Vellykket implementering av PMTO i 20 år i Norge
Studien er foretatt av utviklingsavdeling barn ved NUBU i samarbeid dr. Marion Forgatch, en av metodeutviklerne til PMTO (Parent Management Training – Oregon). Resultatene viser at selv om metoden er spredd til mange tjenester, det er økt mangfold i terapeutenes utdannelsesbakgrunn, og et skifte i rekruttering fra spesialisttjenestene til kommunale hjelpetjenester opprettholdes det en vedvarende høy trofasthet til metoden (behandlingsintegritet) gjennom syv kull med PMTO-terapeuter. Formålet med denne studien var å vurdere sentrale implementeringsutfall av overføringen av PMTO fra metodeutviklerne i USA til en nasjonal implementering i stor skala i Norge.
Den grundige kvalitetssikringen av metoden og departementenes vilje til å forplikte seg til en langsiktig implementeringsplan har vært viktige premisser for de positive utfallene. En annen suksessfaktor har vært opprettelsen av et nasjonalt implementeringsteam, bestående av et sentralt team og fem regionale team som kontinuerlig arbeider med rekruttering og opplæring av terapeuter, veiledere og undervisere, samt kvalitetssikrer implementeringen i alle regioner. Det er også utarbeidet et omfattende kvalitetssikrings- og støttesystem rundt terapeuten etter endt opplæring. Dette består blant annet av årlige obligatoriske vedlikeholdsaktiviteter som filmbasert gruppeveiledning og seminar med fordypningstemaer i PMTO. Muligheten for å videreutvikle seg som terapeut gjennom veiledning, og fordype seg i ulike temaer knyttet til behandlingen antas å være viktig for å opprettholde terapeutenes kompetanse og motivasjon til å arbeide med metoden over tid.
Effekter av PALS: Resultater var en nasjonal, longitudinell registerstudie
I studien brukte forskere fra Frisch-senteret i Oslo, NUBU, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Universitetet i Oslo nasjonale registerdata for å undersøke effekter av den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling). Resultater fra tidligere studier har vist at PALS har positive effekter etter tre års innføring på atferdsproblemer, inkludering, klassemiljø, samt på lærernes daglige praksis og opplevelse av mestring.
Alle grunnskoler, med unntak av ungdomsskoler, i Norge inngår i studien, inkludert alle som hadde innført PALS på barneskolen i perioden 2002-2012. Dette gjaldt ni prosent av skolene. Forskerne på om det var mulig å spore noen virkninger av PALS på siste trinn av barneskolen. Faktorene de så på var:
– Utbredelse av bråk i klasserommet og mobbing
– Skolefaglige prestasjoner, altså nasjonale prøver i 8. klasse, og trivsel på skolen
– Andel elever som får hele/deler av undervisningen utenfor ordinær klasse
Resultatene viste at det var noe mindre bråk og uro i 7. klasser i PALS-skoler enn på barneskoler som ikke har implementert PALS. Resultatene understøtter derfor tidligere forskning på PALS.
Barnefattigdom er utviklingsfattigdom
Artikkelen «Barnefattigdom er utviklingsfattigdom» forstår barnefattigdom som at barn lever under betingelser som er uheldig for deres utvikling. Utviklingsfattigdommen er dynamisk, den forsterkes over tid og påvirker livsløpet. Studier viser at grupper som forbruker sosialbudsjettene ofte hadde en barndom preget av utviklingsfattigdom. Økonomisk fattigdom kan derfor påvirke barns utvikling.
Men statistikken viser at få av familiene som levde under fattigdomsgrensen, som i 2016 var en inntekt på vel en halv million kroner etter skatt for en familie med to voksne og to barn, hadde økonomiske problemer. En rekke andre faktorer enn økonomi bidrar til utviklingsfattigdom, som skapes i en kompleks dynamikk av familieforhold, skole og omgivelser.
Frønes, I. (2019) Barnefattigdom er utviklingsfattigdom. Forebygging.no.
En Meta-analyse av sammenhengen av atferdsproblemer og sosial kompetanse
Forskning viser at en del barn med problematferd også har lav sosial kompetanse. Det er imidlertid usikkert hvor sterk denne sammenhengen er, og hvilke faktorer som påvirker størrelsen på sammenhengen mellom problematferd og sosial kompetanse. Meta-analysen så på data fra 54 uavhengige studier (46 828 deltakere) blant barn i alderen 3-13 år, og undersøkte sammenhengen mellom problematferd og sosial kompetanse på tvers av studiene, samt syv ulike faktorer relatert til metode og demografi.
