Tiltaket er basert på prinsippet om at barns atferd er et resultat av både bakgrunn, egenskaper og omgivelser. Med PALS blir skolepersonalet selv utøvere av tiltaket etter systematisk opplæring.
Lærerne rapporterte om mindre problematferd
Programmet ble prøvd ut i fire barneskoler på Østlandet og fire naboskoler utgjorde en sammenlikningsgruppe. Totalt 735 elever i 3.–5. klasse og 82 lærere og annen personale besvarte spørreskjemaer ved program start og igjen drøyt 1½ år senere.
Problematferd målt ved lærerrapporter ble redusert i programskolene, men ikke i sammenlikningsskolene. Endringen gjaldt både antall tilfeller av problematferd i skolemiljøet og i klasserommet, og antallet elever med utfordrende atferd per klasse.
Forventninger om mestring
Forventningene hos personalet om å kunne påvirke elevenes atferd ble endret positivt i PALS-skolene i løpet av de to årene. Den økte forventningen om å mestre utfordringene i skolehverdagen viste seg videre å være knyttet til reduksjon av problematferd både i klasserom og på skolens fellesområde. Et interessant funn i studien er at innvandrerelevers sosiale kompetanse var betraktelig hevet i PALS-skolene, sammenliknet med i sammenligningsskolene.
Klasseromsklimaet ble beskrevet som mer negativt i begge gruppene etter to år, men den negative endringen var mindre i PALS-skolene.
Skoler som gjennomførte programmet bedre viste bedre resultater.
Gode resultater også i USA
Metoden har tidligere blitt prøvd ut i USA med gode resultater, og den norske studien viser dermed også at kunnskapsbaserte skoletiltak utformet i andre land lar seg overføre og tilpasse til norske skoler. Studien er en forundersøkelse. Selv om resultatene er lovende, må det tas forbehold om at de deltakende skolene ikke ble tilfeldig utvalgt/fordelt. I forskning som nå pågår vil virkningen av enkeltkomponentene undersøkes nærmere.
