logo

Søk

Ungdom utenfor rekkevidde

Helsetjenester når i liten grad ut til ungdom med psykiske plager. Hvorfor er det slik? Og hva kan vi gjøre med det? Forskere fra NUBU reflekterer rundt dette i en ny artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.
I Norge jobber helsevesenet etter en såkalt "reaktiv" modell for hjelpsøking, der den som søker hjelp selv må erkjenne å ha et problem og deretter søke hjelp. I tillegg viser internasjonal forskning om hjelpsøking at bare et mindretall av ungdom med vansker oppsøker hjelp, noe som også bekreftes også i norske studier. 

Depresjonsmestring for ungdom

I 2015 startet NUBU en evalueringsstudie av det gruppebaserte kurstilbudet Depresjonsmestring for ungdom (DU) med midler fra Norges forskningsråd og programmet Forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT). Studiens formål var, i tillegg til å se på endring i depressive symptomer hos ungdommene, å undersøke om DU-tiltaket kunne redusere frafall i videregående utdanning. I denne nylig publiserte artikkelen deler NUBU-forskerne sine egne erfaringer med, og refleksjoner rundt det å rekruttere ungdommer til kurstilbudet. 

Utfordrende rekruttering 

Til tross for et omfattende informasjonsarbeid for å gjøre kurset kjent blant ungdommene ved utvalgte videregående skoler, viste det seg svært vanskelig å få tak i ungdommene i målgruppen. Særlig rapporterte både kursledere og andre ansatte ved skolene om en opplevelse av stigma knyttet til depresjon, og at det opprinnelige kursnavnet Depresjonsmestring for ungdom hadde en demotiverende effekt.

Videre rapporterte kurslederne om både tidspress og ressursproblemer knyttet til rekrutteringen. Det viste seg også problematisk å rekruttere uten at man hadde etablert en tillitsfull relasjon til ungdommen, noe som medførte at man ofte måtte gå via lærere eller andre som kjente elevene godt. I tillegg fortalte de om utfordringer med manglende forankring i skoleledelsen eller praktiske problemer knyttet til tilgjengelighet. Hovedbudskapet fra kurslederne var at dette arbeidet tok lang tid, og ofte krevde en del praktisk tilrettelegging som det ikke fantes ressurser til å gjennomføre. 

Hva skal til?

De som lyktes med rekrutteringen framhevet betydningen av å allerede ha en relasjon til ungdommen i utgangspunktet, samt å ha et godt samarbeid med andre aktører som helsesøstre, lærere eller foreldre. NUBU-forsker Thormod IdsøeDe anbefalte også å unngå depresjonsbegrepet i markedsføring av tiltaket. Kurset har i ettertid endret navn til Mestringskurs for ungdom, noe som kan bidra til å redusere opplevelsen av stigmatisering.

NUBU-forskerne tror i tillegg at en screening eller systematiske kartleggingsstudier ved skoler, der alle elever svarer på spørsmål om psykiske og psykososiale helsebelastninger, kan være et godt utgangspunkt for å tilby lavterskeltilbud. De påpeker også at det trengs et bedre samarbeid rundt ungdom i målgruppa.

- Når de som trenger det, ikke kommer til psykologen, må psykologen komme til dem. Jeg ønsker meg et tettere samarbeid mellom skole og psykolog, mellom PP-tjenesten og skolene, kommenterer Thormod Idsøe, seniorforsker ved NUBU og prosjektleder for DU-studien.
 

Innholdet i denne saken er hentet fra artikkelen Utenfor rekkevidde.
Les hele artikkelen i Tidsskrift for Norsk psykologforening:

Idsøe, T., Keles, S., Bringedal, G., Børve, T., & Ogden, T. (2018). Utenfor rekkevidde. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 55, nummer 12, 2018.

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Meld deg på vårt nyhetsbrev

Våre nettsteder

www.swis.no
www.pmto.no
www.barnssosialeutvikling.no

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2020 | Personvern