Hva er Guttas Campus?
Form og innhold på Guttas Campus må ikke bare vurderes etter hva elevene lærer av oppholdet, men også etter hva pedagoger og politikere kan lære av et slikt læringsmiljø. Artikkelen søker å gi en beskrivelse av Guttas Campus, av rammene for prosjektet så vel som av det indre liv og miljø.
Innledning
Frafall er blant de største utfordringene i norsk skole. Elever som ikke fullfører videregående skole, har størst sannsynlighet for senere å oppleve utenforskap. Det hevdes at dagens offentlige skole passer best for de flinke og vellykkete elevene, og at den er bedre tilpasset jenter enn gutter. Mange elever får heller ikke tilpasset opplæring slik de etter loven har krav på. Frafallet er størst blant gutter, mest blant gutter som velger yrkesfag, og aller mest blant gutter med innvandrerbakgrunn. De samfunnsmessige kostnadene ved frafall er store. Professor i samfunnsøkonomi ved NTNU Torberg Falch har beregnet at utenforskap (dvs. ikke komme i jobb), har en samfunnsmessig kostnad på ca. 7,1 millioner kroner per person 1.Da er det ikke tatt med økt sannsynlighet for uheldig atferd, som kriminalitet, rus m.m., samt kostnader ved dårlig helse og lavere livskvalitet.
Guttas Campus er en intensiv læringscamp for gutter som nettopp er ferdig med niende klasse, med et svakt faglig nivå i lesing, skriving og matte. Campen finner sted på Hadeland folkehøgskole de to første ukene av sommerferien, der elevene bor på internat. Deltakelsen er frivillig og gratis, og guttene må selv være motivert for å gjøre en stor innsats. Utvalgte lærere og veiledere deltar på campen. Det legges vekt på faglig, personlig- og sosial læring. Den første campen ble gjennomført i 2018, med 26 deltakere. De kom fra 16 av ungdomsskolene i Oslo. Kandidater foreslås av ledelsen ved de ulike skolene, og endelig utvelgelse foretas av Guttas Campus’ ledelse.
Etter at gutta har fullført sin to ukers læringscamp får hver gutt tildelt en personlig mentor som skal støtte ham gjennom året i 10. klasse, og følge ham i halvannet år, i den kritiske overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Mentoren skal hjelpe til med å fastholde gode vaner som er opparbeidet på campen, stimulere den personlige, faglige og sosiale utviklingen, være rollemodell og kunne yte praktisk bistand. Mentorene er voksne, kloke, omsorgsfulle og vanlige mennesker som gjør dette uten kompensasjon, utvelging foretas av Campens ledelse. De skal heie på guttene, lytte til dem, utfordre dem, støtte dem og hjelpe dem til å beholde troen på seg selv. En mentor er en spesiell veileder som er der på guttens premisser, hvor rollen er en annen enn lærerrollen og foreldrerollen. Gjennom 2018-2019 vil en vinne erfaringer med mentor-rollen, og utvikle kontakt med liknende prosjekter i andre land.
Målet at elevene ved Gutta Campus skal fullføre videregående skole. Kostnadene per elev er godt under 100.000,- Om vi «redder» bare én gutt vil dette være en god investering for samfunnet. Mange mener også at det er behov for et større mangfold i tilbud og i pedagogisk tilnærming i den offentlige norske skolen. Kanskje Guttas Campus kan tilby nye perspektiv og nye metoder?
Mål og målgruppe
Guttas Campus er for gutter som er i ferd med å falle ut av skolen, men har i seg et potensial til å greie seg. Guttene er rekruttert fra skoler over hele Oslo. I 2018-kullet var det mer enn 70% med innvandrerbakgrunn. Mange hadde en del atferdsvansker. Tre av elevene ble sendt hjem på grunn av alvorlige brudd på vedtatte regler. Vi tolker dette som et eksempel på at Guttas Campus hadde valgt riktig målgruppe. Hadde alt gått «glatt», hadde vi kanskje valgt feil målgruppe. Vi ønsker å hjelpe gutter som strever med skolen, men de må ikke ha så alvorlige atferdsutfordringer at fagstaben ikke greier å håndtere det, eller at det vil være ødeleggende for fellesskapet. Utvalget av elever bygger ikke på noen statistisk tilfeldig utvelgelse av elever etter oppsatte kjennetegn, men en utvelgelse basert på lærernes forståelse av elevene og deres situasjon.
