Dette viser en studie fra Atferdssenteret. Studien omfatter 21 terapeuters behandling av 41 ungdommer og deres familier.
Ungdom med alvorlige atferdsproblemer, og som i tillegg røyker hasj, er i spesiell risiko for å utvikle mer alvorlige rusproblemer. For å hjelpe denne gruppen har det blitt utviklet en tilleggskomponent til MST. Komponenten består av to deler; hyppige kontroller av narkotikabruk hvor avholdenhet belønnes og bruk medfører negative konsekvenser, i tillegg til en del som er basert på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og har til hensikt å gi ungdommene redskaper for ikke å ruse seg.
Bedre med intensivert oppfølging?
Denne studien undersøker hvorvidt tett oppfølgning bidrar til at terapeutene klarer å gjennomføre MST med denne tilleggskomponenten. Alle MST-terapeuter som inngikk i studien fikk vanlig MST-veiledning. I tillegg fikk en gruppe spesialisert og intensiv oppfølgning i tilleggskomponenten som en del av den generelle veiledningen. Resultatene viser at intensivert oppfølgning kun hadde effekt på gjennomføring av den delen som går på kognitive atferdsteknikker.
Mer spesifikt vil det si at terapeutene som fikk spesialveiledning klarte å gjennomføre begge delkomponentene, mens terapeutene som ikke hadde fått spesialveiledning kun klarte å gjennomføre den komponenten som omhandlet narkotesting med konsekvenser. Tilsvarende studier har tidligere blitt gjennomført i USA med liknende resultater.
Terapeutene klarer seg fint – også uten intensivert veiledning
Det var imidlertid kun den delen som gikk på testing og konsekvenser som hadde noe å si for ungdommenes faktiske narkotikabruk. Ettersom den intensiverte veiledningen kun hadde effekt på terapeutenes gjennomføring av kognitive atferdsteknikker, kan man ikke fra disse resultatene konkludere med at intensivert veiledning har en effekt på ungdoms narkotikabruk. Den gode nyheten er at terapeutene ser ut til å være i stand til å gjennomføre de virksomme tilleggskomponentene uten en intensiv kvalitetssikring ut over den som allerede inngår i MST.
