Forskningsnytt

Mulige intervensjoner for barn og ungdom med psykopatiske trekk

Personer med kombinasjonen av psykopati og alvorlig atferdsforstyrrelse får ofte problemer fra tidlig barndom, og kan forårsake store lidelser og problemer for andre mennesker og deres nærmiljø. Den antisosiale atferden har en tendens til å utvikle seg til et kronisk mønster tidlig i livet, og behandlingsprognosen i voksen alder er dårlig. For å redusere alvorlig kriminalitet er det svært viktig å utvikle effektive tiltak for akkurat denne gruppen. Mangel på empati, likegyldighet til andre og mangel på bekymring for egne prestasjoner ser ut til å være sentrale tidlige tegn hos barn og unge med vedvarende atferdsproblemer og mer alvorlige normbrudd som fortsetter inn i en kriminell løpebane når de blir voksne. Disse egenskapene har blitt betegnet som ufølsomme-uemosjonelle (CU) trekk, og de anses å være en forløper til psykopatiske trekk i voksen alder. I denne artikkelen har forskerne undersøkt hvorvidt dagens evidensbaserte behandlingsmetoder utviklet for barn og ungdom med atferdsvansker er like effektive når et barn har CU-trekk. De har også undersøkt effekten av intervensjoner som er utviklet spesielt for å endre denne egenskapen.

Flere av de eksisterende forskningsbaserte behandlingstilbudene for barn og unge med atferdsvansker ser ut til å ha en positiv effekt på denne gruppen. Spesielt kan et forebyggingsperspektiv være viktig, da de som får behandling tidlig ser ut til å oppnå en merkbar og varig reduksjon i CU. Det er lovende resultater ved å bruke belønningsstrategier. I foreldretrening rettet mot barn med CU-trekk ser det ut til å være viktig å støtte og motivere foreldre til å opprettholde et varmt forhold med fokus på positiv oppmuntring. Spesielle tilpasninger av foreldreprogrammer viser også gode resultater. Når det gjelder litt større barn og unge (fra 11 til 17 år) ser det ut til at både FFT (Funksjonell familieterapi) og MST (Multisystemisk terapi) kan fungere godt for denne gruppen. I FFT-modellen er det også fokus på å sikre effektive samarbeidsstrategier der ungdom kan inkluderes som en likeverdig part, og dette kan ha betydning for denne målgruppen. Intervensjoner utviklet spesifikt for å redusere CU-trekk er også av stor interesse for å redusere risikoen for at CU-trekk kan utvikle seg til voksenpsykopati og antisosial atferd senere i livet.

Selv om allerede etablerte programmer kan ha gode behandlingseffekter for unge mennesker med CU-trekk, kan det være behov for videreutvikling av disse programmene. Særlig viktige elementer for denne målgruppen er empatitrening, varme relasjoner og inkludering av ungdommen i behandling. Forskerne peker også på viktigheten av en terapeutisk allianse for ungdom med CU-trekk, og hvordan de positive relasjonsaspektene ved menneskelig interaksjon ser ut til å ha en positiv effekt for denne målgruppen.

Bjørnebekk, G., & Thøgersen, D. M. (2021). Possible Interventions for Preventing the Development of Psychopathic Traits among Children and Adolescents? International Journal of Environmental Research and Public Health, 19(1), 409. MDPI AG. Retrieved from http://dx.doi.org/10.3390/ijerph19010409

Intervensjoner mot angst og sjenanse hos skolebarn

Angst og sjenanse i skolen er assosiert med psykososiale vansker og har en negativ innvirkning på barns skoleprestasjoner og på hvordan de har det. Selv om det finnes ulike strategier og intervensjoner for å hjelpe barn med å takle sjenanse, finnes det foreløpig ingen omfattende systematisk gjennomgang av tilgjengelige intervensjoner. I denne studien har forskerne gjort en metaanalyse for å identifisere intervensjoner for sjenerte barn og å evaluere hvor effektive de er i å redusere psykososiale vansker. Totalt 4 864 studier ble gjennomgått og 25 av disse oppfylte inklusjonskriteriene. Studiene som er undersøkt omhandlet intervensjoner som var rettet mot barn i skolealder mellom seks og tolv år og beskrev målinger både før og etter intervensjon. I de fleste studiene ble intervensjonen gjennomført i skolen.

