I en artikkel publisert i Behavioral Sciences and the Law har forskerne tatt utgangspunkt i teorier om ulike typer aggresjon, og deretter undersøkt om man kan måle slike ulike former ved hjelp av et spørreskjema.
I tidligere forskning har man gjerne skilt mellom to typer aggresjon, der den ene formen kan beskrives som impulsiv og preget av sinne («defensiv aggresjon»), og den andre som målrettet og følelseskald («offensiv aggresjon»). På bakgrunn av inkonsistente resultater i nyere forskning stiller forfatterne av artikkelen spørsmål ved om den offensive aggresjonen alltid er målrettet og kalkulert og om den defensive aggresjonen alltid er impulsiv og relatert til svak regulering av egne følelser.
Ikke bare to, men fire former for aggresjon
Antakelsen var at aggresjon kan være preget av sinne og samtidig være relativt kontrollert («en hevngjerrig form»), og at den kan være offensiv og samtidig relativt impulsstyrt («en spenningssøkende form»). Stemmer denne antakelsen, burde en kunne skille mellom fire ulike former for aggresjon; spenningssøkende, hevngjerrig, målrettet og eksplosiv.
I denne studien har forskerne, deriblant Atferdssenterets Gunnar Bjørnebekk, tatt for seg et nyutviklet spørreskjema, som nettopp er ment å fange opp disse fire formene for aggresjon. For å vite at de faktisk måler det de ønsker å måle, undersøkte de også om det var forskjell i svarene til to ulike grupper av ungdom med forventet forskjell i aggresjonsnivå. Deltakerne i undersøkelsen var én gruppe med 101 ungdommer med alvorlige atferdsvansker og én gruppe med 101 sammenlignbare ungdommer uten atferdsvansker.
Målbart på en pålitelig måte
Resultatene tyder på at de fire formene for aggresjon lar seg måle på en pålitelig måte med dette spørreskjemaet, samt at det er mulig å skille mellom dem. Videre fant forskerne at ungdommene med alvorlige atferdsproblemer hadde høyere skårer på alle formene for aggresjon enn sammenligningsgruppen. Endelig viste resultatene forventede mønstre av samsvar mellom ulike former for aggresjon og motivasjon.
Hensikten med denne studien var først og fremst å undersøke om man har gode mål på det man ønsker å studere, i dette tilfellet aggresjon, og om målene reflekterer den underliggende teorien. Kunnskapen man får fra denne typen forskning er svært viktig – både når det gjelder teoriutvikling og videre anvendelse i forskning og klinisk praksis.
