Godteri og tillit

Spise godteriet nå - eller vente å få mer?  

Det såkalte Marshmallow eksperimentet, fra slutten av 1960-årene, er et av de mest kjente eksperimentene med barn - og om barn. Kort fortalt går det ut på at barna kan velge å ta en Marshmallow (eller annet godteri) som ligger foran dem - eller de kan utsette gleden ved å spise godteri og få mer/flere på et senere tidspunkt.

Marshmallow-eksperimentet ble berømt fordi det viste at barn med evne til å «utsette tilfredsstillelse» gjorde det bedre videre i livsløpet enn de som spiste godteriet med en gang. Det tok tid før eksperimentet ble gjentatt i større målestokk, det skyldes kanskje at det virker intuitivt logisk at barn med selvkontroll gjør det bedre enn de med svak impulskontroll.

En ny variant av eksperimentet ble gjentatt for noen år siden, med interessante resultater.  

Det virkelig interessante med eksperimentet i ny versjon, er at det ble lagt inn en ny variasjon før barna ble stilt overfor Marshmallow-valgene. Her fikk barna utdelt noen dårlige fargestifter de skulle bruke til tegning. Når de spurte om bedre tegnesaker fikk de beskjed om at forsøkslederen snart ville komme med nytt materiell. Noen av gruppene fikk nytt tegneutstyr, mens andre opplevde upålitelige forsøksledere som ikke kom med nye tegnesaker.

I en usikkerhets-situasjon er det rett og slett ikke rasjonelt å satse på framtidens gevinst, man vet jo ikke om gevinsten kommer.

Noen opplevde med andre ord ledere som pålitelige og situasjonen som forutsigbar, andre opplevde lederne som upålitelige og situasjonen som uforutsigbar. Når så Marshmallow-eksperimentet ble foretatt etter opplevelsen med tegnesakene, fant man at barna som hadde opplevd upålitelige ledere og uforutsigbare situasjoner i mindre grad satset på å utsette godterispisingen. I en usikkerhets-situasjon er det rett og slett ikke rasjonelt å satse på framtidens gevinst, man vet jo ikke om gevinsten kommer. Noen tenker kanskje også at det er mulig man mister godteriet om man ikke er rask.

Eksperimentet viser at ulike strategier for godterispising ikke nødvendigvis forteller om manglende evne til å styre seg selv, men om ulike kontekster. Skal vi forstå det enkelte barn, må vi se barn og unges handlinger innenfra, hvordan ser situasjonen ut for den som skal velge mellom å spise godteri nå eller senere?

Men begrepene vi bruker til å forstå barn kan hindre oss i å forstå barnets handlinger; å spise godteriet med en gang beskrives ofte som manglende impulskontroll, dvs. som en uheldig egenskap ved barnet. Terminologien kan bidra til at vi ikke setter oss inn i situasjonen til den som faktisk handler.

Kunnskapssamfunnet krever evne til selvkontroll og til å tenke langsiktig, ofte beskrevet som «planfulness», «competence for planning» og lignende begrep. Utvikling av slike evner handler ikke bare om egenskaper ved individet, men om hvorvidt du vokser opp i sosiale og kulturelle omgivelser som utvikler evne til impulskontroll og planlegging. Marshmallow-eksperimentet forteller om betydning av tillit.

Tillit og en forutsigbar verden

Skal man utsette tilfredsstillelse - la godteriet ligge for å oppnå senere gevinster- trenger man tillit til at man lever i en sammenheng hvor dette er klokt. Tillit handler ikke bare om å kunne stole på folk, Marshmallow-eksperimentets nye versjon lærer oss om betydningen av at verden oppfattes forutsigbar.

Hvis du ikke stoler på løftene om senere belønning, eller hvis du tror at godteriet kan tas av andre om du ikke griper det, da bør du ta det mens det er der. Når noen barn beskrives som å leve under hva som ofte kalles kaotiske eller uforutsigbare forhold, bør vi tenke på at det uforutsigbare også har sine handingslogikker.

Marshmallow-eksperimentet forteller om betydning av tillit.

Skal man tenke langsiktig må man ha tillit til at framtida er forutsigbar, enten det handler om økonomiske investeringer, om å utsette godterispising eller om å planlegge framtida. Sosiologer snakker om tillit som en grunnpilar i det som kalles sosial kapital. En styrke ved nordiske land er høyt nivå av tillit. Mange samfunn mangler sosial kapitel - de mangler tillit til politikere og institusjoner- og til en forutsigbar framtid. Den sosiale kapitalen er like nødvendig på mikronivå som i politikken; for barn er tillit og forutsigbarhet fundamentalt.

Tillit handler ikke bare om å kunne stole på andre- det er basis for å utvikle egenskaper som kreves i vårt samfunn. Marshmallow-eksperimentet forteller ikke bare om barn, godteri og impulskontroll; det lærer oss om hvordan vi tenker og handler når vi stoler på omgivelsene og når vi ikke gjør det.