Flere av intervensjonene viste god effekt i å redusere negative konsekvenser av angst og sjenanse, og det kan se ut til at det å sette inn intervensjon for barna i skolealder er et gunstig tidspunkt for denne målgruppen. Intervensjonene ble ofte gjennomført i gruppesamlinger, basert på skolen, og involverte aktiviteter som lek, modellering og forsterkning, og kliniske metoder som sosial ferdighetstrening, lære om psykisk helse og eksponering. Ingen av intervensjonene ble levert i klasserommet, noe som begrenser muligheten til å sammenligne mellom intervensjoner i klassen og de som ble levert utenfor klasserommet.

Resultatene viser at denne type intervensjoner i skolen, som også involverer jevnaldrende, kan ha god effekt i å redusere negative effekter av angst og sjenanse.

Cordier, R., Speyer, R., Mahoney, N., Arnesen, A., Mjelde, L. H., & Nyborg, G. (2021). Effects of interventions for social anxiety and shyness in school-aged children: A systematic review and meta-analysis. PLOS ONE 16(7): e0254117. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0254117

Familiebasert behandling for ungdom

Institusjonsplassering for ungdom med alvorlige atferdsvansker innebærer en risiko for at de får større vansker. Treatment Foster Care Oregon, TFCO, er en alternativ tilnærming med gode resultater. I denne artikkelen beskrives innholdet og bakgrunnen for denne behandlingen for ungdom.

Det har de siste 20 årene vært en satsing i statlig barnevern på å etablere en kjede av familiebasert behandling for ungdom med alvorlige atferdsvansker. En viktig målsetting har vært å hindre at ungdom blir plassert utenfor hjemmet, slik at opprinnelsesfamilien kan fortsette å støtte ungdommens utvikling i sitt naturlige miljø med skole, fritidsaktiviteter og venner.

Sammen med Multisystemisk terapi (MST) og Funksjonell familieterapi (FFT) gir TFCO et differensiert behandlingstilbud for ungdom og familier med problemer av varierende grad og omfang. I denne kjeden av behandlinger er TFCO utviklet som en alternativ institusjonsbehandling, der ungdommen flytter til et behandlingshjem i stedet for å flytte til institusjon med flere ungdommer. Forskning har vist at institusjonsplassering av ungdom med alvorlige atferdsproblemer innebærer risiko for negativ påvirkning fra andre ungdom, og dette unngår man ved plassering i et behandlingshjem.

Ervik-Jeannin, R., Lønnum, K., & Christensen, B. (2021). Familiebasert behandling for ungdom. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Ervik-Jeannin, R., Lønnum, K., & Christensen, B. (2021). Vol 58 (6), s. 466-470. https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2021/06/familiebasert-behandling-ungdom

Forskjeller og likheter på mors og fars stress

Selv om fedre i stadig større grad er involvert i barneoppdragelsen, vet man lite om hvordan foreldrestress oppleves ulikt av mødre og fedre. Denne studien har forskerne undersøkt hvorvidt skalaen PSS (Parental Stress Scale) fanger opp dette, med utgangspunkt i et utvalg av norske far-mor-dyader med et barn på 4 år. Totalt 1030 mødre og fedre svarte på PSS.

Parental Stress Scale (PSS) er en skala som måler opplevelse av stress blant mødre og fedre relatert til foreldrerollen. Spørsmålene som inngår omhandler både gleder og positive sider ved det å være foreldre, i tillegg til negative sider. Foreldre gir sin vurdering på 18 utsagn på en skala fra 1 (veldig uenig) til 5 (veldig enig). PSS benyttes gjerne som et endimensjonalt mål på foreldrestress, og den endelige skåren oppnås ved å summere alle de 18 leddene (de 8 positive reverseres). Totalskåren reflekterer i hvilken grad de negative sidene ved foreldrerollen oppveier de positive, og dermed hvor mye stress foreldrene opplever i foreldrerollen. Skalaen er utviklet i USA og er oversatt til rundt 26 språk, inklusive norsk, og PSS er mye brukt både i forskning og klinisk praksis, i Norge så vel som i andre land.

