Er mobbing traumatiserende?

Innledning

Sebastian gruer seg til å gå på skolen hver eneste dag. Ofte er skoleveien et mareritt; tre gutter i 7. klasse venter på ham nede ved den gamle stallen som han må passere på hjemveien. Av en eller annen grunn har de valgt seg ut Sebastian som offer for sine plagsomme og ubehagelige påfunn. Sebastian er sjelden glad lenger, og kjenner en stor klump i magen både natt og dag. Aktiviteter som han tidligere likte å gjøre er forsvunnet ut i en dis av manglende interesse, og det går dårlig med skolearbeidet. I går holdt de bena hans fra hverandre mens de gnei skrittet hans opp og ned langs en trestamme. Det gjorde veldig vondt. Hele tiden flirte og lo de, og det gjorde smertene enda verre. Moren til Sebastian har merket at han har forandret seg, han sover dårlig om natten og har dårlig matlyst. Mor tror Sebastian skjuler noe, men vet ikke hva eller hvorfor.

Hva er mobbing?

Det som skjer med Sebastian er utvilsomt mobbing. Samtidig vet vi at det finnes mange typer mobbing. I tillegg til fysisk mobbing som Sebastian er utsatt for så kan det også være erting eller utestenging. Vi hører også om digital mobbing, hvor mobbingen blir mer usynlig for andre, og vanskeligere å avdekke. Siden mobbing kan foregå på så mange måter er det derfor utfordrende å undersøke omfanget av mobbing. Både i dagligtale, aviser og andre medier støter man hyppig på anvendelsen av begrepet mobbing, uten at det nødvendigvis er det samme fenomenet man omtaler i alle disse sammenhengene.

Og hva med undersøkelser av mobbing som sammenligner omfanget i for eksempel ulike land, hvordan kan man unngå at man sammenligner «hummer og kanari»? Det blir viktig å definere spesifikt hva man forstår med selve begrepet. Selv om det eksisterer diskusjoner om hvordan mobbing skal defineres, så er det ganske stor enighet innenfor forskningen på fagfeltet om noen kjerneelementer som må være til stede for at man kan kalle en type atferd for mobbing. Disse kjerneelementene kommer godt til syne i definisjonen til Dan Olweus, som sier at en person er mobbet «…når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer, og som har vanskelig for å forsvare seg» (Olweus, 1992).

Siden mobbing kan foregå på så mange måter er det derfor utfordrende å undersøke omfanget av mobbing.

Erling Roland’s definisjon reflekterer de samme komponentene: «longstanding violence, physical or psychological, conducted by an individual or a group and directed against an individual who is not able to defend himself in the actual situation» (Roland & Idsøe, 2001). Definisjonene fremhever at dette er noe som vedvarer over tid, for å skille mobbing fra enkelthendelser. Videre ser vi at det kan være utført av enkeltpersoner eller av en gruppe. Og ikke minst, det eksisterer en ubalanse i styrkeforholdet mellom utøveren av mobbing og den som blir mobbet. Dette kan være fysisk overlegenhet, eller opplevelsen av utøvere som en truende psykologisk overmakt.

Hva er omfanget av mobbing?

Omfanget av mobbing som avdekkes i undersøkelser kan variere. Dette kan skyldes reelle forskjeller mellom klasser, skoler, land som man studerer, eller det kan skyldes forskjeller i måten man har definert mobbing på. Man ser også at det oppstår forskjeller i rapportert forekomst alt etter om man har gitt elever en definisjon av mobbing eller ikke før man ber dem svare om de mobber eller er blitt mobbet (Vaillancourt et al., 2008). I en studie som ble gjennomført i 40 land sørget man for å presentere samme definisjon som vi har gjengitt ovenfor. Samtidig passet man på å bruke samme måleinstrument og samme rutiner for trekking av utvalg. Resultatene viste store forskjeller mellom landene, andelen som ble mobbet som strakk seg fra 5% til 45% (Craig et al., 2009). Dette betyr at det kan være store forskjeller i mobbing som ikke har med forståelsen av begrepet å gjøre, men som skyldes forhold som har betydning for hvor mye mobbing som foregår.

