden barns evne til tilpasning er sterkt påvirket av foreldres evner til å ta vare på dem. Redusert evne og kapasitet hos foreldre kan ha en negativ påvirkning på barns psykososiale utvikling og livskvalitet.
Resultatene fra denne studien tyder på at måleinstrumentet KIDSCREEN-27 er et pålitelig måleinstrument for denne utsatte gruppen barn og unge. Måleinstrumentet måler HRQoL (health-related quality of life) som kan være nyttig for å identifisere barn i risiko for å utvikle tilpasningsproblemer. Få studier har fokusert på HRQoL blant barn med syke eller rusmisbrukene foreldre, på tross av at det er en betydelig risikofaktor.
Måling av opposisjonell atferd (ODD) blant norske barn
Forskerne har her tatt for seg 10 ulike symptomer på ODD, og studert hvordan disse henger sammen blant 551 norske barn med ulik grad av problematferd.
I forskningslitteraturen blir ODD gjerne betraktet som et endimensjonalt fenomen, selv om man også har identifisert ulike dimensjoner i ODD-symptomer, for eksempel irritabel, viljesterk og sårende atferd. Resultatet viste at symptomene på irritabilitet og sårende atferd var sterkt assosiert, mens symptomer på viljesterk var mindre assosiert. Dette mønsteret av symptomer viste seg å være stabilt, uavhengig av kjønn og alder. Undersøkelsen viser dermed at det kan være nyttig å differensiere mellom ulike dimensjoner av opposisjonell atferd når man skal måle og diagnostisere barn med slike symptomer.
Kjernen i barns problematferd: identifisering av sentrale problemer
Studien ser på 22 ulike former for problematferd og hvordan disse henger sammen når man studerer dem som et nettverk av assosierte typer atferder.
De typer atferd som representerer uoppmerksomhet og opposisjonell atferd viste sammenheng i to klare grupper («clusters»), mens atferd som reflekterer problematferd var mer spredt. For gutter ser følgende typer atferd til å være spesielt assosiert: «Krangler med venner på egen alder», «Slåss med venner på egen alder», og «Erter eller provoserer andre barn». Atferdstypene «Følger ikke husregler av seg selv», «Krangler med venner på egen alder» og «Blir sint hvis hun/han ikke får det som hun/han vil» ser ut til å være spesielt sentrale i barns problematferd, og bør dermed være sentrale i forebygging av problematferd hos barn.
Hukkelberg, S. S. (2018- accepted and under publication). The Quintessence of Child Conduct Problems: Identifying Central Behaviors using Network Analysis". Journal of Psychopathology and Behavioral Assessment.
Ungdom utenfor rekkevidde
Helsetjenester når i liten grad ut til ungdom med psykiske plager. Hvorfor er det slik? Og hva kan vi gjøre med det?
Artikkelen tar opp spørsmålet om hvorfor helsetjenester i liten grad når ut til ungdom med psykiske plager. Gjennom egne eksempler og erfaringer med intervensjonen «Mestringskurs for ungdom» diskuterer forskerne ulike årsaker til hvorfor ikke tiltak når fram til ungdommene de er ment for. De som lykkes med å få ungdommene inn i tiltak framhevet betydningen av å allerede ha en relasjon til ungdommen i utgangspunktet, samt å ha et godt samarbeid med andre aktører som helsesøstre, lærere eller foreldre. Forskerne anbefaler å unngå stigmatiserende begreper i markedsføring av tiltaket.
Videre anbefaler de en screening eller systematiske kartleggingsstudier ved skoler, der alle elever svarer på spørsmål om psykiske og psykososiale helsebelastninger, som et godt utgangspunkt for å tilby lavterskeltilbud. De påpeker også at det trengs et bedre samarbeid rundt ungdom i målgruppa.
Foreldretrening med PMTO kan ha en positiv effekt på barn som viser liten empati
En ny studie tyder på at PMTO kan redusere CU-trekk (callous-unemotional traits) hos barn, samt at forbedrede foreldreferdigheter gjennom PMTO har en positiv innvirkning på barn som viser lite empati.
Studien har tatt for seg tre randomiserte kontrollstudier og undersøkt i hvilken grad foreldretrening, enten i form av kortvarig foreldrerådgivning (TIBIR foreldrerådgivning), i et mer omfattende format (PMTO foreldregruppe), eller individuell sosial ferdighetstrening (Individual Social Skills Training, ISST) viser endring i CU-trekk hos barn rett etter og et halvt år etter avsluttet intervensjon. 551 familier er omfattet i studien.
Både TIBIR foreldrerådgivning og PMTO foreldregruppe hadde positive effekter på CU-trekk etter avsluttet intervensjon, og begge disse hadde bedre utfall enn ISST. Det var kun PMTO foreldregruppe hadde vedvarende effekt over tid.
Kjøbli, J., Zachrisson, H. D., & Bjørnebekk, G. (2018). Three Randomized Effectiveness Trials—One Question: Can Callous-Unemotional Traits in Children Be Altered? Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology, 47(3), 436-443.
Barns informasjonssøkende spørsmål
Hvordan utvikles barn evne til å stille spørsmål og skaffe seg informasjon, og hvordan spiller dette inn på barns læring?