Resultatene viste at sammenhengen var relativt stabil uavhengig om man målte problematferd som eksternaliserende atferd, atferdsproblemer eller aggresjon, eller om man oppga mål på sosial kompetanse eller mer spesifikke sosiale ferdigheter (social skills). Den eneste faktoren som ga utslag var hvorvidt sosial kompetanse og problematferd ble rapportert av henholdsvis lærere, foreldre, eller forelder og lærer som en helhet. Når problematferd ble rapportert av foreldre, og sosial kompetanse ble rapportert av lærer, ble sammenhengen mellom problematferd og sosial kompetanse betydelig lavere.
MATCH-ADTC– transdiagnostisk behandling for barn og unge i psykisk helsevern
Angst, depresjon, traumerelaterte vansker og atferdsproblemer utgjør ca. 60 prosent av de vanligste årsakene til at barn og unge mellom 0-18 år henvises til psykisk helsevern i Norge. I tillegg er komorbiditet blant disse lidelsene høy, noe som gjør at det utfordrende å behandle disse barna. Artikkelen beskriver MATCH-ADTC (Modular Approach to Therapy for Children with Anxiety, Depression, Trauma and Conduct Problems, kortnavn MATCH), som er en evidensbasert metode utviklet for at én og samme terapeut kan behandle alle de fire lidelsene.
Tidligere studier fra USA viser at MATCH fører til bedre behandlingsresultater enn både vanlig praksis og standardardiserte lineære behandlingsprotokoller rettet mot enkeltdiagnoser. MATCH prøves nå i Norge, for å se om tidligere funn kan reproduseres i en norsk kontekst. Artikkelen beskriver MATCH-programmet, den norske studiens målgruppe, datainnsamlingstyper, og forskningsspørsmål.
Barn i barnevernet og skolefaglig utvikling
Det er en sammenheng mellom utfordringer barn i barnevernet ofte opplever og skolevansker. Disse sammenhengende kan gi en større forståelse av hvorfor barn i barnevernet oftere strever med skolen.
Årsakene til at mange barn med erfaring fra barnevernet strever på skolen, er mange og sammensatte:
– Individuelle faktorer
– Faktorer i barnets miljø
– Samspill mellom barnet og miljøet
– Faktorer knyttet til barnevernet
Det som kjennetegner barn med kontakt med barnevernet som klarer seg godt er ofte at de har mestret skolen. Det finnes flere forklaringer for hvorfor skole er en beskyttende faktor. Barn som mestrer skolen klarer seg ofte bedre blant annet fordi skolemestring styrker selvfølelsen og selvoppfattelsen. Men det finnes få studier som undersøker hvordan tiltak kan øke skolemestring i denne gruppen med barn, og om slike tiltak har effekt. Dermed er det et stort behov for økt kunnskap og nye tiltak. Men først må vi få god kunnskap om hva som er effektiv skolestøtte for barn i barnevernet.
Kan skolebaserte aktiviteter i barnehagen forbedre senere skoleprestasjoner?
Studier har vist at barn som er i risiko (utviklingsmessig, atferdsmessig eller sosio-demografisk) har en større sannsynlighet for å ligge etter i skolen. Videre viser studier at gapet mellom de som ligger etter og de som gjør det faglig bra på skolen ofte øker med alderen. Det er derfor av stor interesse å finne fram til tiltak som kan settes inn tidlig for å motvirke dette gapet.
I denne studien ble det undersøkt om strukturerte skolebaserte aktiviteter i barnehagen kan være et slikt tiltak. Studien så på om slike aktiviteter kunne ha en positiv innvirkning på skoletester og lærervurderinger av lesing og matte den første tiden i skolen hos barn med tidlig risiko.
Studien inkluderte 934 barn fra den norske studien Barns Sosiale Utvikling. Funnene viste at strukturerte skolebaserte aktiviteter i barnehagen kan se ut til å ha en viss positiv innvirkning for førskolebarn med utagerende atferdsvansker. Likevel ser det ut til at denne effekten er begrenset, og er særlig knyttet til en kort overgangsperiode fra barnehage til skole.
-
Vis referanser