På kort sikt er målet å hjelpe den enkelte med å fylle faglige hull og tilegne seg gode arbeidsvaner og å øke motivasjonen for læring og videre skolegang. Guttas Campus søker å gi alle opplevelsen av gleden ved vekst og læring, trivsel og nye venner
Guttas Campus - et eksperiment
Vi var tre personer som lenge hadde lekt med tanken om å gjøre noe for denne målgruppen, spesielt for gutter. Det var Magne Raundalen 2, Omar Mekki 3, og jeg, Per Tronsmo 4. Vi hadde i en årrekke møtt en kald skulder når vi tok opp gutters utfordringer spesielt. Nå begynner det så smått å komme opp som et tema i offentligheten og i politikken, men det kommer ikke fra kjønnsforskningsmiljøene og i liten grad innenfra utdanningssektoren. At regjeringen har oppnevnt et utvalg (med professor og direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg som leder) 5 for å utrede spørsmålet om hvorfor guttene sliter i skolen, forteller at politiske myndigheter ser alvoret i situasjonen.
Vi stilte oss selv følgende spørsmål: Hva trenger gutter som ikke mestrer skolen, kjeder seg, og ikke kan sitte i ro? Alle vet en del elementære ting om hva som kan hemme og fremme læring. For eksempel er det vanskelig å lære hvis du nesten ikke har sovet eller spist frokost før du kommer på skolen, ikke er fysisk aktiv, stadig lar deg avbryte av f.eks. mobiltelefonen og ikke har venner. Hva trenger de som opponerer mot læreren, kanskje har fått diagnosen ADHD, og lager uro i klassen? Guttene som føler seg utenfor, blir mye kjeftet på og føler seg mislykket? De trenger struktur og disiplin. De trenger å være en del av et fellesskap. De trenger å oppleve noe spennende. De trenger å være til nytte og å mestre. De har et stort behov for omsorg, bli sett, bekreftet og oppmuntret. De må bli møtt der de er. Det er viktig at de forstår hvorfor de må inngå i fellesskapet, hvordan andre er avhengige av dem og de er avhengige av andre. De trenger venner. De trenger aktiviteter som er krevende, men som de kan forstå, akseptere, praktisere og ikke minst mestre. De har behov for rammer som oppleves som «strenge, men rettferdige».
Slik vil vi ha det på Guttas Campus: Vær på plass når aktivitetene begynner Følg de beskjeder som blir gitt av de voksne Behandle gutta og voksne med respekt Hold deg på skolens område Kom til ro kl.2300 Det er strengt forbudt: Å mobbe, true eller utøve vold Det er strengt forbudt å røyke eller bruke alkohol og andre rusmidler«Rå regler» for livet på campus:
Vårt utgangspunkt var: Hvorfor ikke forsøke å etablere og gjennomføre noe som tar utgangspunkt i slik kunnskap? Initiativgruppen fikk kontakt med Svenning Torp 6 for videre utvikling av prosjektet, og etter en del forarbeid fikk vi økonomisk støtte fra Eivind Astrups Allmennyttige stiftelse 7. Stiftelsen er opprettet for å støtte tiltak rettet for ungdom som står i fare for å falle utenfor. Samarbeidspartnere og støttespillere.
I det offentlige er man vant til å bruke mye tid og ressurser på analyse, utredning og planlegging, og man går langt for å unngå å ta risiko. I næringslivet er man mer tilbøyelig til å handle, og å prøve og feile. Eivind Astrup stiftelse var preget av denne handlingsrettede kulturen, og vi ble oppmuntret til å sette i gang vårt eksperiment betydelig raskere enn vi ellers ville ha gjort ut ifra tradisjonelle forvaltningsmessige kriterier og tradisjoner.