Mobbing og Posttraumatiske stress symptomer

Sebastian som vi fortalte dere om i innledningen har utvilsomt plager som er knyttet til mobbingen. Han sover dårlig, har ikke matlyst, er sjelden glad – og er antagelig både redd og engstelig siden han kjenner en stor klump i magen både natt og dag. Det er dessverre ikke gjort mye forskning om mobbing kan være traumatisk, og foreløpig finnes ikke empirisk støtte for at mobbing kan gi posttraumatisk stressforstyrrelse, PTSD (Nielsen, Tangen, Idsoe, Matthiesen, & Magerøy, 2015). Dette skyldes at PTSD må være forårsaket av en eller flere traumatiske hendelser, og det eksisterer en uenighet om mobbing kan defineres som en slik hendelse. Denne diskusjonen er for omfattende i denne sammenhengen. Vi er også mest opptatt av å fortelle hvilke symptomer og plager mobbing kan gi. Av den grunn vil  vi legge til side problematikken knyttet til diagnose i denne omgang, men redegjøre for hva man har funnet ut om sammenhengen mellom traumesymptomer (knyttet til PTSD) og mobbing. Deretter vil vi vise at mobbing også har sammenheng med et langt bredere og sammensatt symptombilde enn ren PTSD.

Symptomer på PTSD er definert i diagnosemanualene¹ (APA, 2013; WHO, 2018). Tre undergrupper av symptomer er vanlige. Først har vi det som kalles påtrengende minner, som vil si at man kan oppleve stadige påminnere om det som har skjedd i form av gjenopplevelser/flashbacks. Hos barn kan dette uttrykke seg gjennom det som kalles repetisjonslek – det vil si at de leker ut aspekter eller tema med hendelsen. Så har vi kroppslig/fysiologisk aktivering, som ofte fører til søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, sinne, evt. «fikling» og motorisk uro. Klumpen som Sebastian kjenner i magen er et tydelig tegn på en slik kroppslig aktivering. Den tredje undergruppen er vedvarende unngåelsesatferd, enten ved at man bevisst forsøker å unngå følelser, tanker, personer eller steder som er assosiert med det vonde som har skjedd, eller ved det som kalles «dissosiering» der man ikke er helt klar over at man anvender slike unngåelsesstrategier. PTSD-symptomer kan  i mange tilfeller hindre den som er rammet i å fungere hensiktsmessig i dagliglivet.

Fra klinisk praksis vet vi at elever som har blitt mobbet klager over slike symptomer. Det kan være mareritt, plagsomme tanker som dukker opp i tide og utide, innsovningsproblemer, klump i magen, kroppslig uro, etc. En elev som gikk i videregående hadde blitt mobbet på ungdomsskolen. Hun fortalte at hun gikk omveier for å slippe å passere ungdomsskolen hun tidligere gikk på fordi det vekket så mange vonde minner hos henne. Hun orket heller ikke å være sammen med medelever fra ungdomsskolen. Dette er tydelige eksempler på unngåelsesatferd. Studier har vist at det er en tydelig sammenheng mellom traumesymptomer og mobbing. Både når det gjelder mobbing i arbeidslivet, men også blant barn og unge (se Nielsen et al., 2015, for en oversikt).

PTSD-symptomer kan i mange tilfeller hindre den som er rammet i å fungere hensiktsmessig i dagliglivet.

Disse forskerne gjorde en meta-analyse av de studiene som er gjort, og fant en korrelasjon² på .42 (95% CI: .36–.48; p b .001) mellom mobbing og PTSD symptomer. Sammenhengen var den samme for barn og voksne. Idsøe, Dyregrov, og Idsøe (2012) undersøkte et representativt utvalg av norske 8.klassinger og fant at 33.7% av elevene som hadde vært utsatt for mobbing hadde like høye nivåer av PTSD symptomer som personer som har diagnosen PTSD. Disse funnene indikerer at selv om man ikke kan fastslå om mobbing kan forårsake diagnosen PTSD, så er over en tredjedel av de elevene som har vært utsatt for mobbing betydelig plaget av PTSD symptomer, som igjen kan medføre problemer med å fungere både skolefaglig og når det gjelder å fungere sammen med venner.