Resultatene viste to dimensjoner for både mødre og fedre (stress + belønning), men mødre og fedre har tildels ulike verdier på de ulike leddene i PSS-skalaen. Dette er det viktig å være klar over når man benytter PSS.

Hukkelberg, S. & Nærde, A. (2021). Parental stress among Norwegian fathers and mothers: Similarities and differences. Journal of Social and Personal Relationships. https://doi.org/10.1177/02654075211049725

Tiltaksintegritet i kortversjon versus standardversjon av skolebaserte intervensjoner for ungdom med angstsymptomer

Studien er basert på en skolebasert randomisert kontrollstudie som evaluerer effekten av to gruppebaserte tiltak for ungdom med angstsymtomer – Vaag (kortversjon med 5 gruppesesjoner) og Cool Kids (standardversjonen med 10 gruppesesjoner).

Forskerne har undersøkt hvordan kompetanse, etterlevelse og tiltaksintegritet i to skolebaserte intervensjoner basert på kognitiv atferdsterapi kan predikere utfall. Tre forskningsspørsmål ble undersøkt: (a) varierer etterlevelse og kompetanse om tiltaket ble gitt i kortversjon og standardlengde), (b) forutsier etterlevelse og kompetanse reduksjon i angstsymptomer etter intervensjon og ved 1-års oppfølging? og (c) skiller kortversjonen og standardversjonen av intervensjonene seg i prediksjon av utfall etter etterlevelse og kompetanse?

Etterlevelse og kompetanse var god i begge tiltakene, men noe høyere i kortversjonen enn i standardversjonen. Verken etterlevelse eller kompetanse kunne forutsi kliniske utfall på noe tidspunkt. Høyere grad av etterlevelse og kompetanse i kortversjonen av intervensjonene antyder at det kan være lettere å oppnå tiltaksintegritet i kortere og mer intensive versjoner av intervensjonen for nye skoler som skal starte med denne type tiltak. Dette kan også føre til at denne typen tiltak blir mer tilgjengelig for målgruppen, da det er lavere terskel for å iverksette kortversjonen av intervensjonen.

Husabø, E., Haugland, B.S.M., McLeod, B.D., Baste, V., Håland, Å.T., Bjåstad, J.F., Hoffart, A., Raknes, S., Fjermestad, K.W., Rapee, R.M., Ogden, T., Wergeland, G.J.H. (2021). Treatment Fidelity in Brief Versus Standard-Length School-Based Interventions for Youth with Anxiety. School mental health. DOI: 10.1007/s12310-021-09458-2

Pandemirelaterte stress-symptomer hos tenåringsforeldre

I denne studien har forskere undersøkte pandemirelaterte stress-symptomer under den første COVID-19-nedstengningen våren 2020 blant foreldre til ungdom som var 11 til 13 år gamle.

I tillegg så forskerne også på hvorvidt foreldrenes stress-symptomer hadde sammenheng med familiesituasjon og familieaktiviteter under nedstengningen. Til sammen 147 par rapporterte om sine egne traumerelaterte stress-symptomer etter utbruddet av pandemien.

Blant respondentene hadde 9,5 % av mødrene og 10,2 % av fedrene skåre over cutoff på skalaen som målte stress-symptomer, en ikke-signifikant kjønnsforskjell. Resultatene på skalaen var ikke assosiert med familiesituasjon og familiens aktiviteter.  

Familieaktiviteter under nedstengningen så ikke ut til å ha påvirket nivåene av pandemirelaterte stress-symptomer. Mens opplevelsen av COVID-19-pandemien utgjør en stressfaktor for de fleste, er det usannsynlig at det er et kriterium for store stress-symptomer for andre enn direkte berørte familier.