Guttas Campus må slik sett forstås som et eksperiment, en pilot som kunne fortelle oss om dette var en fruktbar form man kunne bygge videre på. Vi fant også støtte i at et liknende eksperiment er gjort i Danmark, med gode resultater. Drengeakademiet hadde eksistert i fire år, og vi inngikk en samarbeidsavtale med dem. «Guttas Campus» ble etablert og gjennomførte første trinn sommeren 2018. Vi hadde ikke fått til dette uten privat finansiering, samarbeid med arbeids- og næringslivet, samt frivillig sektor. Vår uavhengige posisjon, og den tverrfaglig tilnærmingen, med solid fagkompetanse i ryggen, og håndplukkete lærerkrefter gjorde dette til en vellykket gjennomføring. Faglig inspirasjon.
Livet på campen
Campen er preget av tydelige forventninger, regler og avtaler. Alle læringsaktivitetene har tydelig struktur og tydelige mål, og er tilpasset den enkelte. Karaktertrekk som selvkontroll, engasjement, utholdenhet, takknemlighet, nysgjerrighet, optimisme og sosiale evner læres og utvikles. Guttene får hver enkelt kontinuerlig tilbakemelding om hvordan de ligger an på disse karaktertrekkene, og man diskuterer hva som er viktigst for dem og hvordan de kan bli bedre. Guttene har undertegnet en avtale om at de vil delta fullt og helt, og godta premissene for deltakelse. Foreldrene har også underskrevet avtale.
Aktivitetene bygger på fem hovedprinsipper:
Vi forventer det beste – hver gang.
Vi gir frihet til å lære i eget tempo og på egne premisser
«Karaktertrekk» gjør den store forskjellen. Og de kan læres.
Du velger selv. Og ditt valg forplikter
Vi oppfører oss ordentlig.
Ingen er over fellesskapet. Vi tar alle de individuelle hensyn som den enkelte elev trenger, men aldri på bekostning av andre.
Campens ledelse og roller
Campens ledelse vil alltid være synlig og tydelig. Den vil bestå av høyt kompetente voksne, med høy legitimitet både faglig og personlig. De vil være rollemodeller og forbilder, som guttene kan identifisere seg med, respektere og se opp til. Det er høy voksentetthet, og dette har vært svært viktig (16 elever på to lærere). Elevene er i utgangspunktet ikke gode til å arbeide selvstendig, de krever hyppig individuell oppmerksomhet og hjelp. En suksessfaktor er den gode relasjonen til den enkelte elev.
En rolle som ikke var planlagt, men som oppsto på campen, illustrerer hvordan ting utvikles underveis. Psykolog Magne Raundalen var til stede på hele campen som fagperson, krise-psykolog og veileder for fagstaben. I tillegg hadde han en rekke små «Ord for dagen», og arrangerte små praktiske kurs for de som ønsket det om temaer som «Hvordan få venner?», «Sinne-mestring» etc. Magne fikk en «bestefar-rolle», en det var lett å snakke med. De fleste gutta visste antakelig ikke hva en psykolog er, men mange begynte å prate med Magne om ting de kanskje aldri hadde snakket om før. Det ble dermed etablert et lavterskeltilbud som ble en del av organisasjonen.
Fagstab på Guttas Campus
Fagstaben på campen besto av, Campsjef, Pedagogisk leder, to lagledere, to matematikklærere, en lærer i lesing, en lærer i skrivning, en psykolog, en fra Drengeakademiet, tre assistenter, en praktisk leder som sørget for at alt fungerte og at alt var klart til neste dag.
Vurdering av oppholdet
Resultater i fag
Det ble gjennomført standardisert kartlegging i skriving, lesing og matematikk ved oppstarten og avslutningen av campen. I lesing kartla vi guttene i lesehastighet og leseforståelse.