Når man skal vurdere hvilke tiltak man skal anvende i forhold til barn og unge som har vært utsatt for mobbing, så er det imidlertid viktig å være klar over at eksponering for mobbing ser ut til å kunne gi et langt bredere symptombilde enn kun tradisjonelle PTSD symptomer. Dette gjelder en rekke forhold som for eksempel angst, depressive symptomer, reaktiv aggresjon/fiendtlig tolkningsstil/sinne, skamfølelse, emosjonsregulering, BMI, psykotiske symptomer, helserelatert risikoatferd,  selvmordstanker/selvmordsforsøk, selvbilde, skolevegring og psykosomatiske «vondter» (vondt i hode/mage). Vi vil også nevne at en forskergruppe i Bergen som studerte mobbing blant voksne fant at de som var utsatt for mobbing hadde forstyrrelser i forhold til det vi kaller grunnleggende leveregler (Janoff-Bulman, 1985; Mikkelsen & Einarsen, 2002). Grunnleggende leveregler av denne typen dreier seg om hvorvidt vi betrakter verden som et godt sted å være, og at andre vil oss vel. De som var mobbet hadde mer negative grunnleggende leveregler.

En grundigere oversikt av den sammensatte problematikken vil bli publisert i en artikkel som er sendt til tidsskrift (Idsøe et al., submitted). I den artikkelen peker vi på at konsekvensene av å bli mobbet kan være mange og sammensatte. Dette tror vi kan ha sammenheng med at traumer som påføres av andre mennesker over tid (som for eksempel mobbing) kan gi mer komplekse problemer enn andre typer traumatiske opplevelser. Det finnes en relativt ny diagnose som kalles for «kompleks PTSD» (Complex posttraumatic stress disorder - WHO, 2018) som kan anvendes når man er traumatisert av andre personer. Det er imidlertid ikke enighet om hvorvidt mobbing kan være årsaken til dette, men man mener at andre typer traumer som er påført av mennesker over tid (som familievold, grov omsorgssvikt, seksuelt misbruk) kan gi denne diagnosen. Da den siste versjonen av den amerikanske diagnosemanualen kom (DSM-V, APA, 2013) ble det av noen forskere foreslått en lignende diagnose, men den var helst tiltenkt barn som ble traumatisert i barndommen og oppveksten. Denne ble kalt «Developmental trauma disorder» (van der Kolk et al., 2009), men ble ikke tatt inn i diagnosemanualen.

Vi tror at det må forskes videre på hvordan vi best kan forstå de sammensatte konsekvensene som mobbing.

Det er nok usikkert om mobbing kan gi konsekvenser med samme kompleksitet og alvorlighetsgrad som for eksempel familievold eller seksuelt misbruk som foregår over tid. Men samtidig ser vi fra studiene vi viste til ovenfor at mobbing gir mer kompliserte konsekvenser enn traumatiske opplevelser som ikke er påført av andre mennesker. Vi tror det er viktig for praktikere å være klar over denne kompleksiteten, og vi tror at det må forskes videre på hvordan vi best kan forstå de sammensatte konsekvensene som mobbing gir slik at vi kan utvikle bedre tiltak for dem som har vært utsatt. 

Ved NUBU har forskere siden 2006 fulgt rundt 1100 barn gjennom studien «Barns sosiale utvikling». Gjennom et nytt undersporsjekt «Socioeconomic risk, learning and development from infancy through early adolescence» (forkortet til SLEDE), finanisert med støtte fra Forskningsrådets FINNUT-program (Forskning og innovasjon i utdanningssektoren), skal vi følge barnas sosiale, emosjonelle og skolefaglige utvikling videre i skoleløpet. En av problemstillingene vi skal studere er nettopp kompleksiteten i konsekvenser som kan oppstå i forbindelse med mobbing. Vi håper at dette kan bidra til ytterligere kunnskap som kan være til hjelp for barn og unge som sliter med problemer ettet å ha blitt mobbet.

Mobbing– ulike årsaker, ulike måter, ulik intensitet, ulike konsekvenser, ulike tiltak.