Idsøe, T., Dyregrov, A., Janson, H. & Nærde, A. (2021). Pandemic-Related Stress Symptoms Among Norwegian Parents of Adolescents in Grades 6 to 8. Frontiers in Psychiatry. 2021, 12, 701782. 10.3389/fpsyt.2021.701782

Tiltaksintegritet og brukerfornøydhet i et depresjonsmestringskurs for ungdom (DU)

Intervensjonen «DU - Mestringskurs for ungdom» er basert på kognitiv atferdsterapi og retter seg mot ungdom med mild til moderat depresjon. Intervensjonen har blitt evaluert gjennom en randomisert kontrollstudie, der resultatene viste en liten til middels nedgang i depressive symptomer for mottakerne av kurset sammenlignet med kontrollgruppen. Denne nye studien er en del av den samme evalueringen, og skal bidra til å få bredere forståelse av faktorer i implementering og utføring av intervensjonen som har betydning for effekten av tiltaket.

For å undersøke dette har forskerne i denne studien sett nærmere på fem ulike faktorer, nemlig a) forskningsdesign, b) hvordan opplæring av personellet som skal utføre intervensjonen er gjennomført, c) hvordan intervensjonen har blitt gjennomført i ulike miljøer, og om den er gjort i tråd med kursmanualen d) hvordan mottakerne av intervensjonen forstår innholdet i intervensjonen, og e) om mottakerne av intervensjonen evner å benytte seg av det de lærer i løpet av intervensjonen til sin egen hverdag. I tillegg har forskerne her også undersøkt hvor fornøyd ungdommene er etter å ha mottatt intervensjonen.

Ved å sammenstille innsamlede data fra elektroniske spørreskjemaer fant forskerne at intervensjonen «DU - Mestringskurs for ungdom» i høy grad ble levert til ungdommene slik den var tiltenkt, og ifølge manualen. Resultatene viste til sammen en skåre på 71 % på sjekklisten, som noe høyere enn gjennomsnittet i denne type undersøkelser, og tett opp til 80 %, som betegner intervensjoner med høy grad av etterlevelse (fidelitet).Ungdommene som har deltatt på kurset har også vurdert egen opplevelse og nytte av å delta, og de samlede tilbakemeldingene ga tilsammen uttrykk for høy grad av fornøydhet med kurset.

Funnene fra denne studien er viktige for å belyse hvor godt intervensjonen har vært implementert, og på den måten bidra til et mer pålitelig bilde av effekten av intervensjonen. Den tilfører også viktig kunnskap om faktorer i implementeringsprosessen som kan bidra til utvikling og optimalisering av intervensjonen videre.

Keles, S., Bringedal, G., & Idsøe, T. (2021). Assessing Fidelity to and Satisfaction with the “Adolescent Coping with Depression Course” (ACDC) Intervention in a Randomized Controlled Trial. Journal of Rational-Emotive & Cognitive-Behaviour Therapy. https://doi.org/10.1007/s10942-021-00427-x

Tidlige problemer i skoleløpet for barn som mottar hjelp fra barnevernet

Barn i barnevernet har høyere risiko for å bli marginalisert når de vokser opp til å bli unge voksne. En viktig beskyttelsesfaktor mot senere marginalisering er mestring i skolen. Dessverre viser studier at barn som mottar støtte fra barnevernet gjør det dårligere på skolen. Mottakere av hjemmebasert støtte er den største gruppen barn som mottar hjelp fra barnevernet, og kunnskap om hvorvidt denne gruppen barn sliter tidlig i utdanningsløpet er viktig for å vite når intervensjoner bør iverksettes.

I denne studien har forskerne undersøkt matte- og leseferdigheter hos barn i grunnskolen (5-13 år) i et utvalg på 104 familier som mottok hjemmebasert støtte fra barnevernet. Matte- og leseprøver ble gitt til barna. I tillegg har barna, en av barnas foreldre og barnas lærer fylt ut et spørreskjema, inkludert spørsmål om barnets psykiske helse og sosiale ferdigheter.