Guttene ble testet i grunnleggende ferdigheter i matematikk fra pluss og minus til ligninger med to ukjente.
I skriving var oppgaven å kunne skrive et leserinnlegg. Oppgaven var lik før og etter: Skriv et leserinnlegg til rektoren på skolen din, og fortell om hvordan skoledagen kan bli bedre. Ut fra gitte kriterier som tekstflyt, skrive-rammer, sjangertrekk, innhold og oppbygning var det mulig å oppnå et gitt antall poeng. Det var lik tid og lik prøvesituasjon.
Guttene viste ikke bare økte faglige ferdigheter, men også økt utholdenhet og innsats. Dette førte blant annet til mer produksjon av tekst, og mer lest og forstått tekst.
Guttenes egen vurdering
En av hovedmotivasjonene for nesten alle gutta som søkte på Guttas Campus var å få nye venner. Mange forskningsrapporter som beskriver utenforskap, viser til at mangel på venner henger sammen med fare for frafall fra skolen. På bakgrunn av dette er det viktig å merke seg at mange av gutta fortalte at de var blitt bedre til å bli kjent med andre og til å skaffe seg nye venner. Noen refererte konkret til at de var blitt bedre på karaktertrekket sosial kompetanse.
Da vi avsluttet campen foretok vi en rask evaluering av oppholdet. Vi fikk inn 26 besvarelser. De fleste svarte gjennomgående at de var motivert for å forbedre seg faglig, og halvparten ønsket også å bedre arbeidsvanene sine. Når det gjaldt spørsmål om hvordan de opplevde å ha utviklet seg faglig, arbeidsvaner og karaktertrekk, svarte de fleste at de opplevde å ha utviklet seg mye. Ut fra svarene deres er det tydelig at utvikling og trening på karaktertrekk har engasjert dem sterkt, det virker som om dette traff dem «på innsiden». Det var stor variasjon i hvilke karaktertrekk de opplevde å ha blitt bedre i, men viljestyrke, selvkontroll og engasjement appellerte helt klart. Noen ønsket også mer og intensivert faglig terning.
Gutta var veldig flinke til å heie på hverandre. De som hadde en saktere utvikling fikk like mye, gjerne mer, applaus når de gjorde det bra, sammenlignet med de flinkeste. Begivenheter som kåring av «dagens mann» styrket fellesskapet.
Skolenes og Oslo kommunes vurdering
Vi har hatt møte med lærere og sosiallærere fra alle de 16 ungdomsskolene én uke etter skolestart. Lærerne er generelt svært fornøyd med resultatene fra Guttas Campus. Flere lærere rapporterer at de har møtt en «helt annen gutt» etter sommerferien.
Oslo kommune er svært tilfreds. Vi har hatt møter både med politisk og administrativ toppledelse. De ønsker at Guttas Campus skal fortsette, og gjerne utvides. I møtene opplevde vi at skolene berømmet det grundige oppfølgingsarbeidet fra Guttas Campus med individuell rapport på hver gutt. Rapporten inneholdt kartlegging av ferdigheter i skriving, lesing og matematikk før og etter campen, personlig video-opptak med hver gutt, og med planlagt mentor-ordning.
Foreldrenes vurdering
Seks tilfeldige foreldre har svart på tre spørsmål via telefonintervju. Alle svarte at gutten dere er veldig fornøyd etter oppholdet. De var også samstemte om han har mer tro på seg selv før det nye skoleåret, meden helt annen positiv innstilling. Foreldrene har også fått styrket troen sin på at gutten kan gjennomføre utdanningsløpet.
Fagstabens vurdering
De voksne på campen var, uten unntak, svært fornøyd med resultatene som ble oppnådd. De var fornøyd med måten det ble arbeidet på, og alle svarte at de selv hadde lært svært mye. Én av lærerne ønsker ikke å delta på en eventuell ny camp på grunn av den ekstreme arbeidsbelastningen. De øvrige kan tenke seg å delta.