Barns unike evne til å stille spørsmål til andre er fremtredende allerede i ung alder og innebærer en kompleks koordinering av en rekke kognitive ferdigheter. Til tross for at denne evnen er sentral i barns tidlige kognitive utvikling og spiller en viktig rolle for barns læring i ulike læringssituasjoner, er forskningen på hvordan barn bruker spørsmål for å lære fra andre relativt begrenset.
I en ny oversiktsartikkel tar forskerne til orde for en modell som beskriver utviklingen av barns evne til å stille spørsmål. Fra blikkets og pekingens spede begynnelse til barnets mer utdypende og informasjonssøkende spørsmål er dette en modell som tar for seg de fire mest sentrale komponentene for barns evne til å stille spørsmål: 1) initiering, 2) formulering, 3) uttrykkelse og 4) evaluering av svarene de får. Gjennom artikkelen ser forskerne på hva vi allerede vet om hvordan disse ulike trinnene utvikles, hva som gjenstår som sentrale kunnskapshull for fremtidig forskning, og ikke minst hvordan denne evnen spiller inn på barns evne til læring.
Bedre identifisering og oppfølging av utsatte barn og unge i sykehus
I en ny studie har forskere undersøkt hvordan helsepersonell ved fem sykehus har implementert nye retningslinjer om barn som pårørende.
Rundskrivet Barn som pårørende (IS-05/2010) omhandler blant annet bestemmelser i Helsepersonelloven og Spesialisthelsetjenesteloven som regulerer helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende og som pålegger alle helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten å ha barneansvarlig personell. Nye retningslinjer stiller nye krav til helseforetakene om oppfølging av barn av foreldre som er innlagt på sykehus med alvorlige psykisk eller fysisk sykdom eller rusproblemer. Intensjonen er å sikre oppfølging av barn som pårørende gjennom familieorientert praksis for å redusere risikoen for at barna senere skal utvikle psykososiale problemer.
Resultatene fra denne studien viser betydelige variasjoner mellom helseforetakene når det gjaldt i hvilken grad de hadde implementert de nye retningslinjene og hvor mye støtte arbeidsplassen ga til utvikling av personalets kunnskaper og ferdigheter. Helsepersonell hadde høy kunnskap om og gode ferdigheter på familierettet praksis. Likevel rapporterte de om forholdsvis få henvisninger og ikke alle foreldre ga samtykke til en slik oppfølging. Forskjeller i gjennomføring av de nye retningslinjene understreker behovet for å skreddersy forbedringsstrategier tilpasset ulike barrierer på de forskjellige sykehusene. En bedre og mer tilpasset strategi for implementering kan fremme god gjennomføring, der alle barn som pårørende blir identifisert og at flere får og aksepterer tilbud om en familieorientert oppfølging.
Skolemodellene PALS virker best når atferdsproblemene blant elevene er størst
En ny studie viser at de aller mest risikoutsatte elevene hadde en klart bedre utvikling i PALS-skoler enn i andre sammenlignbare skoler.
Selv om tidligere forskning på skolebaserte intervensjoner alt i alt viser gode resultater på et overordnet nivå, er det relativt få studier som har sett på effekter av intervensjonene for spesifikke elevgrupper. Dette har imidlertid forskere ved NUBU gjort i en ny studie, der over 3000 elever ble fulgt over tid. Forskerne fant at elevene i høyrisikogruppen, altså de som faller inn under såkalt indikert nivå, er de som har aller best effekt av PALS over tid. Sammenlignet med elever i samme risikogruppe som ikke fikk intervensjonen, hadde disse elevene en markant mer positiv endring i sin atferd. Resultatene tyder også på at man i det videre arbeidet med PALS bør være mer oppmerksom på elever som viser moderate atferdsproblemer på barnetrinnet.
Foreldrene til barn med atferdsvansker får det bedre med rådgivning
Selv om målet med foreldrerådgiving er å redusere atferdsvansker hos barnet, viser en ny studie at også foreldrene får det bedre.
I en ny studie har forskerne analysert data fra to evalueringsstudier av programmene TIBIR foreldrerådgivning og gruppeversjonen av behandlingsmetoden som kalles PMTO, og undersøkt om metodene har påvirkning også på foreldres livskvalitet.
Forskerne undersøkte både direkte og indirekte effekter av foreldretreningen på foreldres livskvalitet via endringer i barnas atferdsvansker, endring av måten foreldrene oppdrar barna sine på og via foreldrenes opplevde mestringsfølelse i foreldrerollen.
Seks måneder etter avsluttet behandling fant forskerne at begge metodene i større grad enn annen type praksis reduserte barnas atferdsvansker. Men det var bare den korte foreldrerådgivningen i TIBIR som hadde en positiv effekt på foreldrenes livskvalitet sammenliknet med annen praksis. Forskerne framhever at slike positive ringvirkninger på foreldres livskvalitet antyder at effektene av familierettede PMTO-baserte, eller andre kunnskapsbaserte foreldretreningsprogrammer, kan være undervurderte.
-
Vis referanser