Mange tenker at mobbefeltet i Norge hører til under utdanning, og primært har man vært opptatt av kontekstuelle forhold i skolen. Det man imidlertid må være klar over er at det ser ut til å være mange ulike årsaker til at barn mobber eller blir utsatt for mobbing. Noen slike årsaker kan selvfølgelig skyldes forhold i skolen, som for eksempel at det gjøres for dårlig arbeid med klassemiljøet slik at elever begynner å mobbe hverandre. Men mobbing kan også skyldes individuelle ting, som for eksempel barn som opptrer aggressivt fordi de har problemer på hjemmefronten, eller andre ting som gjøre at de lettere mobber andre eller utsettes for mobbing. Mobbing er altså et mye mer heterogent fenomen enn hva man kan få inntrykk av. Dette støttes også av nyere forskning der man ser at det eksisterer ulike subgrupper som kan være forskjellige på mobbing, intensitet, varighet, og om man både mobber og blir mobbet (dobbel-rolle) (se f eks Ettekal & Ladd, 2017; Ladd, Ettekal, & Kochenderfer-Ladd, 2017).  At slike subgrupper kan ha ulik utviklingshistorie i forhold til hvilke faktorer som gjør at de involveres i mobbing, gjør det rimelig å tenke seg at tiltak og intervensjoner må skreddersys i forhold til individuelle behov. Det er rimelig å tenke seg at kompleksitet og intensitet av symptomene vi har gjennomgått i forrige avsnitt vil variere med kompleksiteten og intensiteten i mobbingen, og utviklingshistorien og bakgrunnen til den som utsettes for mobbingen.

Sårbare grupper som dette vil dermed ha en sammensatt og ofte langvarig historie som krever en utviklingspsykologisk og utviklingspsykopatologisk forståelsesmodell.

Noen kan være mer sårbare enn andre dersom de havner i mobbesituasjoner. Det er dessverre også slik at om man har vært utsatt for familievold/omsorgssvikt tidlig i livet, så er man mer utsatt for å bli eksponert for overgrep fra venner senere i livet (Shields & Cicchetti, 2001). Noen kaller dette for at det eksisterer en stabilitet i offer-rollen. Dette trenger man mer forskning om. Men det er rimelig å anta at en del av de mer alvorlige og kompliserte tilfellene av mobbing hører inn under slike omstendigheter. Sårbare grupper som dette vil dermed ha en sammensatt og ofte langvarig historie som krever en utviklingspsykologisk og utviklingspsykopatologisk forståelsesmodell. Praksisfeltet har behov for kompetanse om denne typen problematikk. Det gjelder ikke bare innenfor behandling, men også blant lærere og pedagogisk personale som treffer barn og unge til daglig. Vi tenker altså at mobbing i en del tilfeller kan betraktes som et relasjonstraume (vedvarende traumatisering påført av andre personer) – som tar høyde for at det for noen kan være en gjentagelse av offer-roller i ulike kontekster. Både utøver og offer er i trøbbel, og spesielt de med dobbel-rolle («aggressive victims»). I forbindelse med tiltak i skolen har vi vært opptatt av å fremheve betydningen av regulering av atferd og rammer innenfor en relasjonsforståelse, det vil si å skape stabil trygg tilværelse gjennom de nære voksne. Selvfølgelig vil det i de alvorligste tilfellene være nødvendig med omfattende tiltak som involverer behandlingsapparatet, men vi mener likevel at de voksne man har en daglig relasjon med må være trygge og forutsigbare for at det skal hjelpe.

Mobbing som traumatisering – forståelse og strategier

Som vi har nevnt er det ikke enighet i hvorvidt mobbing kan være traumatisk. Men det er påvist sterke sammenhenger mellom mobbing og traumesymptomer som er komplekse, sammensatte og som kan vare over lang tid. Det vi er opptatt av å formidle er derfor at mobbing ikke nødvendigvis er ferdig selv om man har fått bukt med selve mobbingen. Noen kan sitte igjen og ha det vondt i lange tider, og vi må hjelpe dem. Dette tror vi at alle som jobber med barn og unge må være klar over, slik at man kan imøtekomme dem på en måte som er virksom. Sammensatt problematikk krever brede tiltak. Mens man i mange tilfeller kan behandle spesifikke symptomer som for eksempel angst, depresjon og PTSD symptomer med tradisjonelle terapeutiske teknikker, så vil en sammensatt og komplisert symptomatikk som har sammenheng med belastninger påført gjennom relasjoner ofte måtte inneholde tilrettelegging som trygger hverdagen både i forhold til voksenpersoner og i forhold til jevnaldrende. Vi vil avslutte med å vise til Idsøe og Idsøe (2011) som med utgangspunkt i litteratur om tiltak knyttet til relasjonstraumer (Malchiodi, 2008; Perry, 1999; van der Kolk, 2003) fremholder noen faktorer som lærere og pedagogisk personale kan anvende for å skape trygghet og normalitet for slike grupper barn og unge. Vi tenker at alle voksne som jobber med barn som er mobbet kan dra nytte av disse.

