Formålet med utviklingsprosjektet er å inkludere nye brukergrupper i et nytt foreldreveiledningstiltak kalt Støtte til mestring. I første omgang gjelder dette barn som viser begynnende psykiske vansker i form av symptomer på engstelse og tristhet (angst og depresjon), og familier som viser utfordringer i omsorgssituasjonen. Dette forsknings- og utviklingsarbeidet er et samutviklingsprosjekt mellom syv kommuner, forskningsavdeling og utviklingsavdeling barn ved NUBU. Hensikten er å drive forskningsbasert utvikling av et nytt effektivt tiltak som kan nå en bred målgruppe i norske kommuner og samtidig sikre at tiltaket harmonerer med brukernes og kommunenes behov for hjelpetiltak.
Bakgrunn
Utviklingsprosjektet tar utgangspunkt i erfaringer vi har ved NUBU etter mange år med forskning på og implementering av PMTO og TIBIR i Norge. Det handler om å tilrettelegge bedre for mestring, det vil si å øve på det som er vanskelig, og å jobbe med konkrete ferdigheter. Målet er å fremme positiv utvikling hos barn gjennom å fremme mestring av ferdigheter barnet trenger i sin hverdag.
Endringsmodellen som ligger til grunn i dette utviklingsarbeidet har tatt utgangspunkt i grunnteorien i PMTO, et anerkjent behandlingsprogram for familier hvor det er utfordringer i foreldrerollen og/eller barnet viser atferdsvansker. Den såkalte SIL-modellen (social interaction learning model) framhever mønstre i samhandling mellom foreldre og barn, med fokus på atferdsvansker og tilknytningsrelasjoner mellom foreldre og barn. SIL-modellen har imidlertid barn med eksternaliserte symptomer (atferdsvansker) som sin målgruppe. For å utvide modellen slik at den i større grad også kan fange opp barn med internaliserte vansker (angst, depresjon, de stille barna) har forskerne og klinikerne som la rammene for modellen Støtte til mestring også hentet inspirasjon fra kognitiv atferdsterapi, emosjonsregulering og teorien om uhensiktsmessig familietilpasning (family accomodation; Lebowitz et al., 2016; Weisz & Kazdin, 2010).
Modellen er inspirert av en transdiagnostisk1 tankegang der man retter seg mot et mangfold av symptomuttrykk i én og samme forebyggende intervensjon. Siden psykiske lidelser oftest har mye tilfelles, rettes intervensjonene mot disse fellestrekkene. Dette kan bidra til en løsning på problemet med at én intervensjon kun retter seg mot ett problemområde, når det vanligste er at symptombildet er sammensatt og komplekst. Innen forskning på p-faktorer og transdiagnostisk teori finner man både retningen som fokuserer på felles underliggende mekanismer assosiert med flere symptomuttrykk (core dysfunction) og de som retter seg mot å behandle mange ulike symptomuttrykk med felles terapeutiske prinsipper (modulbasert tilnærming; Marchette & Weisz, 2017; Sauer-Zavala et al., 2017).
Utviklingsprosjektet Støtte til mestring inneholder både komponenter fra begge disse retningene, der noen komponenter retter seg mot alle målgrupper og noen komponenter kan varieres og tilpasses i forhold til den enkelte familie og barns behov. Modellen er dermed mindre kompleks og mer fleksibel, og retter seg mot generelle forhold så vel som de ulike spesifikke forhold i den enkelte familie. Målet er å skreddersy innholdet i Støtte til mestring etter familiens behov.
Metode
I forskningsdesignet benytter vi innovative forskningsdesign hvor vi følger rådgiverne og familiene svært tett med ukentlige datainnsamlinger. Vi samler inn kvantitative data, kvalitative data og biomarkører. Familier, rådgivere i kommunen og deres ledere er respondenter. Hensikten er å finne ut hva som virker eller ikke virker for familiene og hva ansatte/ledere i kommunen anser som mest relevant i det forebyggende endringsarbeidet. Neste steg er så å justere innholdet i tiltaket basert på respondentenes tilbakemelding.
Samarbeidspartnere
Foruten de syv kommunene som er del av utviklingsprosjektet samarbeider NUBU med flere fagmiljøer. På bakgrunn av det forskningen har avdekket om sammenhengen mellom uheldige faktorer i omsorgsmiljøet og nivå av stresshormonet kortisol (Shonkoff & Fisher, 2013; Shonkoff et al., 2012), vil forskerne også måle kortisolnivå hos familiene som deltar. Dette gjøres i et samarbeid med NORMENT ved Universitetet i Oslo, og kan bidra til å belyse stressnivå og prosesser hos foreldre og barn. I tillegg pågår et samarbeid med University of Oregon og Harvard University, sammen RBUP Øst og Sør.
Kontaktpersoner
Prosjektkoordinator: Line Ragna Aakre Karlsson, l.r.a.karlsson@nubu.no
Prosjektleder: Truls Tømmerås, trulstom@nubu.no
For henvendelser angående personvern kan du ta kontakt på: personvern@nubu.no