Lærerne fremhever også det sterkt individ-tilpassede opplegget. Elevene får lære det de selv trenger og på den måten de selv vil. En måltrapp i hvert fag viser hvert fremskritt i læringen. Guttene får tilbakemelding med én gang, og læringen blir synlig for den enkelte. Dette gir mestringsopplevelser og læringsglede. Innsats og fremskritt belønnes. Dette blir også en form for konkurranse, der det viktigste blir konkurransen med seg selv fremfor med andre.
Lite konflikter
Det var en overraskelse at det ikke oppstod grupperinger og konflikter når 30 gutter skulle fungere i et tett og krevende opplegg på døgnbasis i 13 dager. Vi tror det henger sammen med at de ble møtt med et strukturert og planlagt opplegg. Det lave antall av voldspregede konflikter mellom individer og grupperinger skyldes sannsynligvis den høye voksentettheten, høy relasjons-kompetanse i staben, samt det strenge og forutsigbare regimet. Og ikke minst, mye omsorg og varme.
Hva kommer først, holdninger eller handlinger? Vi erfarte at på mange områder endret gutta holdninger. Ikke gjennom argumentasjon, diskusjon eller påvirkning, men gjennom at vi bare gjorde ting. Holdningene kom så som resultat av erfaringene de høstet.
Oppfølging
Hvordan følge opp?
Den store utfordringen etter at campen er gjennomført er selvfølgelig: Hvordan skal man unngå at dette bare ble en happening? Hvordan skal gutta greie å fortsette den gode læringen- og utviklingen de har begynt på? Vi formulerte en utfordring i forkant av programmet: «Vi kan forandre guttene, men kan vi forandre foreldrene, kameratmiljøet deres, og skolene de skal tilbake til?» Det mest realistiske svaret etter våre erfaringer så langt er: Vi må satse på foreldrene! Vi har møtt dem på intro-campen før start, og på avslutningsdagen som gruppe. Selv om det dreier seg om begrenset tid sammen, er inntrykket ensidig positivt. De nærer alle en dyp bekymring for gutten sin i det videre utdanningsløpet. De ønsker intenst en ny giv for sitt barn. Støtte fra fremtidige mentorer og veiledning fra oss og guttenes skole, tas imot med åpne armer. Vi har positive forventninger til at etableringen av en fast mentor som følger guttene i halvannet år, i den kritiske overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole, kan gi gode resultater. Dette er et forsøk på å etablere noe som samfunnet ofte ikke greier, nemlig å tilby en støttende relasjon gjennom kritiske faser.
Hvilke erfaringer kan vi dele med skolene? Representerer Gutta Campus en type form og innhold som kan inspirere og oppmuntre skolen? Utfordringen blir heller å velge ut utvalgte deler som kan inspirere til nytenkning og praksis når elever «synker».
Planer om videre gjennomføring av Guttas Campus
Prosjektgruppen ønsker å videreføre og utvide Guttas Campus i 2019. Oslo kommune har uttrykt et sterkt ønske om at dette blir gjort. Vi planlegger et kull på 50 gutter, som er det Hadeland folkehøyskole har kapasitet til. Mentorvirksomheten er av stor betydning, og bør utvikles videre. Vi har faglige kontakter både i inn- og utland, som har systematisk erfaring med slik virksomhet. Det særegne med Gutta Campus er at vi kombinerer et intensivt læringsopphold med oppfølging og mentorvirksomhet.
Dokumentasjon og forskning
Guttas Campus 2019 bør følges tett av et forskningsprogram. Det er tid til å planlegge dette, og Gutta Campus 2018 har gitt erfaringer å bygge på. Forskning bør søke ikke bare å vurdere effekter, men å finne mekanismer i læringsprosessene: hva bidrar til elevenes utvikling. Mentorprogrammet, og samspillet mellom mentorprogrammet og Campens intensive program, vil være sentral i en slik studie.
-
Fotnoter