Resultatene viste at barna i gjennomsnitt skåret lavt på matteprøven og på leseprøven. Under halvparten av barna som var hadde problemer på skolen mottok hjelp fra pedagogisk psykologisk tjeneste. Analyser viste at foreldrenes inntekt var assosiert med barnas matteprestasjoner, mens foreldrenes utdanning var assosiert med barnas leseevner. Foreldres sivilstatus var negativt assosiert med barnas leseevner. Barn med høyere foreldre- og lærerrapporterte eksternaliserende vansker hadde lavere matte- og leseprestasjoner, mens det ble ikke funnet noen sammenheng med sosiale ferdigheter.

Kirkøen, B., Engell, T., Holen, S. & Amlund Hagen, K.  (2021). Early academic struggles among children with home-based support from child welfare services. Children and Youth Services Review, 131. https://doi.org/10.1016/j.childyouth.2021.106268

Læreres vurdering av kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner, sosiale ferdigheter og atferd

I denne studien har forskerne undersøkt hvorvidt det er kjønnsforskjeller i lærernes vurdering av elever i barneskolen når det gjelder skolefaglige prestasjoner, sosiale ferdigheter og atferd. Dette ble undersøkt fra fjerde til syvende klasse i en gruppe på 1023 elever fra 65 barneskoler. 

Kjønnsforskjellene i sosiale ferdigheter og eksternalisert atferd var generelt høyere enn kjønnsforskjellene
i skolefaglige prestasjoner. Mens jenter fikk høyere rangeringer i sosiale ferdigheter, ble guttene vurdert høyere på eksternalisert atferd, og kjønnsforskjellen var mye høyere enn for skolefaglige prestasjoner. I motsetning til utviklingen i skolefaglige prestasjoner, avtok både vurderingsskårene og kjønnsforskjellen over tid. Forklaringen på dette kan være at gutter i økende grad blir utsatt for et formelt press til å redusere eksternaliserende atferd og har mer uformelle forventninger til å tilpasse seg de sosiale kravene på skolen. 

Samlet sett var kjønnsforskjeller til fordel for jenter mest tydelig i lesing og i ikke-kognitive variabler som sosiale ferdigheter og eksternaliserende atferd. Vurderingene av generelle skolefaglige prestasjoner viste en mer moderat forskjell til fordel for jenter. Mens vurderinger av jenters oppførsel var ganske stabile gjennom årene, så det ut til at gutter ble bedre ved å få stadig mer positive vurderinger av oppførsel. Kjønnsforskjeller var minst tydelige i matematikk, noe som indikerer at gutter og jenter hadde en tendens til å prestere mer likt når vurderinger var basert på regneferdigheter. I tråd med data fra tidligere forskning indikerer resultatene at kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner er tilstede i de tidlige stadier av skolegang, og øker i løpet av grunnskolen. Når det gjelder stabiliteten i kjønnsgapet gjennom grunnskolen, indikerer resultatene at kjønnsforskjellene i fjerde klasse som favoriserer jenter bare øker moderat i løpet av de neste tre klassetrinnene. Kjønnsforskjellene i lærervurderinger av sosiale ferdigheter og eksternaliserende atferd har på den annen side en tendens til å avta over tid på grunn av forbedringer i gutters atferd.

Ogden, T., Olseth, A. R., Sørlie, M.-A. & Hukkelberg, S. (2021). Teacher’s Assessment of Gender Differences in School Performance, Social Skills, and Externalizing Behavior From Fourth Through Seventh Grade. Journal of Education. https://doi.org/10.1177/00220574211025071

Å bygge en god skolekultur tar tid

For at et tiltak skal virke og ha best mulig effekt må man følge opp og være tro mot den anbefalte måten å jobbe på. En ny studie har undersøkt hvilke faktorer som er viktigst for å sikre god etterlevelse og dermed effekt, av PALS-modellen over tid. Studien ser på både strukturelle, kulturelle og undervisningsrelaterte forhold for å se hva som betyr mest for å «holde trykket oppe» over tid. Vi snakker da om tiden etter at modellen er innført, når opplæring og ekstern oppfølging trappes betraktelig ned.