Det er påvist sterke sammenhenger mellom mobbing og traumesymptomer som er komplekse, sammensatte og som kan vare over lang tid.

Først og fremst er det viktig å stoppe mobbingen. Man vil ikke kunne iverksette effektive tiltak uten at de negative handlingene er bekjempet. Det neste steget er å forstå virkningene av mobbing, at de kan være mange, alvorlige og kompliserte. Å vise at man har en slik forståelse signaliserer at man tar disse barna på alvor. Så blir det viktig å styrke relasjoner mellom mobbeofre, lærere og medelever. Ikke la barnet isolere seg selv, prøv å involvere barnet i aktiviteter, vær «nær» barnet ved å vise at du ser hva det holder på med og at du er tilstede dersom de trenger deg. Dette er grunnleggende for at barnet skal føle seg trygt. Å hjelpe barn til å føle seg trygge i klasserommet kan derfor være en grunnleggende og viktig ting. Vi vet at en del personer som har vært utsatt for familievold over lang tid er reddere enn andre når de møter andre. Dette gjør at de er blitt flinkere til å oppdage «faresignaler» hos andre mennesker som kan tyde på at de vil gjøre dem noe vondt. Det kan være små blikk eller ansiktsuttrykk som de legger merke til før andre, og lignende. Noen mener derfor at traumatiserte barn lettere enn andre kaster engstelige blikk på mennesker rundt seg i en ny setting fordi de automatisk «skanner» sine sosiale omgivelser for faresignaler. Med andre ord kan et traumatisert barn være årvåkent når det kommer inn i et nytt klasserom for å se om det er trygt. Det er rimelig å anta at barn som er mobbet også kan ha slike tendenser.

Vær «nær» barnet ved å vise at du ser hva det holder på med og at du er tilstede dersom de trenger deg.

Dette tyder altså på at de går rundt og er engstelige og redde. Det kan man forsøke å imøtekomme ved å lage klasserommet til et trygt sted å være, gjerne ved å lage en trygg plass eller noe lignende i klasserommet – et sted som garantert er mobbefritt, og som kan få barna til å roe seg ned. Å føle seg trygg er grunnleggende for at man skal få til å konsentrere seg. Samtidig er det også slik at kroppen kan være konstant stresset når man har opplevd traumatisering. Da kan det også hjelpe med avspenningsstrategier og lignende slik at barna kan få roet seg ned. Det er mulig å kontakte fagfolk innen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) eller kommunehelsetjeneste, og be om tips til konkrete avspenningsstrategier. Barna vil kunne konsentrere seg bedre om skolearbeidet dersom de kan hjelpes med avspenning. Noen ganger kan aktiviteter som teater/drama/tegning/kollasjer/kreativ kunst virke beroligende på barn som har forhøyet stressnivå. Man kan også gi dem målrettede oppgaver – som å dele ut papirer, hente noe på materialrommet, etc. Barn som er redde og engstelige på grunn av mobbing kan helt sikkert dra nytte av slike teknikker. Det er også greit å være klar over er at det kan fungere bedre med å gi relativt korte beskjeder i stedet for lengre og mer kompliserte instruksjoner når barna er stresset.

Og hva med Sebastian?

Sebastian har nokså sikkert en rekke problemer som har sammenheng med mobbingen han har opplevd. Første steg blir å få ham i tale slik at man har mulighet til å få kjennskap til og deretter stanset mobbingen.  Når dette er gjort vurderes tiltak i samsvar med det vi har foreslått ovenfor. Dersom Sebastian sliter med påtrengende minner, kroppslig uro og trekker seg tilbake/bruker unngåelsesstrategier, bør man kontakte PPT/BUP for å vurdere behandling. Selv om mobbingen stoppes er det nemlig viktig å være klar over at Sebastians uro ikke nødvendigvis forsvinner. Han kan ha blitt såpass forstyrret i sin måte å betrakte andre mennesker på at han trenger profesjonell hjelp til å bli trygg igjen, og dette kan ta tid. Uansett trenger han trygge og forutsigbare voksne rundt seg.