Bråk og uro i skolen er et evig aktuelt tema. Ofte kan en få inntrykk av at elevenes oppførsel har endret seg til det verre. Men det finnes lite forskning som kan støtte den type sammenlikninger over tid.
En ny sammenliknende studie ved Atferdssenteret tar imidlertid for seg to skoleundersøkelser, utført med ti års mellomrom. Funnene publiseres i mainummet av Norsk Pedagogisk Tidsskrift, i en fagartikkel signert Mari-Anne Sørlie, forsker ved Atferdssenteret, og Terje Ogden, senterets forskningsdirektør.
Alvorlig – og mindre alvorlig problematferd
Den første undersøkelsen (1998) omfattet 2 876 lærere – hele ti prosent av alle grunnskoler i Norge − og den andre (2008) 1 734 lærere på barne- og mellomtrinnet. Funnene hviler på disse lærernes egne observasjoner, gjengitt på spørreskjema. Faktoranalyser tilsa et skille mellom Alvorlig problematferd og Mindre alvorlig problematferd.
Så hvor går grensen?
I Atferdssenterets undersøkelser er mindre alvorlig problematferd elever som bråker, som avbryter og forstyrrer undervisningen, som distraherer medelever, som forlater plassen sin, eller som inntar en passiv rolle. Mens alvorlig problematferd dreier seg om norm- og regelbrudd, alvorlige konflikter, fysiske konfrontasjoner, mobbing, stjeling og hærverk.
De viktigste funnene
Sammenlikninger fra de to undersøkelsene vitner om en positiv utvikling over 10-års perioden. Selv om den gjennomsnittlige forekomsten av problematferd var omtrent den samme, fant forskerne at:
- Andelen av daglige innslag av problematferd var betydelig lavere i 2008 enn i 1998. For noen former for problematferd var omfanget nesten halvert!
- Denne positive reduksjonen gjaldt på hele skolen, både i og utenfor klasserommene.
- Den positive utviklingen gjaldt både for alvorlig problematferd og for mindre alvorlig problematferd.
Hva sier elevene selv?
I fagartikkelen har forfatterne også referanser til annen forskning, både OECDs internasjonale PISA-undersøkelser og den årlige norske Elevundersøkelsen, som begge bygger på elevenes rapporteringer, og som også viser stabile og høye tall over en 10-års periode. Rundt førti prosent av elevene rapporterer om «bråk og uro» i de fleste eller i alle timene (i fag som norsk og matematikk).
Hvorfor så lite forskning?
Tross all oppmerksomheten omkring uro i den norske skolen, er det lite forskning som viser omfanget. Én forklaring kan skyldes usikkerhet om hvor grensen skal trekkes mellom bråk og uro fra aktive og engasjerte elever, og kaostilstander, som gjør det vanskelig for lærere å undervise og for elever å lære.
Lærernes forventninger – og toleransegrenser – kan variere over tid, noe som kan gjøre målinger og sammenlikninger vanskelig.
Mangelen på forskning kan også skyldes at mange foretrekker å forske på temaer som elevmotivasjon, selvoppfatning og trivsel, framfor å studere problematferd og disiplinproblemer i skolen.
Finnes det løsninger?
Skolen sliter altså stadig med problematferd.
− Til tross for en positiv utviklingstendens i daglig forekomst av problematferd i norske skoler, viser studien vår at det fortsatt er mange skoler og elever som sliter med mye problematferd, og mye tyder på at en mer systematisk innsats må til for å forebygge og redusere omfanget − både på skolens fellesområder og i det enkelte klasserom, sier Mari-Anne Sørlie.
En studie fra 2011 viste at skoleomfattende, universelle programmer ga positive resultater, og at de mest vellykkede både var godt utformet, med basis i forskning, og grundig iverksatt.
En annen oversikt konkluderte med at en god forskningsbasert modell for god psykisk helse og positiv atferd i skolen hadde disse kjennetegnene:
- Positiv atferdsstøtte til alle elever
- En skoleomfattende tilnærming og implementering
- Ferdighetsbaserte og kompetanseutviklende tiltak
- Tiltak som var differensiert og tilpasset elevenes forutsetninger og behov
- Kompetanseutviklende og psykisk helsefremmende tiltak som ble integrert i undervisningen heller enn å bli behandlet som et eget tema.