Over 300 ulike faktorer som kan påvirke etterlevelsen over tid ble testet og analysert. Resultatene viser at det som hadde størst påvirkning var interne forhold ved skolen, særlig lærernes undervisningspraksis og hvor godt modellen var implementert og gjennomført i tidlig fase. Den mest avgjørende faktoren for at skoler opprettholder trykket i PALS-arbeidet over tid, var hvorvidt de ansatte var positive eller negative til vitenskapelig utviklede programmer fra start, og om de opplevde at modellen passet inn i deres daglige praksis. Andre viktige faktorer er hvorvidt læringsmiljøet for øvrig er preget av positive lærer-elev-relasjoner, hvor oppmerksomme elevene er i læringssituasjoner og hvor høy andel det er av elever med såkalte internaliserte problemer som angst og sosial vegring. Det siste var et noe overraskende funn, da PALS er rettet mot forebygging og reduksjon av eksternalisert problematferd som bråk og uro i klassen, slåssing og trakassering. Forklaringen kan være at skoler med mer komplekse utfordringer i utgangspunktet, også er de som tror de vil ha mest nytte av å implementere PALS.

De skolene hvor lærerne i utgangspunktet hadde liten tro på sine felles evner til å sikre alle elever gode læringsbetingelser og håndtere problematferd, utviklet seg til å bli de skolene som hadde høyest implementeringskvalitet etter fem år med PALS. I skoler med god etterlevelse over tid viste det seg også at lærerne etter hvert gjerne valgte å benytte ignorering som en måte å takle mindre alvorlig problematferd på. Det å overse problematferd ble begrunnet med at de på denne måten ville forsøke å forhindre at den utviklet seg.

Funnene fra denne studien gjør det mulig å tidlig identifisere hvilke skoler som vil trenge ekstra støtte og oppfølging under implementeringsprosessen for å kunne oppnå tilstrekkelig etterlevelse av metoden og effekter av PALS over tid.

Sørlie, M.-A. (2021). Structural, cultural and instructional predictors essential to sustained implementation fidelity in schools: The School-Wide Positive Behavior Support Model (SWPBS). International Journal of Educational Research Open. Volumes 2–2, 2021, 100082. https://doi.org/10.1016/j.ijedro.2021.100082
 

Bidrag til håndbok om familieterapi

Familien ivaretar menneskers grunnleggende behov for kjærlighet, trygghet, tilhørighet, omsorg og personlig og sosial utvikling. Familierelasjonene er ofte avgjørende for hvordan vi fungerer i hverdagen, og dermed er de også sårbare. Noen ganger kan relasjonene i familien bli så utfordrende at vi opplever at livet blir vanskelig. Da kan familieterapi være til hjelp. Håndbok i familieterapi består av 32 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon, mens del 2 presenterer en rekke ulike familieterapeutiske tilnærminger og foreldrestyrkende programmer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boken vil være til nytte i både utdanning og terapeutisk arbeid.

I boken har fagpersoner fra NUBU bidratt med kapitler om henholdsvis Funksjonell familieterapi (FFT) og om kognitiv atferdsterapi ved atferdsforstyrrelser hos ungdom.

Thøgersen, D. M., Brunstad, A. L., & Christensen, B. (2021). Funksjonell Familieterapi. I L. Lorås og O. Ness (red). Håndbok i parterapi og Håndbok i familieterapi. Fagbokforlaget: Bergen. https://www.fagbokforlaget.no/Håndbok-i-familieterapi/I9788245027907

Thøgersen, D. M., Lønnum, K., Tollefsen, N. & Christensen, B. (2021). Kognitiv atferdsterapi ved atferdsforstyrrelser hos ungdom. I K. Martinsen og R. Hagen. (red.) Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling av barn og unge. Gyldendal: Oslo. https://www.fagbokforlaget.no/Håndbok-i-familieterapi/I9788245027907